Kategorier
Samfunn Samfunnet Selvfølelse Singelliv Søken etter kjæreste

Er du singel, uten barn, og har noen kilo for mye? Stakkars deg!

Jeg er singel og jeg har noen kilo for mye, men jeg har heldigvis et barn. Tenkt hvis jeg ikke hadde hatt barn. Da hadde jeg vært barnløs, singel og feit. Helt forferdelig. 😂Det er i alle fall det media legger opp til at du skal tenke om deg selv. 🙈Hvis ikke så hadde de vel ikke laget alle artiklene om hvordan du kan bli slank, få kjæreste og bli gravid. Nå er det i tillegg blitt lov å få barn via inseminasjon. Yey! Livet blir endelig bedre for noen. Men kanskje ikke for alle? 🤔

Jeg kjenner haugevis av kvinner som er lykkelige både som barnløse og single. Hvordan er det mulig? Later de bare som? For å følge samfunnet og mennesker generelt må man både være gift og mamma for å være lykkelig på ekte.

Vi har kommet litt lengre – heldigvis!

Heldigvis bugner ikke lenger media av artikler med tittel: «Slik blir du frisk fra homosykdommen» eller «Slik blir du mer lik den ariske rasen.» Men det er fortsatt artikler om hvordan du blir slankere, mer trent, kan få barn eller slippe å være singel.

Og jeg kjenner at det har toppet seg for meg. Det har blitt nok. Jeg er dritt lei. 😏

Det er kanskje rart at ei som jobber som datingrådgiver og matchmaker er lei av guider om hvordan single kan finne seg en flott kjæreste.

Jeg elsker jo at single finner en flott kjæreste hvis det er det de ønsker seg. Det er ingenting som gir meg mer tilfredstillelse enn å sette to flotte kjærlighetssøkende opp på en date med hverandre, godt viten om at de to vil kunne få en langvarig og fin relasjon.

For meg handler dette innlegget om stigmatiseringen av enkelte grupper av mennesker og livssituasjoner man velger. Det virker som om det fortsatt er et ønske om at vi alle skal puttes inn i små båser som samfunnet mener det er best for oss å være.

Jeg synes selvfølgelig det er flott at de som ønsker å finne en kjæreste kan finne informasjon om hvordan finne den kjæreste, men jeg synes også det bør være artikler som skal fortelle mennesker hvordan de kan finne lykken og roen som single.

I går skrev jeg en artikkel på bedriftsiden min angående den stigmatiseringen jeg mener single opplever fordi de er single. Det er viktig for meg å få frem at for meg handler det ikke om at alle bør ha en kjæreste, men at alle bør gjøre det de kan for å finne lykken i seg selv.

Jeg bestemte meg selv for å være singel i 2020. Det var et bevisst valgt jeg tok, fordi jeg innså hvor mye energi og tid det innebærer for meg å være i en relasjon. Det handler ikke om at det var en vanskelig relasjon jeg var i, det handler om at det å være i en relasjon krever noe av en uansett. Man binder seg til å ta hensyn til et annet menneske. Det var en prioritering jeg ikke ønsket å gjøre nå.

Jeg trives med å date og kose meg. Jeg trives med det å være singel men samtidig flørte og kanskje tilbringe litt tid med en person jeg liker å henge med og tilbringe tid med. Men jeg ønsker ikke å binde meg til noen nå. Jeg har satt karrieren min og kundene mine som min første prioritert dette året og det er viktig for meg akkurat nå.

Det handler ikke bare om de single, men om veldig mange andre.

Det er mange måter å leve livet på, og dermed på tide å slutte å fortelle folk hvordan de skal leve. Det må bli flere artikler om livet som barnløs med positivitet i fokus, det må bli flere artikler om hvordan skaffe de gode avtalene når man skal leie leilighet, og ikke bare hvordan vinne budrunden når man skal kjøpe bolig.

Det er veldig mange mennesker som ikke finner positive ting å lese i mediene, og som hele tiden blir påminnet om hvor annerledes de er. Det er fint å si at annerledes er bra, men hvorfor er det da kun artikler som henvender seg til det vi anser som det normale?

Vi lever i et samfunn hvor vi heldigvis kan få bestemme over hva vi vil med vårt eget liv.

Hvor vi kan velge å være i en relasjon med noen, eller ikke. Hvor vi kan velge å spise kjøtt eller plantebassert. Hvor vi kan velge å gjøre det vi selv synes fungerer best for oss, og få hjelp til å lykkes med det vi ikke lykkes til på egenhånd.

Media må begynne å lage bedre artikler som er nyttige uten å samtidig være stigmatiserende og mennesker som ønsker å hjelpe bør sitte fint på plassen sin å vente på at noen ber dem om hjelp.

Vi andre må slutte å prakke på andre våre meninger og våre sannheter som de eneste rette. Om du har funnet lykken ved å spise plantebassert mat så er det helt supert for deg. Men du kan ikke mene at jeg vil bli lykkeligere ved å gjøre det samme som deg. Jeg blir fortsatt lykkelig av en god biff med en dyp krydret rødvin til.

