Kategorier
Mestringsfølelse Samfunn Samfunnet Selvfølelse

Clubhouse: Det sosiale nettverket hvor masken er av og de ekte historiene deles.

Det er lørdagskveld og jeg får en talemelding på messenger med glimt i øye og god energi i stemmen. «Altså, nå sitter vi å venter på at du skal lage et rom til oss hvor vi kan snakke om Valentines og dating…….» Det er noen timer siden jeg hadde den samme stemmen på øret via appen, i et rom sammen med mange andre fine stemmer jeg har lyttet til de siste dagene. Stemmer som formidler så utrolig mye bra og som deler så utrolig mange gode historier, følelser, tips og kunnskap. Jeg har kommet meg inn på Clubhouse.

Det sosiale nettverket det er verdt å kjøpe iphone til.

Ja, for jeg fikk min første invite via matchmakere for mange måneder siden. Men siden jeg ikke hadde iphone droppet jeg det. Så fikk jeg klar beskjed fra Trine (www.floetre.no) Du må inn! Du må rett og slett kjøpe deg en iphone for å bli med. Det gjorde jeg, og jeg angrer ikke.

Clubhouse har blitt det jeg håpet at det skulle bli. Et sted hvor ordet mangfold er i fokus. Det er et sted for å lære av de som kan mer enn deg. Det er et sted for å knytte kontakter, bli motivert og inspirert. Men det er også et sted for de ekte og ærlige historiene som er viktig for å skape en bedre hverdag for mange, og et bedre samfunn for oss alle.

Dette er ikke egentlig appen sin fortjeneste, det er menneskene som er der inne sin. De som former rommene og bruker verktøyet appen er på en slik fantastisk måte. Det er ikke bare de som har mestret noe som får applaus. Også de som ikke føler at de mestrer. De som kjenner at livet er litt tungt nå får ros for deling av følelsen. Det er greit å ikke være på topp hele tiden og det forventes ikke at man skal være det. Du har en verdi også når du ikke har det bra.

For meg har dette gitt meg troen på internett tilbake. Den følelsen jeg hadde i 1996 når jeg gikk inn på mirc og irc for første gang og så håp om en ny og bedre verden hvor alle var inkludert og alle var bra nok.

En verden jeg ikke har sett på mange år, fordi den har blitt overrkjørt av hets og mobbing, falske profiler og fasader. Hvor status og penger skapte et jag som fjernet oss fra det autentiske og ekte.

Og ja, du kan finne tips til hvordan du kan tjene dine raske millioner og du kan være med i klubber hvor innovasjon og vekstbedrifter blir markedsført, men du kan også snakke med de som er opptatt av å bare ha det bra, med seg selv og med hverdagen.

Jeg håper vi klarer å la det forbli sånn. Jeg håper at det at vi nå må snakke med hverandre. På direkten. Uten filter, vil gjøre at vi fortsetter å være så åpne og sårbare og ekte som vi er der i dag. Fordi den verdien jeg har sett de siste dagene i de samtalene om hvordan folk har det og hva vi tenker kan bli bedre, har så ekstremt høy verdi.

Takk Clubhouse. For håpet. For troen. Og ikke minst for kjærligheten.

Kategorier
Mestringsfølelse Samfunn Selvfølelse

Hvorfor vi bør slutte å hylle mennesker som har mestret noe.

Når du jobber med mennesker rundt et tema som kan være veldig sårbart, får du innblikk i hvordan mennesker virkelig har det. Med seg selv og med livet de lever. I tillegg får du innblikk i hvordan vi mennesker dømmer andre mennesker som beundringsverdige og ikke, ut i fra hva vi har blitt opplært i at er bra og ikke bra. Og der er min personlige mening at vi har et kjempe problem!

Halve livet har jeg bodd i et land hvor det hele tiden blir sagt at «Det er typisk norsk å være god». Mestring av noe har alltid gjort helter av Nordmenn i sitt eget land.

Vi måler mennesker som bra menneske ut i fra prestasjon, noe som får veldig mange bra mennesker til å føle at de ikke mestrer livet. At de ikke er bra nok. Fordi det å være et bra mennesker ikke blir sett på som en prestasjon i seg selv. Du må liksom har gjort større enn «bare det» for å utmerke deg.

