Kategorier
Mestringsfølelse Samfunn Selvfølelse

Selfier og egotrip: Vi skaper ikke bedre selvtillit, men flere psykiske lidelser.

De siste 20 årene har vi oppfordrer mennesker til å være mer stolte av seg selv. Fuck janteloven. Vær stolt av den du er. Vis deg selv frem. Ikke bry deg om hva andre mener. Tanken er god, men hva har egentlig skjedd med oss? Hvordan føler vi oss i dag, kontra for 20 år siden? Hva skjer egentlig med oss som menneske med all denne selveksponeringen vi holder på med? Hva må vi gjøre for å få oppmerksomhet og bekreftelse som mennesker i dag, kontra for 20 år siden? Ser vi virkelig hverandre mer nå enn vi gjorde da?

Se meg, se meg, SE MEG!

Legg ut et svart hvit bilde av deg selv for å vekke oppmerksomhet på kvinner. Vise deg selv frem. Være stolt av deg selv. Vise at du har blitt nominert av noen. Jeg kjente den dårlige smaken i munnen komme sigende.

For meg blir dette som når vi står i gymtimen og venter på å se når i prosessen man blir valgt på lag. Eller om man i det hele tatt blir valgt hvis det er en mulighet for å ikke bli valgt. Er man heldig å bli valgt blir det full sammenligning med alle de andre som også er valgt. Eventuelt at man føler seg som en del av noe, helt til gymtimen er ferdig og man igjen er der hvor man var.

For det første så handlet jo denne kampanjen egentlig om noe annet, men la oss forholde oss til det den ble til. Det som førte til at over 5 millioner kvinner la ut svart/hvit bilde av seg selv hvor de fremhevet viktigheten av å fremheve hverandre.

Det er lett for aktive instagram’ere å si at dette er en fantastisk kampanje for å fremheve kvinner som kanskje ikke er så synlige. At de skal bli pushet til å vise frem et bilde av seg selv. Men hvorfor skal alle de som har 13426 bilder av seg selv liggende ute fra før av være med?

Og trenger vi egentlig at de som ikke er like selveksponerende som oss, skal bli det? Er det bra for dem om de blir som oss?

Hva har dette behovet for å bli sett gjort med oss?

I 2019 var synlighet det spørsmålet jeg fikk oftest i jobben min som datingrådgiver. Hvordan blir jeg mer synlig?

Samtidig som spørsmålet kom, kunne jeg se desperasjonen i øynene hvis det var via en video konsultasjon med meg. Synlighet har blitt så viktig for muligheten til å finne seg en kjæreste at det gjør folk både nedstemte og engstelige. Dette er virkelig et reelt problem.

Gjennom 20 år har jeg fulgt utviklingen. Fra chattekanalene irc og mirc, til nettsamfunn og forumverden og datingsider og apper. Så kom sosiale medier for fullt og synligheten ble enda mer i fokus.

https://trd.by/livsstil/2018/04/27/Fra-meldinger-p%C3%A5-tekst-TV-til-datingapper-Slik-har-utviklingen-v%C3%A6rt-16557740.ece

Fra det å ha den perfekte datingprofilen for å fremheve hvem du er der, har det blitt sånn overalt. Du trenger ikke være singel for å søke synlighet. Det handler om å bli sett uansett hvilken sivilstatus man har og hva man er ute etter.

Vi må ha perfekte profiler, vi må ha perfekte bilder. Vi må være pene, lykkelige og vellykkede for å bli ansett som en god catch. Det overfladiske er blitt viktigere enn det emosjonelle.

Dette gjør noe med oss. Noe som jeg tror det er veldig viktig å være klar over og reflektere over.

De viktige brikkene selvfølelse og selvtillit og hva ubalanse i disse gjør med oss.

I tillegg til dating og det å introdusere potensielle kjæreste til hverandre, har jeg blitt lidenskapelig opptatt av balanse mellom omega 3 og omega 6. Forståelse av hvordan kroppen responderer når det indre er i balanse, har fått meg til å reflektere over hvordan kroppen vår responderer når våre følelser er i balanse.

Selvfølelse og selvtillit er like viktig å ha balansert for vår psykiske helse som omega 3 og omega 6 er for vår fysiske.

Men hva er egentlig selvfølelse og selvtillit? Hva er det disse elementene gjør med oss ut i fra hvor balanserte de er?

Jeg personlig føler at vi snakker om selvfølelse og selvtillit hele tiden, uten å egentlig har forståelse for hva det er og hvordan det påvirker oss. Hvordan dårlig selvfølelse og dårlig selvtillit gjør oss deprimerte, mens for god selvfølelse og for god selvtillit gjør oss til narsissister.

