Kategorier
Samfunn Samfunnet Selvfølelse Singelliv Søken etter kjæreste

Er du singel, uten barn, og har noen kilo for mye? Stakkars deg!

Jeg er singel og jeg har noen kilo for mye, men jeg har heldigvis et barn. Tenkt hvis jeg ikke hadde hatt barn. Da hadde jeg vært barnløs, singel og feit. Helt forferdelig. 😂Det er i alle fall det media legger opp til at du skal tenke om deg selv. 🙈Hvis ikke så hadde de vel ikke laget alle artiklene om hvordan du kan bli slank, få kjæreste og bli gravid. Nå er det i tillegg blitt lov å få barn via inseminasjon. Yey! Livet blir endelig bedre for noen. Men kanskje ikke for alle? 🤔

Jeg kjenner haugevis av kvinner som er lykkelige både som barnløse og single. Hvordan er det mulig? Later de bare som? For å følge samfunnet og mennesker generelt må man både være gift og mamma for å være lykkelig på ekte.

Vi har kommet litt lengre – heldigvis!

Heldigvis bugner ikke lenger media av artikler med tittel: «Slik blir du frisk fra homosykdommen» eller «Slik blir du mer lik den ariske rasen.» Men det er fortsatt artikler om hvordan du blir slankere, mer trent, kan få barn eller slippe å være singel.

Og jeg kjenner at det har toppet seg for meg. Det har blitt nok. Jeg er dritt lei. 😏

Det er kanskje rart at ei som jobber som datingrådgiver og matchmaker er lei av guider om hvordan single kan finne seg en flott kjæreste.

Jeg elsker jo at single finner en flott kjæreste hvis det er det de ønsker seg. Det er ingenting som gir meg mer tilfredstillelse enn å sette to flotte kjærlighetssøkende opp på en date med hverandre, godt viten om at de to vil kunne få en langvarig og fin relasjon.

For meg handler dette innlegget om stigmatiseringen av enkelte grupper av mennesker og livssituasjoner man velger. Det virker som om det fortsatt er et ønske om at vi alle skal puttes inn i små båser som samfunnet mener det er best for oss å være.

Jeg synes selvfølgelig det er flott at de som ønsker å finne en kjæreste kan finne informasjon om hvordan finne den kjæreste, men jeg synes også det bør være artikler som skal fortelle mennesker hvordan de kan finne lykken og roen som single.

I går skrev jeg en artikkel på bedriftsiden min angående den stigmatiseringen jeg mener single opplever fordi de er single. Det er viktig for meg å få frem at for meg handler det ikke om at alle bør ha en kjæreste, men at alle bør gjøre det de kan for å finne lykken i seg selv.

Jeg bestemte meg selv for å være singel i 2020. Det var et bevisst valgt jeg tok, fordi jeg innså hvor mye energi og tid det innebærer for meg å være i en relasjon. Det handler ikke om at det var en vanskelig relasjon jeg var i, det handler om at det å være i en relasjon krever noe av en uansett. Man binder seg til å ta hensyn til et annet menneske. Det var en prioritering jeg ikke ønsket å gjøre nå.

Jeg trives med å date og kose meg. Jeg trives med det å være singel men samtidig flørte og kanskje tilbringe litt tid med en person jeg liker å henge med og tilbringe tid med. Men jeg ønsker ikke å binde meg til noen nå. Jeg har satt karrieren min og kundene mine som min første prioritert dette året og det er viktig for meg akkurat nå.

Det handler ikke bare om de single, men om veldig mange andre.

Det er mange måter å leve livet på, og dermed på tide å slutte å fortelle folk hvordan de skal leve. Det må bli flere artikler om livet som barnløs med positivitet i fokus, det må bli flere artikler om hvordan skaffe de gode avtalene når man skal leie leilighet, og ikke bare hvordan vinne budrunden når man skal kjøpe bolig.

Det er veldig mange mennesker som ikke finner positive ting å lese i mediene, og som hele tiden blir påminnet om hvor annerledes de er. Det er fint å si at annerledes er bra, men hvorfor er det da kun artikler som henvender seg til det vi anser som det normale?

Vi lever i et samfunn hvor vi heldigvis kan få bestemme over hva vi vil med vårt eget liv.

Hvor vi kan velge å være i en relasjon med noen, eller ikke. Hvor vi kan velge å spise kjøtt eller plantebassert. Hvor vi kan velge å gjøre det vi selv synes fungerer best for oss, og få hjelp til å lykkes med det vi ikke lykkes til på egenhånd.

Media må begynne å lage bedre artikler som er nyttige uten å samtidig være stigmatiserende og mennesker som ønsker å hjelpe bør sitte fint på plassen sin å vente på at noen ber dem om hjelp.