Om du har vunnet OL gull, kommet deg gjennom spiseforstyrrelse, skapt et millioninntekts-selskap, hjulpet 1000 barn i Afrika, eller gjort noe annet som har fått deg i media, så får du ikke en automatisk hyllest av meg.

Det gjør deg definitivt ikke til et bedre menneske enn alle andre mennesker på denne jorden. Det er ikke der det å være god og et bra menneske ligger, og det tror jeg det er på tide at vi begynner å blitt opptatt av.

Ja, det kan være inspirerende og motiverende å se at mennesker kommer seg gjennom og lykkes med noe de har satt seg som mål å lykkes med. Det kan gi motivasjon til å fortsette å gjøre en ekstra innsats i noe, fordi man ser det er mulig. Samtidig er det veldig feil at et menneske skal bli sett på som sterk og bra fordi det har oppnådd noe.

Vi mennesker oppnår noe hver eneste dag bare ved å leve. Bare ved å si hei til noen på bussen. Bare ved å sende en melding til noen vi er glad i. Bare ved å gå på jobb for å bidra til at vi kan ha tak over hodet og mat på bordet.

Helten som bør hylles er i mine øyne den som er ærlig.

Uansett hvor i livet personen er, eller hva personen har av kvaliteter, egenskaper, holdninger og verdier så er det å tørre å være ærlig virkelig noe å hylle. Det å være ærlig om hvordan man har det og hva man føler, tenker og tror er en vanvittig bragd i dag.

Fordi er du ærlig vil du måtte utlevere tanker og følelser som ikke har den suksesshistorien vi alle ønsker å høre. Du må utlevere råmateriale som ikke er et ferdig produkt, eller et i manges øyne pent produkt. Det vekker følelser som er både positive og skaper beundring, men som også til tider kan vekke avsky og skape dømmende tankesett.

Å være ærlig er tøft, rått og beundringsverdig uansett i mine øyne. Og hvis vi begynner å sette pris på de som tør være ærlige vil det å være modig bli viktigere enn det å mestre. Vi trenger ikke mestrenes mestre, vi trenger ikke å sette mennesker på pidestal for personlige prestasjoner. Vi trenger å fremheve mennesker som bidrar til at andre skal ha det bra og har fokus på mestring hos andre og ikke seg selv.

Det er kanskje typisk norsk å være god, men la oss begynne å vektlegge det å være god som det å være ærlig, raus, forståelsesfull, inkluderende og åpenhjertelig.

God Jul 💕

Kategorier
Mestringsfølelse Samfunn Selvfølelse

Selfier og egotrip: Vi skaper ikke bedre selvtillit, men flere psykiske lidelser.

De siste 20 årene har vi oppfordrer mennesker til å være mer stolte av seg selv. Fuck janteloven. Vær stolt av den du er. Vis deg selv frem. Ikke bry deg om hva andre mener. Tanken er god, men hva har egentlig skjedd med oss? Hvordan føler vi oss i dag, kontra for 20 år siden? Hva skjer egentlig med oss som menneske med all denne selveksponeringen vi holder på med? Hva må vi gjøre for å få oppmerksomhet og bekreftelse som mennesker i dag, kontra for 20 år siden? Ser vi virkelig hverandre mer nå enn vi gjorde da?

Se meg, se meg, SE MEG!

Legg ut et svart hvit bilde av deg selv for å vekke oppmerksomhet på kvinner. Vise deg selv frem. Være stolt av deg selv. Vise at du har blitt nominert av noen. Jeg kjente den dårlige smaken i munnen komme sigende.

For meg blir dette som når vi står i gymtimen og venter på å se når i prosessen man blir valgt på lag. Eller om man i det hele tatt blir valgt hvis det er en mulighet for å ikke bli valgt. Er man heldig å bli valgt blir det full sammenligning med alle de andre som også er valgt. Eventuelt at man føler seg som en del av noe, helt til gymtimen er ferdig og man igjen er der hvor man var.

For det første så handlet jo denne kampanjen egentlig om noe annet, men la oss forholde oss til det den ble til. Det som førte til at over 5 millioner kvinner la ut svart/hvit bilde av seg selv hvor de fremhevet viktigheten av å fremheve hverandre.

Det er lett for aktive instagram’ere å si at dette er en fantastisk kampanje for å fremheve kvinner som kanskje ikke er så synlige. At de skal bli pushet til å vise frem et bilde av seg selv. Men hvorfor skal alle de som har 13426 bilder av seg selv liggende ute fra før av være med?