Målet har liksom alltid vært å få god selvfølelse og god selvtillit, men det har aldri vært snakk om i hvilken grad som er bra for oss å havne på.

Hvis vi ser rundt oss nå, hvor trenden har vært å ha så mye som mulig av begge deler, så ser man ganske raskt at det kanskje ikke har vært det beste for samfunnet vi lever i. 🙈

Jeg kan i alle fall si det sånn at det er mange mennesker jeg likte bedre når de hadde dårlig selvtillit kontra nå som narsissisten i dem har tatt roret og de tror de er perfekte individer andre må se opp til.

https://forskning.no/barn-og-ungdom-psykologi/foreldre-kan-skape-narsissistiske-barn/507803

Mindre meg, mer deg!

Jeg tenker at det er på tide å begynne å dele litt av all denne plassen vi har med andre og gjøre oss selv litt mindre. At vi ikke skal heie frem spisse albuer lenger, men heller dytte frem andre som vi synes fortjener spot light, uten å samtidig sette oss selv i fokus. Selv om det er rom nok til alle og kunder nok til alle, er det noe med det å ønske at alle skal få en bit av kaka.

Det er som med kjærligheten. Vi kan være så egoistiske vi bare vil for å oppnå våre mål eller det vi ønsker oss, men når vi har alt, så er det ganske ensomt å sitte der med alt man har, og ingen å dele det med.

Kanskje en sosiale media ferie kunne vært obligatorisk et par uker i året? Selv om du kanskje ikke er den som løper etter oppmerksomhet selv, så kan det hende du har godt av å se at verden består av mer enn selvfie’s gode drinker, fantastiske leligheter, gode middager, og fulle klesskap og sminkevesker.

Jeg tror vi alle har godt av å kjenne på verdien av det å være i balanse – fysisk og psykisk. Det som føles rett for en selv, uten påvirkning av andre enn de nærmeste som virkelig ser en og kan være tilstede for en.

Jeg skal i alle fall bli enda mer bevisst på hvor mye plass jeg tar og hvor mye tid jeg bruker av mitt liv på å ta den plassen. Hva er viktig og hva er ikke viktig? Og ikke minst, hva får meg til å føle meg som et bra menneske….

God sommer. Stay safe.

Kategorier
Samfunn Samfunnet Selvfølelse Singelliv Søken etter kjæreste

Er du singel, uten barn, og har noen kilo for mye? Stakkars deg!

Jeg er singel og jeg har noen kilo for mye, men jeg har heldigvis et barn. Tenkt hvis jeg ikke hadde hatt barn. Da hadde jeg vært barnløs, singel og feit. Helt forferdelig. 😂Det er i alle fall det media legger opp til at du skal tenke om deg selv. 🙈Hvis ikke så hadde de vel ikke laget alle artiklene om hvordan du kan bli slank, få kjæreste og bli gravid. Nå er det i tillegg blitt lov å få barn via inseminasjon. Yey! Livet blir endelig bedre for noen. Men kanskje ikke for alle? 🤔

Jeg kjenner haugevis av kvinner som er lykkelige både som barnløse og single. Hvordan er det mulig? Later de bare som? For å følge samfunnet og mennesker generelt må man både være gift og mamma for å være lykkelig på ekte.

Vi har kommet litt lengre – heldigvis!

Heldigvis bugner ikke lenger media av artikler med tittel: «Slik blir du frisk fra homosykdommen» eller «Slik blir du mer lik den ariske rasen.» Men det er fortsatt artikler om hvordan du blir slankere, mer trent, kan få barn eller slippe å være singel.

Og jeg kjenner at det har toppet seg for meg. Det har blitt nok. Jeg er dritt lei. 😏

Det er kanskje rart at ei som jobber som datingrådgiver og matchmaker er lei av guider om hvordan single kan finne seg en flott kjæreste.

Jeg elsker jo at single finner en flott kjæreste hvis det er det de ønsker seg. Det er ingenting som gir meg mer tilfredstillelse enn å sette to flotte kjærlighetssøkende opp på en date med hverandre, godt viten om at de to vil kunne få en langvarig og fin relasjon.

For meg handler dette innlegget om stigmatiseringen av enkelte grupper av mennesker og livssituasjoner man velger. Det virker som om det fortsatt er et ønske om at vi alle skal puttes inn i små båser som samfunnet mener det er best for oss å være.

Jeg synes selvfølgelig det er flott at de som ønsker å finne en kjæreste kan finne informasjon om hvordan finne den kjæreste, men jeg synes også det bør være artikler som skal fortelle mennesker hvordan de kan finne lykken og roen som single.

I går skrev jeg en artikkel på bedriftsiden min angående den stigmatiseringen jeg mener single opplever fordi de er single. Det er viktig for meg å få frem at for meg handler det ikke om at alle bør ha en kjæreste, men at alle bør gjøre det de kan for å finne lykken i seg selv.