Jeg har fortsatt troa. Jeg har det.

Jeg tror vi vil få en bedre verden, ett steg av gangen. Hvor vi forstår at hver og en av oss er verdt like mye, UANSETT og ikke på tross av.

Hva tenker du? Er det mulig? 💕

Kategorier
Arbeidsliv Samfunnet Selvstendig næringsdrivende

Er det greit å kjøpe seg fri fra personlig ansvar for 30.000 kroner?

I disse krisetider sliter selvstendignæringsdrivende enormt. De ser hvor store forskjeller det er for de som både er arbeidsgivere og arbeidstakere, kontra de som leier seg inn hos andre for å få inntekten sin. Hylekoret forteller oss at vi er dumme som ikke er AS og kan takke oss selv. Men hvorfor har vi egentlig selskapsformen ENK når ingen egentlig bør bruke den? Og burde man egentlig ha lov til å drive AS når man bare er seg selv?

Argumentet om å slippe å være personlig ansvarlig skurrer i mine ører.

Nå skal ikke jeg påberope meg å være den som kan mest om lover og regler og regnskap, og jeg vil si at det kan være det er mye i denne bloggposten her som er feil. Arrester meg da på det. Det er viktig at ting blir lagt frem som det er, og ikke som man tenker og tror at det er.

Samtidig er det noe som skurrer i mine ører og det har det vært i mange år nå. Helt siden jeg gikk fra ENK og startet mitt første «skikkelige» selskap som var et DA i 2003. Det gikk dundrende konkurs i 2005. Det samme gjorde AS’et som jeg startet i 2015 2 år senere. Gjelden fra DA måtte jeg betale. Gjelden fra AS’et slapp jeg unna.

Jeg kjenner jeg får vondt i magen når jeg leser artikler som dette:

https://e24.no/naeringsliv/i/50gmPe/ventet-seks-maaneder-paa-varene-saa-gikk-selskapet-konkurs

Fordi jeg vet hvor sykt tøft det er å være ansvarlig for at mange mennesker taper sparepengene sine og det ikke er noe man kan gjøre. Samtidig stod jeg i samme situasjon i 2017 og gjorde det jeg kunne for å hjelpe både kunder og ansatte. Mitt valg var å føre over selskapet til ny eier. Vi ble med på lasset hele gjengen. Ny eier slo selskapet konkurs en måned senere og startet opp sammen med en ny person og tok med seg den ansatte i Oslo og kontoret i Oslo inn i det nye selskapet. Pluss kundedatabaser og alt jeg hadde bygd opp i 5 år.

Men sånn er livet. Sånn er der å drive business. Man går på noen smeller og man lærer.

Burde jeg også vært ansvarlig for mine kunders sparepenger når jeg gikk konkurs i 2017, nei jeg synes ikke det. Fordi jeg drev et selskapet med flere ansatte kontorer i to byer og det å tørre å satse det bør man faktisk få litt igjen for.

Samtidig så er det stor forskjell på det å drive et stort selskap som jeg gjorde da, og å drive for meg selv slik som jeg gjør i dag. Derfor valgte jeg også ENK når jeg bestemte meg for å bare drive for meg selv.

Forskjell på salg av tjeneste og salg av varer, og forskjell på salg av tjenester via flere ansatte og salg av tjenester alene.

Det er annerledes med tjenester og varer. Det er lettere å kunne levere noe som jeg produserer selv, uten materiale, kontra å skulle skaffe møbler til kunder når det ikke er penger til å lage møblene som er bestilt.

Det er også forskjell fra å levere seg selv som tjeneste kontra å være et mellomledd mellom en leverandør og kunde. Mellomledd mellom leverandør og kunde er du også hvis du driver et selskap med ansatte som leverer tjenesten til kunden. Slik jeg gjorde.

Derfor er spørsmålet mitt:

Er det greit at vi som driver med tjenester kan få oss et AS for å slippe å være personlig ansvarlig hvis selskapet går dårlig?

Mange små bedrifter blir slått konkurs fordi skatte etaten ikke har fått pengene sine. Forskjellen er at via ENK så blir du ansvarlig for å betale disse pengene uansett. Via AS slipper du. Selv om det er du alene som driver selskapet.

Skal man slippe unna gjeld fordi man har et AS når man egentlig er selvstendig næringsdrivende og kunne hatt et ENK?

I stedenfor å gjøre rettighetene i et ENK mer rettferdig valgte staten å gjøre det lettere å etablere et AS for en del år siden. Fra 100.000 i egenkapital til 30.000. Mitt spørsmål er hvorfor? Hvorfor vil staten ha mange inn på AS kontra ENK og hvorfor skal vi i det hele tatt ha ENK når forholdene er så dårlige for de som driver det?