Og trenger vi egentlig at de som ikke er like selveksponerende som oss, skal bli det? Er det bra for dem om de blir som oss?

Hva har dette behovet for å bli sett gjort med oss?

I 2019 var synlighet det spørsmålet jeg fikk oftest i jobben min som datingrådgiver. Hvordan blir jeg mer synlig?

Samtidig som spørsmålet kom, kunne jeg se desperasjonen i øynene hvis det var via en video konsultasjon med meg. Synlighet har blitt så viktig for muligheten til å finne seg en kjæreste at det gjør folk både nedstemte og engstelige. Dette er virkelig et reelt problem.

Gjennom 20 år har jeg fulgt utviklingen. Fra chattekanalene irc og mirc, til nettsamfunn og forumverden og datingsider og apper. Så kom sosiale medier for fullt og synligheten ble enda mer i fokus.

https://trd.by/livsstil/2018/04/27/Fra-meldinger-p%C3%A5-tekst-TV-til-datingapper-Slik-har-utviklingen-v%C3%A6rt-16557740.ece

Fra det å ha den perfekte datingprofilen for å fremheve hvem du er der, har det blitt sånn overalt. Du trenger ikke være singel for å søke synlighet. Det handler om å bli sett uansett hvilken sivilstatus man har og hva man er ute etter.

Vi må ha perfekte profiler, vi må ha perfekte bilder. Vi må være pene, lykkelige og vellykkede for å bli ansett som en god catch. Det overfladiske er blitt viktigere enn det emosjonelle.

Dette gjør noe med oss. Noe som jeg tror det er veldig viktig å være klar over og reflektere over.

De viktige brikkene selvfølelse og selvtillit og hva ubalanse i disse gjør med oss.

I tillegg til dating og det å introdusere potensielle kjæreste til hverandre, har jeg blitt lidenskapelig opptatt av balanse mellom omega 3 og omega 6. Forståelse av hvordan kroppen responderer når det indre er i balanse, har fått meg til å reflektere over hvordan kroppen vår responderer når våre følelser er i balanse.

Selvfølelse og selvtillit er like viktig å ha balansert for vår psykiske helse som omega 3 og omega 6 er for vår fysiske.

Men hva er egentlig selvfølelse og selvtillit? Hva er det disse elementene gjør med oss ut i fra hvor balanserte de er?

Jeg personlig føler at vi snakker om selvfølelse og selvtillit hele tiden, uten å egentlig har forståelse for hva det er og hvordan det påvirker oss. Hvordan dårlig selvfølelse og dårlig selvtillit gjør oss deprimerte, mens for god selvfølelse og for god selvtillit gjør oss til narsissister.

Målet har liksom alltid vært å få god selvfølelse og god selvtillit, men det har aldri vært snakk om i hvilken grad som er bra for oss å havne på.

Hvis vi ser rundt oss nå, hvor trenden har vært å ha så mye som mulig av begge deler, så ser man ganske raskt at det kanskje ikke har vært det beste for samfunnet vi lever i. 🙈

Jeg kan i alle fall si det sånn at det er mange mennesker jeg likte bedre når de hadde dårlig selvtillit kontra nå som narsissisten i dem har tatt roret og de tror de er perfekte individer andre må se opp til.

https://forskning.no/barn-og-ungdom-psykologi/foreldre-kan-skape-narsissistiske-barn/507803

Mindre meg, mer deg!

Jeg tenker at det er på tide å begynne å dele litt av all denne plassen vi har med andre og gjøre oss selv litt mindre. At vi ikke skal heie frem spisse albuer lenger, men heller dytte frem andre som vi synes fortjener spot light, uten å samtidig sette oss selv i fokus. Selv om det er rom nok til alle og kunder nok til alle, er det noe med det å ønske at alle skal få en bit av kaka.

Det er som med kjærligheten. Vi kan være så egoistiske vi bare vil for å oppnå våre mål eller det vi ønsker oss, men når vi har alt, så er det ganske ensomt å sitte der med alt man har, og ingen å dele det med.

Kanskje en sosiale media ferie kunne vært obligatorisk et par uker i året? Selv om du kanskje ikke er den som løper etter oppmerksomhet selv, så kan det hende du har godt av å se at verden består av mer enn selvfie’s gode drinker, fantastiske leligheter, gode middager, og fulle klesskap og sminkevesker.