Jeg bestemte meg selv for å være singel i 2020. Det var et bevisst valgt jeg tok, fordi jeg innså hvor mye energi og tid det innebærer for meg å være i en relasjon. Det handler ikke om at det var en vanskelig relasjon jeg var i, det handler om at det å være i en relasjon krever noe av en uansett. Man binder seg til å ta hensyn til et annet menneske. Det var en prioritering jeg ikke ønsket å gjøre nå.

Jeg trives med å date og kose meg. Jeg trives med det å være singel men samtidig flørte og kanskje tilbringe litt tid med en person jeg liker å henge med og tilbringe tid med. Men jeg ønsker ikke å binde meg til noen nå. Jeg har satt karrieren min og kundene mine som min første prioritert dette året og det er viktig for meg akkurat nå.

Det handler ikke bare om de single, men om veldig mange andre.

Det er mange måter å leve livet på, og dermed på tide å slutte å fortelle folk hvordan de skal leve. Det må bli flere artikler om livet som barnløs med positivitet i fokus, det må bli flere artikler om hvordan skaffe de gode avtalene når man skal leie leilighet, og ikke bare hvordan vinne budrunden når man skal kjøpe bolig.

Det er veldig mange mennesker som ikke finner positive ting å lese i mediene, og som hele tiden blir påminnet om hvor annerledes de er. Det er fint å si at annerledes er bra, men hvorfor er det da kun artikler som henvender seg til det vi anser som det normale?

Vi lever i et samfunn hvor vi heldigvis kan få bestemme over hva vi vil med vårt eget liv.

Hvor vi kan velge å være i en relasjon med noen, eller ikke. Hvor vi kan velge å spise kjøtt eller plantebassert. Hvor vi kan velge å gjøre det vi selv synes fungerer best for oss, og få hjelp til å lykkes med det vi ikke lykkes til på egenhånd.

Media må begynne å lage bedre artikler som er nyttige uten å samtidig være stigmatiserende og mennesker som ønsker å hjelpe bør sitte fint på plassen sin å vente på at noen ber dem om hjelp.

Vi andre må slutte å prakke på andre våre meninger og våre sannheter som de eneste rette. Om du har funnet lykken ved å spise plantebassert mat så er det helt supert for deg. Men du kan ikke mene at jeg vil bli lykkeligere ved å gjøre det samme som deg. Jeg blir fortsatt lykkelig av en god biff med en dyp krydret rødvin til.

Jeg har fortsatt troa. Jeg har det.

Jeg tror vi vil få en bedre verden, ett steg av gangen. Hvor vi forstår at hver og en av oss er verdt like mye, UANSETT og ikke på tross av.

Hva tenker du? Er det mulig? 💕

Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Samfunn Samfunnet

De vi har savnet mest, tjener minst!

Når vi fikk vite at frisørene igjen kunne åpne, så gikk det et lettelsesukk over hele landet. Jeg tror ingen av oss hadde forestilt oss at frisørene var de vi skulle savne mest i denne krisen. Men hvor mye blir frisørene satt pris sånn egentlig? I kroner og øre. Hva er det vi savner mest med frisørene og hva er verdien deres for oss, sånn utenom å klippe og farget håret vårt? Og sist men ikke minst, hvordan har staten EGENTLIG stilt opp for frisørene i denne krisen?

VI har savnet å farge og klippe håret. Men hvor stor verdi har de som gjør dette for oss i kroner og øre?
Vi har savnet å farge håret og klippe oss, men hvor stor verdi har de som jobber med dette for landet vårt i kroner og øre?

Frisører er tydeligvis viktigere enn vi har tenkt.

Vi har nok ikke verdsatt frisørene like mye som vi burde ha gjort tidligere. Det er kanskje litt sånn med ting vi bare gjør, men ikke tenker over hvor verdifullt det egentlig er for oss.

For det er jo ikke bare det å bli fine på håret vi har savnet.

👉Vi har savnet følelsen av å bli sett hos frisøren.

👉Vi har savnet de gode samtalene vi har der.

👉Vi har savnet det å føle oss mer vel i en verden hvor utseende har stor betydning for vår verdi.

Samtidig er det slik at frisører ikke blir verdsatt av landet de jobber for, eller jobben de gjør. Det virker ikke som at Norge AS ser verdien av frisørene annet enn at de er en tjeneste for at vi skal få klippet håret istedenfor å gjøre det selv.