At risikoen endrer seg ved endring av selskapsform når man jobber for seg selv synes jeg skurrer, men det skurrer enda mer at man kan drive både ENK og AS når man egentlig jobber for seg selv.

Kom gjerne med gode svar til meg, for dette synes jeg er veldig rart.

Grunnlønn for å starte ENK men personlig ansvar hvis det ikke går bra.

Jeg er for bedre rettigheter til ENK. Jeg er også for at det å skulle starte ENK ikke skulle være så skremmende som det er i dag.

Hva hvis alle som startet ENK kunne fått en automatisk økonomisk støtte i form av grunnlønn fra staten de to første årene man driver?

I dag har vi mulighet til å søke om etablerer støtte via NAV, men det er mange men, med den støtten. Fordi mange ikke får denne støtten går mange glipp av den grunnlønnen som jeg ser kan være nødvendig for å kunne lykkes.

Det er jo ganske rart at vi forventer at noen skal starte for seg selv, og så skal kundene komme fra dag en? Eller at man skal måtte låne masse penger for å sikre penger til mat, hus og strøm de første to årene man driver (som er tiden man mener det tar å bygge seg opp).

Hadde man hatt en grunnlønn i disse to årene kunne man brukt det som kommer inn i bedriften til å statbilisere og bygge opp inntektene.

Jeg føler også at man glemmer hva det er en selvstendignæringsdrivende frigjør staten når man satser for seg selv.

I dag er det over 400.000 arbeidsledige i landet vårt. Tenk hvis alle de hadde fått mulighet til å få en grunnlønn på 20.000 i måneden fra de startet ENK og prøvd å selge sine tjenester til privatpersoner kontra å få arbeidsledighetstrygd eller sosial stønad?

Vi tar en risiko, burde vi ikke få en god start for den risikoen vi får? Kontra å investere 30.000 for å slippe å betale gjelden vi eventuelt opparbeider oss?

Igjen, jeg bare spør, og jeg håper på svar. 🙏

Kategorier
Samfunnet Selvfølelse Singelliv

Når terapauter jobber for å gi klienten gode følelser fremfor gode løsninger.

I Dagbladet denne uken kunne vi lese om stakkars Karsten som er ufrivillig singel og har søkt råd hos en ganske typisk norsk terapaut (hvis du spør meg) Problemet er i mine øyne ikke at Karsten har søkt råd. Det er heller ikke kvinnene som tilsynelatende ikke vil gi Karsten en sjanse fordi han er under 180 høy. Problemet er i mine øyne Susanne, en typisk norsk terapaut som har fokus på å bedre klientens følelser kontra å finne en løsning på problemet.

La meg klappe deg litt på hodet så blir alt så mye bedre. Eller blir det det?

Klapping på hodet er et velkjent fenomen. Det er litt som å gi pasienter med fysisk smerte smertestillende og så sende de hjem igjen.

Og ja, det provoserer meg. Det provoserer meg stort. På samme måte som det provoserer meg at media bruker parterapauter og sexologer til å gi datingråd. Men det er annen bloggpost, og ikke det jeg skal ha fokus på i denne.

Klappingen på hodet er provoserende for meg, fordi jeg ser den negative effekten av den daglig. Single som benytter meg som også benytter psykologer opplever jeg at oftere opprettholder offerollen enn de som snakker med meg og bare meg.

Selvfølgelig er det en tid for alt. For å stabilisere sine følelsespektre, føle seg verdsatt og lyttet til og bli motivert til endring, kan man ha behov for flere forskjellige mennesker for hjelp. Men en ting er sikkert og det er at alle disse 3 elementene bør løses ved å ikke la klienten bli værende i offerollen.

Har du sett på Gift ved første blikk, har du garantert lagt merke til hvor stor avstand det ofte blir mellom parene. Hovedforankringen handler ofte om ubalanse hos en eller begge når det kommer til maskulin og feminin energi.

Det kommer helt tydelig frem som hovedårsaken til at mange single sliter i dag, og det er min erfaring også. Det har ingenting med manglende høyde eller kravstore kvinner å gjøre, men det har med manglende forståelse for generelle og individuelle behov.

Vi må lære mennesker hvordan gripe fatt i utfordringene sine.

Ingen lærer av å bli klappet på hodet. Det er en grunn til at vi ikke ønsker at ungene våre skal fortsette med smukk eller andre trøstende stimulanser fordi vi vet at det skaper en skadelig avhengighet. Å få bekreftelse fra en terapaut om at alle andre er problemet skaper den samme effekten.

Susanne snakker i artikkelen direkte til kvinnene som om deres krav og ønsker er årsaken til at stakkars Karsten ikke får seg dame.

https://www.dagbladet.no/tema/mann-under-180-slik-lykkes-du-med-dating/72378274#_=_

» Kvinner som krever høye menn søker trygghet, styrke og status. Noe er biologisk, noe er innlært. På tross av feminisme og likestillingsdebatt er kvinner fortsatt glade i å føle seg små og feminine noen ganger. Så, hvordan kan du som mann, fortsatt skape trygghet og vise styrke, hvis du ikke er over 1.8 meter?»