Jeg tror vi alle har godt av å kjenne på verdien av det å være i balanse – fysisk og psykisk. Det som føles rett for en selv, uten påvirkning av andre enn de nærmeste som virkelig ser en og kan være tilstede for en.

Jeg skal i alle fall bli enda mer bevisst på hvor mye plass jeg tar og hvor mye tid jeg bruker av mitt liv på å ta den plassen. Hva er viktig og hva er ikke viktig? Og ikke minst, hva får meg til å føle meg som et bra menneske….

God sommer. Stay safe.

Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Mestringsfølelse Samfunnet Selvfølelse Selvstendig næringsdrivende

Lille speil på veggen der, hvem er viktigst i landet her?

Vi er en variert gruppe i dette landet, men hvem er viktigst for staten?

Det fine med en pandemi er det kaoset som oppstår når hverdagen ikke lenger er som den pleier. Når det røskes litt i de satte røttene våre, og vi får tid til å stoppe opp å se litt på livet vi lever. Hva er det som gir oss verdi? Hva er det som egentlig er viktig for oss? Hva er det vi ser at ikke fungerer? Hva er det vi ser at vi trenger mer av?

Digitale konserter, drive in kino og medmenneskelighet.

Jeg er nok ikke den eneste som har sittet med tårer i øynene pga stolthet de siste ukene. Stolthet av å se på de kreative løsningene som har dukket opp siden epidemien ble et faktum. Alle menneskene som uten å tenke to tanker, stiller opp for å handle inn matvarer, eller gå tur med hundene til folk de ikke kjenner.

Alle menneskene som til vanlig har helt andre typer jobber som nå stiller opp med det de kan, får hjelpe til der noen har lyst til å skape noe. Alle de som snur seg rundt og finner nye løsninger for at hverdagen skal bli så normal som mulig, men også for at vi skal kunne kose oss, midt oppi det hele. Vi har fått et lunere og finere samfunn på tross av. Det er så vakkert.

Hva er kreativitet og medmenneskelighet verdt i kroner og øre for Norge AS?

Verdien av kreativitet og medmenneskelighet er i dette landet verdt 0 kroner. Du får ikke betalt i penger for å skape noe som gjør at mennesker får et smil om munnen, eller endrer tankesettet sitt uten at det er i en betalt stilling. Du betyr at du ikke får betalt for å gjøre samfunnet til et bedre sted å være for menneskene som bor i det, uten at noen andre betaler deg for det.

Men du får et stort «Tusen takk», og det forventes ikke at man skal få noe annet for det heller. Dugnad kaller vi det. Å stille opp for andre ulønnet. Samtidig så har denne dugnaden en bismak og en stor kostnad for landet vårt som vi ofte ikke tenker over.

Se så flinke Kari og Ola Normann er.

Vi er stolte av alle som stiller opp uten betaling i dette landet. Vi fremhever dem og de får ros og ære. Se så flinke de er til å stille opp for hverandre. Se på disse flotte forbildene her. De som gjør dette uten betaling.

Høylytt ros fra Norge AS, og høylytt ros fra alle andre rundt deg.

👉Takk for at du er et så fint menneske.

👉Takk for at du stiller opp på fritiden din for andre mennesker.

👉Takk for at du er et godt forbilde for alle andre.

👉Takk for at du gjør samfunnet vårt litt bedre å leve i.

Så hva er det som er så farlig med dette tenker du? Er det ikke bra at vi blir inspirert til å også bli sånn? Er det ikke fint at vi også får lyst til å yte mer utenom det vi får betalt for?

Samtidig så spør vi oss selv hvorfor det er så mange mennesker i landet vårt som blir utbrent fordi de skal være så flinke.

Ros og skam, hånd i hånd.

Det er helt naturlig å føle på skam over å ikke kunne bidra når andre får ros for å bidra. Det er naturlig å føle seg som et litt dårligere menneske hvis man selv ikke klarer å yte noe ekstra. Siden det virker som om det forventes, uten at det er blitt sagt at det forventes.

Fordi samtidig som vi roser alle de som stiller er det helt i orden å peke på og snakke negativt om de som ikke gjør det.

Er du på trygd og ikke bruker tiden din på noe fornuftig? Skam deg! Går du på turer ute når du er sykmeldt? Skam deg. Har du gjort noen dårlige valg her i livet og er pr i dag en belastning for samfunnet? Skam deg.