Vi andre må slutte å prakke på andre våre meninger og våre sannheter som de eneste rette. Om du har funnet lykken ved å spise plantebassert mat så er det helt supert for deg. Men du kan ikke mene at jeg vil bli lykkeligere ved å gjøre det samme som deg. Jeg blir fortsatt lykkelig av en god biff med en dyp krydret rødvin til.

Jeg har fortsatt troa. Jeg har det.

Jeg tror vi vil få en bedre verden, ett steg av gangen. Hvor vi forstår at hver og en av oss er verdt like mye, UANSETT og ikke på tross av.

Hva tenker du? Er det mulig? 💕

Kategorier
Singelliv Søken etter kjæreste

Hvorfor skal han ikke få ønske seg en yngre dame, når han faktisk kan få det?

Pål er en kjekk mann på 62 år. Han jobber som overlege, tar godt vare på seg selv, har et bra liv og han søker etter en kjæreste. Han kontaktet meg for å se om noen av mine kvinner kunne passe til han. Men han hadde et krav. Et krav han nesten ikke turte å si høyt fordi han hadde fått så mye pes for det tidligere. Men det var et krav han ikke vil vike fra. Han vil ha en dame som er 15 år yngre. Han kunne strekke seg til 50, men 47 var egentlig limiten hans. Og jeg synes det er helt greit. Her skal jeg fortelle hvorfor.

Hvis du kan få det, selvfølgelig skal du gå for det!

For 10 år siden når jeg startet å studere hvem som passet sammen, synes jeg single hadde for høye krav. Jeg tenkte også at menn som ville ha yngre kvinner søkte bekreftelse og forlengelse av følelsen av å være viril og attraktiv.

I dag har jeg en helt annen oppfatning. Fordi jeg velger å bruke tid på å lytte og forstå de jeg snakket med. Jeg tror også at det er grunnen til at resultatene mine som matchmaker skyter til vers.

Jeg ser menneske slik menneske er og de behovene hvert individ har for å være lykkelig. Det er ikke min oppgave som matchmaker å endre mine kunder for å finne noen som passer til dem, men å lete og finne de som innehar det kundene mine ser etter.

Nå har jeg ingen kvinnelige kunder som passer til «Pål» for øyeblikket, men det betyr ikke at han ikke vil finne det han ser etter. Enten ved at han leter selv eller ved at jeg får inn en kvinne på 45-47 som ser verdien av alt det Pål har å tilby. På tross av at han er mye eldre enn henne.

Jeg tror mange single i dag kunne hatt godt av å legge vekk det de tenker og tror om andre, og ikke dømme så mye med automatikk. Heller akseptere at vi alle er forskjellige og ha fokus på det man selv trenger for å være lykkelig i en relasjon.

Irriterer du deg over hva andre ønsker? Du er ikke alene.

Du er definitivt ikke alene hvis du irriterer deg over hva andre søker. Du er heller ikke alene om å synes at mange har for høye tanker om seg selv. Men fakta er at de som har konkretisert sine ønsker og går etter det de vil ha også blir lykkeligere.

De tar ikke til takke med. De plukker ikke ut noen av mengden i desperasjon etter å finne noen som er bra nok slik at de kan få seg en kjæreste eller livspartner. De bruker heller kanskje litt tid på å bli en bedre versjon av seg selv og dermed mer attraktiv til de som de ikke enda har klart å komme i kontakt med.

Alt her i livet handler om innsats. Gjør man en innsats så vil man få resultater. Velger man å håpe på at verden skal bli mer retferdig og ting skal løse seg av seg selv, så kan man vente veldig lenge.

Hva velger du? Irritere deg over hva andre ønsker, eller være din egen lykkesmed?

Kategorier
Samfunnet Selvfølelse Singelliv

Når terapauter jobber for å gi klienten gode følelser fremfor gode løsninger.

I Dagbladet denne uken kunne vi lese om stakkars Karsten som er ufrivillig singel og har søkt råd hos en ganske typisk norsk terapaut (hvis du spør meg) Problemet er i mine øyne ikke at Karsten har søkt råd. Det er heller ikke kvinnene som tilsynelatende ikke vil gi Karsten en sjanse fordi han er under 180 høy. Problemet er i mine øyne Susanne, en typisk norsk terapaut som har fokus på å bedre klientens følelser kontra å finne en løsning på problemet.

La meg klappe deg litt på hodet så blir alt så mye bedre. Eller blir det det?

Klapping på hodet er et velkjent fenomen. Det er litt som å gi pasienter med fysisk smerte smertestillende og så sende de hjem igjen.

Og ja, det provoserer meg. Det provoserer meg stort. På samme måte som det provoserer meg at media bruker parterapauter og sexologer til å gi datingråd. Men det er annen bloggpost, og ikke det jeg skal ha fokus på i denne.

Klappingen på hodet er provoserende for meg, fordi jeg ser den negative effekten av den daglig. Single som benytter meg som også benytter psykologer opplever jeg at oftere opprettholder offerollen enn de som snakker med meg og bare meg.