Denne påstanden viser at Susanne er ny i gamet. Hun har ikke sett på utviklingen over år, og har også kanskje truffet på single som har et spesifikk tankesett.

Kvinner søker etter høye menn fordi det skaper en trygghetsfølelse med automatikk i enkelte tilfeller. I andre tilfeller handler det om personlige preferanser på hva man liker utseendemessig.

Det er utrolig farlig å fortsette å putte kvinner i en bås som ditt og datt på bakgrunn av en såret manns følelser.

Susanne sier også at hun jobber sammen med Karsten om å hjelpe han skape sunne kriterier når han skal søke etter en kvinne. Dette for å passe på at han ikke blir brukt som sutteklut av kvinner, samtidig som Susanne selv er i ferd med å bli hans sutteklut.

Det Karsten bør lære om, er hva høyden KAN representere for kvinner, og hvordan han kan fremstille seg selv på en annen måte for å veie opp til det at han ikke har høyde som en av sine attraktive attributter.

Karsten bør også få klare og tydelige beskjeder om hva han må jobbe med for å kunne forstå kvinners behov bedre og dermed kunne møte de med en annen sinnstemning enn han gjør i dag.

Hverken kvinner eller menn er problemet i dagens datingsituasjon.

Individet og kunnskapen indivitet har er et problem. Våre automatiske reaksjonsmønstre skapes på bakgrunn av hva vi kan og hva vi har erfart, og det er vår jobb som terapauter eller rådgivere og gi innblikk i dette.

Å rette pekefingeren mot andre enn klienten er definitivt ikke måten å løse et problem. Problemet ligger i hver og en av oss, og det er hver og en av oss som må løse dette problemet.

For at vi skal få en god dialog med potensielle matcher, og selge oss inn på en god måte, må vi har en kunnskap i bunn vi ikke har i dag. Får man ikke den kunnskapen, men bare en bekreftelse på at det ikke er noe galt med en, så får man aldri gjennombrudd.

Mitt råd til Susanne eller Catrin Sagen eller andre typiske klappe klienten på hode terapauter er å slutte med det. Begynn å gi klienten verktøy til å skape løsninger ved å endre seg selv, kontra å bare lete videre etter noen som vil akseptere klienten som klienten er.

Det er i alle fall min tanke etter å ha hjulpet hundrevis av single få den kjæresten de ønsker seg.

Jeg tar gjerne i mot andre tanker om dette. Jeg er nok motpolen og ikke den rette for alle jeg heller, men hvis jeg velger å ha fokus på resultater er det de som velger å lytte til mine råd og ta tak i sine egne hindringer som får den langvarige relasjoner.

Karsten blir dumpet jevnlig. Ikke fordi han er noens sutteklut, men fordi han har emosjonelle hindringer i seg selv som gjør han upassende som en partner på lang sikt.

Det er ikke kvinnene som må endre seg for at Karsten skal bli likt, det er Susanne som må fikse Karsten. Jeg ønsker henne lykke til med det, eller kanskje hun skal holde seg til det hun faktisk har utdannet seg til?

Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Samfunn Samfunnet

De vi har savnet mest, tjener minst!

Når vi fikk vite at frisørene igjen kunne åpne, så gikk det et lettelsesukk over hele landet. Jeg tror ingen av oss hadde forestilt oss at frisørene var de vi skulle savne mest i denne krisen. Men hvor mye blir frisørene satt pris sånn egentlig? I kroner og øre. Hva er det vi savner mest med frisørene og hva er verdien deres for oss, sånn utenom å klippe og farget håret vårt? Og sist men ikke minst, hvordan har staten EGENTLIG stilt opp for frisørene i denne krisen?

VI har savnet å farge og klippe håret. Men hvor stor verdi har de som gjør dette for oss i kroner og øre?
Vi har savnet å farge håret og klippe oss, men hvor stor verdi har de som jobber med dette for landet vårt i kroner og øre?

Frisører er tydeligvis viktigere enn vi har tenkt.

Vi har nok ikke verdsatt frisørene like mye som vi burde ha gjort tidligere. Det er kanskje litt sånn med ting vi bare gjør, men ikke tenker over hvor verdifullt det egentlig er for oss.

For det er jo ikke bare det å bli fine på håret vi har savnet.

👉Vi har savnet følelsen av å bli sett hos frisøren.

👉Vi har savnet de gode samtalene vi har der.

👉Vi har savnet det å føle oss mer vel i en verden hvor utseende har stor betydning for vår verdi.

Samtidig er det slik at frisører ikke blir verdsatt av landet de jobber for, eller jobben de gjør. Det virker ikke som at Norge AS ser verdien av frisørene annet enn at de er en tjeneste for at vi skal få klippet håret istedenfor å gjøre det selv.