De vi har savnet mest og snakket mest om, er nemlig også de som tjener minst som lærlinger, i følge denne oversikten fra Januar 2020:

https://frifagbevegelse.no/nyheter/nye-tall-sjekk-larlinglonna-i-44-yrker-6.158.670832.26e219eaeb

Er ikke det et tydelig signal fra Norge AS om at du ikke er viktig for landet ditt?

https://frifagbevegelse.no/nyheter/katrine-27-er-en-av-norges-darligst-betalte-larlinger-6.158.671091.23b1f9e865

Eller er det nok en gang slik at den verdien som frisører har, utenom den faktiske oppgaven ( å klippe hår) blir tatt under dugnadsånden som Norge AS sparer penger på? Les gjerne mer om det her: https://www.kritiskeane.no/2020/04/22/lille-speil-pa-veggen-der-hvem-er-viktigst-i-landet-her/

Men la oss først se på kompensasjonsordningen staten har gitt.

I denne artikkelen fra Nettavisen blir Norge AS fremstilt som en reddende engel for frisørene mens de ikke stiller opp for pilotene. Men er det egentlig sannheten?

https://www.nettavisen.no/okonomi/staten-verner-om-arbeidsplassen-til-18000-frisorer—uten-a-gi-ansatte-i-flyselskap-den-samme-tryggheten/3423957530.html?fbclid=IwAR35CgmF_86Xel_aYmpP4Ju-juMFn_F0FLLXBp8clL-yesHvdOFpG-2YIQw

Er kompensasjonsordningen som Norge AS fremlagt egentlig egnet for frisørene? Har Norge AS satt seg inn i utgifter og inntekter hos de små selvstendig næringsdrivende slik som f.eks frisører, hudpleiere eller meg som jobber som veileder og matchmaker digitalt? Vi som holder kostnadsnivået nede for å kunne leve av den lille lønna vi har?

Nei, definitivt ikke.

De fleste frisører får ikke kompensasjon.

Det kommer tydelig frem i gruppa «Ta vare på selvstendig næringdrivende gjennom corona-krisen» at de fleste ikke får kompensasjon.

Men det ser vi ingenting om i media. Hvorfor ikke? Hvorfor er det ingen som snakker om hvor tydelig det er at de som styrer landet vårt ikke har peiling på hvordan menneskene i landet de leder egentlig lever og jobber? Hvordan bedriftene deres styres og hva som fungerer og ikke fungerer?

Jeg håper noen tar tak i dette og virkelig snur landet vårt opp ned så all dritten nederst i kroker og kriker faller ned, og blir synlig. Alle de viktige detaljene som gjør at menneskene som bor i dette landet her ikke har det så bra som de burde.

Det er mentalt utfordrende nok å skulle leve opp til de forventningene samfunnet har blitt indoktrinert av, om vi nå ikke skal sette pris på de menneskene som bidra til å balansere det hele litt.

Nok en gang, jeg må flette inn grunnlønn.

For tenk hvis firsørene fikk 20.000 utbetalt hver måned som takk for den jobben de gjør for å skape gode følelser hos menneskene i landet vårt. I tillegg til lønnen de får for å faktisk klippe, farge, barbere osv.

Hvor mye hadde firsørene fått i lønn hvis den samfunnsnytten de har også hadde blitt betalt for?

Men hva skjer?

Norge AS anbefaler frisørene å helle øke prisene slik at du og jeg betaler for den ekstra kostnaden frisørene nå får.

Nok en gang utnytter Norge AS en situasjon til sin egen fordel. De har null utgifter men får større inntekter i form av skatter og avgifter ved økte omsetninger.

Spør du meg så er det noe som er ikke er som det skal eller burde være her. Noe vi har akseptert i alt for mange år. Verdien av oss selv. Verdien av det å stille opp for at Norge AS skal ha friske og fine mennesker og et godt land å bo i.

Frisørene sliter. Mange av de er selvstendig næringsdrivende som har få utgifter og faller dermed ut av de «gode» tiltakene Staten skryter av.

Hvis vi ser på utbetalingstallene til NAV ville staten spare 7,5 milliarder i måneden i direkte utbetalinger ved å gå over til en grunnlønn hvor alle voksne fikk 20.000 utbetalt hver måned, istedenfor penger fra nav.

Alle hadde fått sikret seg tak over hodet, mat på bordet og strøm, telefon klær. Fordi de bidrar til et bra samfunn via jobbene sine, aktivitetene de gjør, interessene de har, delinger av positivitet og omsorg.

Og i slike kriser som korona er, så ville alle hatt de pengene de får hver måned selv om de ikke hadde hatt lønn ut over grunnlønnen sin. Vi hadde klart oss likevel, og vi hadde sluppet styr med kompensasjonsordninger (som tydeligvis ikke fungerer uansett=

Gi meg gjerne tilbakemeldinger på hva du tenker.

Er det på tide at vi gjør noe? Jeg bare lurer…..

#heiagrunnlønn #nokernok