Selvfølgelig er det en tid for alt. For å stabilisere sine følelsespektre, føle seg verdsatt og lyttet til og bli motivert til endring, kan man ha behov for flere forskjellige mennesker for hjelp. Men en ting er sikkert og det er at alle disse 3 elementene bør løses ved å ikke la klienten bli værende i offerollen.

Har du sett på Gift ved første blikk, har du garantert lagt merke til hvor stor avstand det ofte blir mellom parene. Hovedforankringen handler ofte om ubalanse hos en eller begge når det kommer til maskulin og feminin energi.

Det kommer helt tydelig frem som hovedårsaken til at mange single sliter i dag, og det er min erfaring også. Det har ingenting med manglende høyde eller kravstore kvinner å gjøre, men det har med manglende forståelse for generelle og individuelle behov.

Vi må lære mennesker hvordan gripe fatt i utfordringene sine.

Ingen lærer av å bli klappet på hodet. Det er en grunn til at vi ikke ønsker at ungene våre skal fortsette med smukk eller andre trøstende stimulanser fordi vi vet at det skaper en skadelig avhengighet. Å få bekreftelse fra en terapaut om at alle andre er problemet skaper den samme effekten.

Susanne snakker i artikkelen direkte til kvinnene som om deres krav og ønsker er årsaken til at stakkars Karsten ikke får seg dame.

https://www.dagbladet.no/tema/mann-under-180-slik-lykkes-du-med-dating/72378274#_=_

» Kvinner som krever høye menn søker trygghet, styrke og status. Noe er biologisk, noe er innlært. På tross av feminisme og likestillingsdebatt er kvinner fortsatt glade i å føle seg små og feminine noen ganger. Så, hvordan kan du som mann, fortsatt skape trygghet og vise styrke, hvis du ikke er over 1.8 meter?»

Denne påstanden viser at Susanne er ny i gamet. Hun har ikke sett på utviklingen over år, og har også kanskje truffet på single som har et spesifikk tankesett.

Kvinner søker etter høye menn fordi det skaper en trygghetsfølelse med automatikk i enkelte tilfeller. I andre tilfeller handler det om personlige preferanser på hva man liker utseendemessig.

Det er utrolig farlig å fortsette å putte kvinner i en bås som ditt og datt på bakgrunn av en såret manns følelser.

Susanne sier også at hun jobber sammen med Karsten om å hjelpe han skape sunne kriterier når han skal søke etter en kvinne. Dette for å passe på at han ikke blir brukt som sutteklut av kvinner, samtidig som Susanne selv er i ferd med å bli hans sutteklut.

Det Karsten bør lære om, er hva høyden KAN representere for kvinner, og hvordan han kan fremstille seg selv på en annen måte for å veie opp til det at han ikke har høyde som en av sine attraktive attributter.

Karsten bør også få klare og tydelige beskjeder om hva han må jobbe med for å kunne forstå kvinners behov bedre og dermed kunne møte de med en annen sinnstemning enn han gjør i dag.

Hverken kvinner eller menn er problemet i dagens datingsituasjon.

Individet og kunnskapen indivitet har er et problem. Våre automatiske reaksjonsmønstre skapes på bakgrunn av hva vi kan og hva vi har erfart, og det er vår jobb som terapauter eller rådgivere og gi innblikk i dette.

Å rette pekefingeren mot andre enn klienten er definitivt ikke måten å løse et problem. Problemet ligger i hver og en av oss, og det er hver og en av oss som må løse dette problemet.

For at vi skal få en god dialog med potensielle matcher, og selge oss inn på en god måte, må vi har en kunnskap i bunn vi ikke har i dag. Får man ikke den kunnskapen, men bare en bekreftelse på at det ikke er noe galt med en, så får man aldri gjennombrudd.

Mitt råd til Susanne eller Catrin Sagen eller andre typiske klappe klienten på hode terapauter er å slutte med det. Begynn å gi klienten verktøy til å skape løsninger ved å endre seg selv, kontra å bare lete videre etter noen som vil akseptere klienten som klienten er.

Det er i alle fall min tanke etter å ha hjulpet hundrevis av single få den kjæresten de ønsker seg.

Jeg tar gjerne i mot andre tanker om dette. Jeg er nok motpolen og ikke den rette for alle jeg heller, men hvis jeg velger å ha fokus på resultater er det de som velger å lytte til mine råd og ta tak i sine egne hindringer som får den langvarige relasjoner.

Karsten blir dumpet jevnlig. Ikke fordi han er noens sutteklut, men fordi han har emosjonelle hindringer i seg selv som gjør han upassende som en partner på lang sikt.

Det er ikke kvinnene som må endre seg for at Karsten skal bli likt, det er Susanne som må fikse Karsten. Jeg ønsker henne lykke til med det, eller kanskje hun skal holde seg til det hun faktisk har utdannet seg til?