De vi har savnet mest og snakket mest om, er nemlig også de som tjener minst som lærlinger, i følge denne oversikten fra Januar 2020:

https://frifagbevegelse.no/nyheter/nye-tall-sjekk-larlinglonna-i-44-yrker-6.158.670832.26e219eaeb

Er ikke det et tydelig signal fra Norge AS om at du ikke er viktig for landet ditt?

https://frifagbevegelse.no/nyheter/katrine-27-er-en-av-norges-darligst-betalte-larlinger-6.158.671091.23b1f9e865

Eller er det nok en gang slik at den verdien som frisører har, utenom den faktiske oppgaven ( å klippe hår) blir tatt under dugnadsånden som Norge AS sparer penger på? Les gjerne mer om det her: https://www.kritiskeane.no/2020/04/22/lille-speil-pa-veggen-der-hvem-er-viktigst-i-landet-her/

Men la oss først se på kompensasjonsordningen staten har gitt.

I denne artikkelen fra Nettavisen blir Norge AS fremstilt som en reddende engel for frisørene mens de ikke stiller opp for pilotene. Men er det egentlig sannheten?

https://www.nettavisen.no/okonomi/staten-verner-om-arbeidsplassen-til-18000-frisorer—uten-a-gi-ansatte-i-flyselskap-den-samme-tryggheten/3423957530.html?fbclid=IwAR35CgmF_86Xel_aYmpP4Ju-juMFn_F0FLLXBp8clL-yesHvdOFpG-2YIQw

Er kompensasjonsordningen som Norge AS fremlagt egentlig egnet for frisørene? Har Norge AS satt seg inn i utgifter og inntekter hos de små selvstendig næringsdrivende slik som f.eks frisører, hudpleiere eller meg som jobber som veileder og matchmaker digitalt? Vi som holder kostnadsnivået nede for å kunne leve av den lille lønna vi har?

Nei, definitivt ikke.

De fleste frisører får ikke kompensasjon.

Det kommer tydelig frem i gruppa «Ta vare på selvstendig næringdrivende gjennom corona-krisen» at de fleste ikke får kompensasjon.

Men det ser vi ingenting om i media. Hvorfor ikke? Hvorfor er det ingen som snakker om hvor tydelig det er at de som styrer landet vårt ikke har peiling på hvordan menneskene i landet de leder egentlig lever og jobber? Hvordan bedriftene deres styres og hva som fungerer og ikke fungerer?

Jeg håper noen tar tak i dette og virkelig snur landet vårt opp ned så all dritten nederst i kroker og kriker faller ned, og blir synlig. Alle de viktige detaljene som gjør at menneskene som bor i dette landet her ikke har det så bra som de burde.

Det er mentalt utfordrende nok å skulle leve opp til de forventningene samfunnet har blitt indoktrinert av, om vi nå ikke skal sette pris på de menneskene som bidra til å balansere det hele litt.

Nok en gang, jeg må flette inn grunnlønn.

For tenk hvis firsørene fikk 20.000 utbetalt hver måned som takk for den jobben de gjør for å skape gode følelser hos menneskene i landet vårt. I tillegg til lønnen de får for å faktisk klippe, farge, barbere osv.

Hvor mye hadde firsørene fått i lønn hvis den samfunnsnytten de har også hadde blitt betalt for?

Men hva skjer?

Norge AS anbefaler frisørene å helle øke prisene slik at du og jeg betaler for den ekstra kostnaden frisørene nå får.

Nok en gang utnytter Norge AS en situasjon til sin egen fordel. De har null utgifter men får større inntekter i form av skatter og avgifter ved økte omsetninger.

Spør du meg så er det noe som er ikke er som det skal eller burde være her. Noe vi har akseptert i alt for mange år. Verdien av oss selv. Verdien av det å stille opp for at Norge AS skal ha friske og fine mennesker og et godt land å bo i.

Frisørene sliter. Mange av de er selvstendig næringsdrivende som har få utgifter og faller dermed ut av de «gode» tiltakene Staten skryter av.

Hvis vi ser på utbetalingstallene til NAV ville staten spare 7,5 milliarder i måneden i direkte utbetalinger ved å gå over til en grunnlønn hvor alle voksne fikk 20.000 utbetalt hver måned, istedenfor penger fra nav.

Alle hadde fått sikret seg tak over hodet, mat på bordet og strøm, telefon klær. Fordi de bidrar til et bra samfunn via jobbene sine, aktivitetene de gjør, interessene de har, delinger av positivitet og omsorg.

Og i slike kriser som korona er, så ville alle hatt de pengene de får hver måned selv om de ikke hadde hatt lønn ut over grunnlønnen sin. Vi hadde klart oss likevel, og vi hadde sluppet styr med kompensasjonsordninger (som tydeligvis ikke fungerer uansett=

Gi meg gjerne tilbakemeldinger på hva du tenker.