Hvorfor det er greit å påføre andre skam? Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg undrer meg over det hele tiden. Og jeg undrer meg over at vi har et land som styres av mennesker som ikke setter ned foten på hele det systemet som fucker opp for så mange mennesker hver eneste dag.

Det er som om Norge AS har funnet ut at hvis de bruker den samme metoden på menneskene som bor i landet, som hundeiere gjør for å styre hundene sine så blir alt bra.

Du får FY deg frem til du begynner å lytte til oss. Da får du ros.

Forskjellen på hundeier og Norge AS er at hundeieren gir hunden en godbit i tillegg til ros. Vi får bare ros.

Målet med Skryte/Skamme strategien er altså at alle vil fortsette å jobbe gratis for at Norge AS skal være et fint land å bo i. Vi skal føle at det er vår plikt som mennesker i dette landet og stille opp med vår ekstra tid for at myndighetene skal slippe å ha ekstra utgifter ved å opprette stillinger som kan dekke det behovet vi gjør gratis.

Hvorfor skal Norge AS betale penger for noe vi velger å gjøre gratis? Det er jo vårt valg, å akseptere at det er sånn. Jeg føler jeg har en god grunn:

Penger er viktig. Men det er mennesker også!

Jeg skjønner at penger er viktig og jeg skjønner at Norge AS ikke ønsker enda en utgift. For hvis Ola og Kari skulle fått betalt for å bidra til et bedre samfunn, så hadde jo det gjort at regnskapet hadde gått i minus.

Eller hadde det det? 🤔

Hva hvis vi betaler alle en grunnlønn for å oppføre seg pent og ta vare på hverandre? En grunnlønn som var stor nok til å kunne betale for tak over hodet, strøm og mat.

Det er MYE penger tenker du kanskje? Ja, det er det. Men hvor mye penger betales det ut i trygd hver måned? Sosialstønad? Sykepenger? Arbeidsledighetstrygd? Kontantstøtte? Barnetrygd? Pensjonsordningen fra staten? Stipendordningen ved studier? Alle disse utgiftene hadde forsvunnet og dekket en god del av de pengene som hadde gått til grunnlønn.

Bare i dag kom det frem i mediene hvor mye penger NAV utbetaler hvert år, hver måned, hver dag, hvert sekund.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdEG2A/nav-utbetalte-125-milliard-daglig-i-fjor-men-i-aar-blir-det-mye-mer

Jeg tenker det er på tide å se litt på regnskapet. Og det er også viktig å se på hva som hadde skjedd med mange av de som i dag sliter mentalt fordi de føler seg som tapere av samfunnet og ikke orker bidra på grunn av det.

Hva hadde for eksempel skjedd med alle de som i dag går rundt å skammer seg?

Hva hadde skjedd med Truls og Kari, med en grunnlønnsordning?

Hvis Truls som har slitt hele livet og som bytter på å bo på sofa hos venner hadde fått seg en hybel han betalte for med egne penger. Hva hadde det gjort med Truls sin selvfølelse?

Hvis Kari som nå lever av sosialstønad, plutselig kunne gå på butikken og handle inn det og datteren hennes trengte uten å ha sosialstønad stempelet hengende over seg? Hva hadde det gjort med Kari sin selvfølelse?

Jeg tror det er nødvendig å se på hva økt selvfølelse gjør med oss mennesker. Hva fjerning av merkelapper som sosialklient, sykmeldt, arbeidsledig, lavtlønnet, gjør med oss som menneske. Psykisk og fysisk.

Vi ser ikke de små tingene som betydningsfulle. Det bør vi.

Det er ingen tvil om at det nå er synlig hvor liten verdi små bedrifter og samfunnsnyttige mennesker har for landet vårt. Alle de økonomiske godene som bedrifter får i disse dager har ikke blir satt med hensyn på de små. De små som sparer NAV for millioner av kroner hver eneste dag, fordi de selvstendige skaper sin egen inntekt.

Er det greit at de som gjør det de kan for å ikke være til bry, nå blir oversett? Er det greit at det forventes at folk skal jobbe gratis når staten slipper å betale, men med en gang staten bidrar økonomisk så skal dugnasånden også stoppe? https://www.kritiskeane.no/2020/04/14/du-er-permittert-men-ikke-syk-hvorfor-jobber-du-ikke-for-pengene-dine/

Hva tenker du ?