Er det på tide at vi gjør noe? Jeg bare lurer…..

#heiagrunnlønn #nokernok

Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Mestringsfølelse Samfunnet Selvfølelse Selvstendig næringsdrivende

Lille speil på veggen der, hvem er viktigst i landet her?

Vi er en variert gruppe i dette landet, men hvem er viktigst for staten?

Det fine med en pandemi er det kaoset som oppstår når hverdagen ikke lenger er som den pleier. Når det røskes litt i de satte røttene våre, og vi får tid til å stoppe opp å se litt på livet vi lever. Hva er det som gir oss verdi? Hva er det som egentlig er viktig for oss? Hva er det vi ser at ikke fungerer? Hva er det vi ser at vi trenger mer av?

Digitale konserter, drive in kino og medmenneskelighet.

Jeg er nok ikke den eneste som har sittet med tårer i øynene pga stolthet de siste ukene. Stolthet av å se på de kreative løsningene som har dukket opp siden epidemien ble et faktum. Alle menneskene som uten å tenke to tanker, stiller opp for å handle inn matvarer, eller gå tur med hundene til folk de ikke kjenner.

Alle menneskene som til vanlig har helt andre typer jobber som nå stiller opp med det de kan, får hjelpe til der noen har lyst til å skape noe. Alle de som snur seg rundt og finner nye løsninger for at hverdagen skal bli så normal som mulig, men også for at vi skal kunne kose oss, midt oppi det hele. Vi har fått et lunere og finere samfunn på tross av. Det er så vakkert.

Hva er kreativitet og medmenneskelighet verdt i kroner og øre for Norge AS?

Verdien av kreativitet og medmenneskelighet er i dette landet verdt 0 kroner. Du får ikke betalt i penger for å skape noe som gjør at mennesker får et smil om munnen, eller endrer tankesettet sitt uten at det er i en betalt stilling. Du betyr at du ikke får betalt for å gjøre samfunnet til et bedre sted å være for menneskene som bor i det, uten at noen andre betaler deg for det.

Men du får et stort «Tusen takk», og det forventes ikke at man skal få noe annet for det heller. Dugnad kaller vi det. Å stille opp for andre ulønnet. Samtidig så har denne dugnaden en bismak og en stor kostnad for landet vårt som vi ofte ikke tenker over.

Se så flinke Kari og Ola Normann er.

Vi er stolte av alle som stiller opp uten betaling i dette landet. Vi fremhever dem og de får ros og ære. Se så flinke de er til å stille opp for hverandre. Se på disse flotte forbildene her. De som gjør dette uten betaling.

Høylytt ros fra Norge AS, og høylytt ros fra alle andre rundt deg.

👉Takk for at du er et så fint menneske.

👉Takk for at du stiller opp på fritiden din for andre mennesker.

👉Takk for at du er et godt forbilde for alle andre.

👉Takk for at du gjør samfunnet vårt litt bedre å leve i.

Så hva er det som er så farlig med dette tenker du? Er det ikke bra at vi blir inspirert til å også bli sånn? Er det ikke fint at vi også får lyst til å yte mer utenom det vi får betalt for?

Samtidig så spør vi oss selv hvorfor det er så mange mennesker i landet vårt som blir utbrent fordi de skal være så flinke.

Ros og skam, hånd i hånd.

Det er helt naturlig å føle på skam over å ikke kunne bidra når andre får ros for å bidra. Det er naturlig å føle seg som et litt dårligere menneske hvis man selv ikke klarer å yte noe ekstra. Siden det virker som om det forventes, uten at det er blitt sagt at det forventes.

Fordi samtidig som vi roser alle de som stiller er det helt i orden å peke på og snakke negativt om de som ikke gjør det.

Er du på trygd og ikke bruker tiden din på noe fornuftig? Skam deg! Går du på turer ute når du er sykmeldt? Skam deg. Har du gjort noen dårlige valg her i livet og er pr i dag en belastning for samfunnet? Skam deg.

Hvorfor det er greit å påføre andre skam? Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg undrer meg over det hele tiden. Og jeg undrer meg over at vi har et land som styres av mennesker som ikke setter ned foten på hele det systemet som fucker opp for så mange mennesker hver eneste dag.

Det er som om Norge AS har funnet ut at hvis de bruker den samme metoden på menneskene som bor i landet, som hundeiere gjør for å styre hundene sine så blir alt bra.

Du får FY deg frem til du begynner å lytte til oss. Da får du ros.

Forskjellen på hundeier og Norge AS er at hundeieren gir hunden en godbit i tillegg til ros. Vi får bare ros.

Målet med Skryte/Skamme strategien er altså at alle vil fortsette å jobbe gratis for at Norge AS skal være et fint land å bo i. Vi skal føle at det er vår plikt som mennesker i dette landet og stille opp med vår ekstra tid for at myndighetene skal slippe å ha ekstra utgifter ved å opprette stillinger som kan dekke det behovet vi gjør gratis.

Hvorfor skal Norge AS betale penger for noe vi velger å gjøre gratis? Det er jo vårt valg, å akseptere at det er sånn. Jeg føler jeg har en god grunn:

Penger er viktig. Men det er mennesker også!

Jeg skjønner at penger er viktig og jeg skjønner at Norge AS ikke ønsker enda en utgift. For hvis Ola og Kari skulle fått betalt for å bidra til et bedre samfunn, så hadde jo det gjort at regnskapet hadde gått i minus.

Eller hadde det det? 🤔

Hva hvis vi betaler alle en grunnlønn for å oppføre seg pent og ta vare på hverandre? En grunnlønn som var stor nok til å kunne betale for tak over hodet, strøm og mat.

Det er MYE penger tenker du kanskje? Ja, det er det. Men hvor mye penger betales det ut i trygd hver måned? Sosialstønad? Sykepenger? Arbeidsledighetstrygd? Kontantstøtte? Barnetrygd? Pensjonsordningen fra staten? Stipendordningen ved studier? Alle disse utgiftene hadde forsvunnet og dekket en god del av de pengene som hadde gått til grunnlønn.

Bare i dag kom det frem i mediene hvor mye penger NAV utbetaler hvert år, hver måned, hver dag, hvert sekund.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdEG2A/nav-utbetalte-125-milliard-daglig-i-fjor-men-i-aar-blir-det-mye-mer

Jeg tenker det er på tide å se litt på regnskapet. Og det er også viktig å se på hva som hadde skjedd med mange av de som i dag sliter mentalt fordi de føler seg som tapere av samfunnet og ikke orker bidra på grunn av det.

Hva hadde for eksempel skjedd med alle de som i dag går rundt å skammer seg?

Hva hadde skjedd med Truls og Kari, med en grunnlønnsordning?

Hvis Truls som har slitt hele livet og som bytter på å bo på sofa hos venner hadde fått seg en hybel han betalte for med egne penger. Hva hadde det gjort med Truls sin selvfølelse?

Hvis Kari som nå lever av sosialstønad, plutselig kunne gå på butikken og handle inn det og datteren hennes trengte uten å ha sosialstønad stempelet hengende over seg? Hva hadde det gjort med Kari sin selvfølelse?

Jeg tror det er nødvendig å se på hva økt selvfølelse gjør med oss mennesker. Hva fjerning av merkelapper som sosialklient, sykmeldt, arbeidsledig, lavtlønnet, gjør med oss som menneske. Psykisk og fysisk.

Vi ser ikke de små tingene som betydningsfulle. Det bør vi.

Det er ingen tvil om at det nå er synlig hvor liten verdi små bedrifter og samfunnsnyttige mennesker har for landet vårt. Alle de økonomiske godene som bedrifter får i disse dager har ikke blir satt med hensyn på de små. De små som sparer NAV for millioner av kroner hver eneste dag, fordi de selvstendige skaper sin egen inntekt.

Er det greit at de som gjør det de kan for å ikke være til bry, nå blir oversett? Er det greit at det forventes at folk skal jobbe gratis når staten slipper å betale, men med en gang staten bidrar økonomisk så skal dugnasånden også stoppe? https://www.kritiskeane.no/2020/04/14/du-er-permittert-men-ikke-syk-hvorfor-jobber-du-ikke-for-pengene-dine/

Hva tenker du ?

Kategorier
Arbeidsliv Samfunnet Selvstendig næringsdrivende

Du er permittert, men ikke syk. Hvorfor jobber du ikke for pengene dine?

I ett land hvor dugnadsånden blir fremhevet som viktig, har jeg alltid vært fasinert over at staten er den første som gir innbyggerne sine beskjed om å ikke jobbe, når de får penger fra staten.

Det er Fredag den 13’ende. En Fredag den 13’ende jeg tror alle vil huske fra nå av. Etter å ha brukt 6 måneder på å finpusse konseptet mitt er jeg i gang og tjener endelig nok til å klare meg. Boom! Så detter mailene fra kundene mine inn:

-Hva gjør vi nå? Jeg vil ikke møte noen og date i den virkelige verden når folk får beskjed om å ikke gå til frisøren.

-Jeg vil ikke benytte meg av tjenesten din denne måneden når jeg må være 2 meter avtand fra den personen jeg skal treffe.

Jeg sender ut en mail til alle som har bestilt introduksjoner hos meg. Alt fryses. Frem til man kan date på vanlig måte uten restriksjoner.

Jeg logger meg inn på NAV og melder meg arbeidsledig. For jeg er jo det. I alle fall 60% hvis man tenker på inntekten min og prosentandel som kommer fra den tjenesten jeg nå måtte avvikle en periode.

Jeg må også søke sosialpenger. Uten inntekten fra introduksjoner har jeg ikke sjans til å få betalt husleia.

Så må jeg søke opp video dating på nettet og finne ut hvordan jeg kan tilby det til de av kundene mine som ønsker det. Jeg jobber best i krise. Når det er kaos er drivkraften min størst. Nye løsninger må etableres. Å sette med ned å ikke gjøre noe er ikke aktuelt for meg.

Jeg har jo ikke mistet jobben, sånn egentlig. Jeg er jo egentlig ikke arbeidsledig?

Jeg får en skikkelig klump i magen. Følelsen jeg får av å fylle ut skjema er at jeg ikkeskal gjøre noen ting for å få penger. Jeg er jo ikke arbeidsledig selv om en av arbeidsoppgavene mine som jeg får betalt for, ikke lenger er mulig for meg å gjøre? Hva med alt jeg gjør daglig som jeg ikke får betalt for?

Som selvstendig næringsdrivende er det annerledes tenker du sikkert, men vent litt.

La oss se på dette fra en normal arbeidstaker sitt perspektiv også. Jeg får nå mulighet til å dokumentere den tapte arbeidsinntekten min, så jeg slipper melde meg arbeidsledig.

Men hva med deg? Hva med deg som er permittert, eller mistet jobben på grunn av denne krisen.

Hva forventer staten av deg?

Du må stitte på rompa frem til noen andre kan overta kostnaden du er.

Reglene fra NAV er tydelige og klare:

Alt arbeid skal føres opp på meldekorte og alt arbeid som føres opp blir du trekket i dagpenger fra. Også ulønnet arbeid.

Fra NAV: https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/meldekort-hvordan-gjor-du-det/slik-fyller-du-ut-meldekortet-dagpenger

Med «arbeid» mener vi aktivitet som kan gi eller som normalt ville ha vært betalt, som for eksempel:

  • arbeid i vanlige arbeidsforhold (som lønnstaker)
  • arbeid i eget foretak (det har ikke noe å si om du har registrert foretaket som ENK, ANS, AS, NUF eller noe annet)
  • gratisarbeid (for andre) når arbeidet vanligvis er betalt
  • timer du får betalt for, også når du ikke jobber alle timene (for eksempel ved akkordarbeid)
  • provisjonssalg, telefonsalg og liknende
  • frilansarbeid
  • lønnede verv
  • hobbypreget arbeid, «homeparties» og liknende
  • omsorgsstønad

Det betyr at du, som er et oppegående menneske med masse kunnskap og masse drivkraft og ønske om å yte, blir tvunget til å sitte inne og ikke gjøre noe produktivt. Annet enn å vaske vinduer, rydde i boden, se på TV, chatte på nettet. Du må visst også egentlig søke om å få lov til å pusse opp.

Og sånn er det. Alltid. Forskjellen er at du ellers kan dra på besøk, gå ute så mye du vil osv.

I gruppa for selvstendig næringsdrivende på Facebook er svaret tydelig. Denne ordningen skaper latskap.

https://www.facebook.com/groups/rettigheter.for.selvstendige.igjennom.coronakrisen/

Hvorfor har vi ikke tatt tak i dette? Og hva ville det ført til hvis vi tok tak i dette?

Hva hadde skjedd hvis de 300.000 som i dag får penger fra staten (kall det de får for grunnlønn) også hadde blitt oppfordret til å være i aktivitet når de mottok disse pengene. Altså ikke bare i å søke nye jobber hvis de var arbeidsledige, men også jobbe for bedrifter som ikke har økonomisk kapasitet til å ansette noen.

Bedrifter som i dag må snu seg rundt å gå online og som har bruk for mennesker som kan lære seg nye tekniske programmet og bistå med disse hjemmefra.

Bedrifter som kanskje kunne trengt noen som analyserte data de sender ut, eller som kunne gi tilbakemelding fra kunde perspektiv.

Tenk hvis vi hadde et eget register hvor alle bedrifter kunne legge ut oppgaver de hadde tilgjenngelig som de som ville uansett om de var permittert eller ikke nå kunne be om å få gjøre. Uten lønn, men for å bidra til vekst hos bedrifter som fortsatt var i aktivitet.

Hvor mange tror du hadde benyttet seg av den muligheten kontra å ligge å se alt som er å se på Netflix?

Hvis 150.000 hadde bidratt til at bedrifter som ikke har råd til å ansette noen hadde fått ansatte eller hjelp til oppgavene sine, hva tror du hadde skjedd med de bedriftene?

Et motargument jeg ser hos mange er – man skal ikke jobbe gratis. Man skal få betalt for den jobben man gjør. Jo, men du får betalt for den jobben fra grunnlønnen. Penger du får, uten å jobbe for det. Som når du er permittert nå, eller sykmeldt, eller arbeidsledig.

Og hvis du er arbeidsledig, betyr ikke det at du er ledig for arbeid? Har det betydning hvem som betaler deg for den jobben du utfører? Er det så ille å bruke av sin tid og energi på å skape et bedre samfunn som man selv lever i?

Jeg bare spør jeg.

Håper du vil svare.