Kategorier
Likestilling Samfunn Selvfølelse Søken etter kjæreste

Nei nei nei. Kvinner, dette er ikke greit!

Skal virkelig en rollefigur av en desillusjonert etterforsker som røyker og har et havarert ekteskap, en krevende familie og en komplisert fortid bak seg være en rollemodell for den moderne kvinnen? Hvis vi ønsker en slutt på kroppshysteriet og den falske fasaden, må vi begynne å sette sunnhet og personlig lykke fremfor alt.

Jeg personlig er dritt lei av at kvinner skal hylles når de ser ut som en dass. Eller at overvekt skal være et friskt pust og befriende.

Joda, jeg skjønner godt at det er deilig å slippe den stramme buksa. Jeg skjønner godt den befriende følelsen av å slippe opp knappen og la magen få kose seg med god plass. Men man trenger ikke å hylle overvektige for å få det til, man trenger bare å begynne å bruke andre type klær.

Når jeg leser kronikker som denne «Om middelaldrende kvinner» fra Shazia Majid så knyter deg seg i magen. Ikke pga for stram bukse, men pga en økende trend jeg ikke vil være med på. Jeg hyller også Kate for at hun ikke ville retusjeres, men å hylle rollefiguren hun spiller? Nei!

Jeg vil ikke at våre døtre skal vokse opp og slutte å ta vare på seg selv. Jeg vil ikke at det å ikke ha det bra med seg selv, skal bli det nye normale og at vi skal forfalle og bare kose oss som vi nordmenn er så himla glad i å gjøre.

Fordi jeg vet at inne i oss så vil ikke det gi oss noen bedre selvfølelse. Jeg vet at vi ikke får det bedre av å slippe å jobbe. Dermed blir det ikke bedre hvis vi slutter å jobbe med oss selv heller.

Vi mennesker trenger noe å sikte mot, men vi kan sikte mot noe helt annet enn det vi sikter mot i dag.

I dag handler det om bekreftelse fra andre. Det handler om å bli noen vi tror at andre vil at vi skal være. Vi har misforstått totalt hva det er som gjør oss attraktive og vi tror at det er rynkene våre eller overvekten vår som gjør at vi ikke blir valgt av de vi ønsker å bli valgt av.

For la oss være ærlige her. Dette handler om partnervalg først og fremst. Det handler ikke om feminisme eller likestilling. Det handler om behovet for å bli sett og funnet bra nok av noen vi ønsker at skal se oss og finne oss bra nok.

Når jeg begynte å studere datingbransjen for snart 20 år siden trodde jeg også at jeg måtte gå ned i vekt for å få en bedre partner. Jeg trodde at jeg ikke var perfekt nok i form av perfekt kropp, perfekt jobb, perfekt bolig. I dag er det hundre tusen single som fortsatt føler det på samme måte. Vi har altså ikke kommet lengre på 20 år. Hvorfor? Fordi vi fortsatt henger oss opp i rynker og kroppsvekt. Vi retter fortsatt pekefingeren ut mot samfunnet og ikke inn mot oss selv.

Vi har ikke forstått at det som hindrer oss i å bli valg er ikke kropp eller rynker eller alder, det er energi og væremåte.

Ingen bra mann vil ha en kvinne som ikke har det bra med seg selv, som ikke har tatt tak i fortiden sin, som ikke holder seg selv frisk og fornøyd med livet og seg selv.

På samme måte som kvinner ikke vil ha en mann som klager over ekser og arbeidsgivere og alt mulig annet.

Vi må slutte å henge oss opp i ting som ikke har betydning, og heller begynne å heie frem kvinner og menn som gjør det de må gjøre, for å gjøre seg selv lykkelige. Hvor ingen bryr seg om verken kroppsvekt eller alder fordi alt de ser er en fantastisk utstråling og en energi som gjør at man ønsker å være nær dem.

Kvinner som smiler og ler og som nyter livet det er DET vi må se mer av i filmer og sette mer på dagsordenen. Uten å snakke om sminke, kropp eller annet som vi prøver å skjule oss bak i det daglige.

Kom igjen. Vi lever i 2021 med alle muligheter det gir oss. La oss sette en stopper for sutring og bitterhet og trender for å endre verden til noe som passer oss selv best.

La oss hylle alle de som ikke roper høyest og ikke har behov for å fremheve noe ved seg selv de føler andre har et problem med. La oss hylle alle de som bare lever og nyter og gjør en god jobb, med seg selv og livet de lever.

Kategorier
Likestilling

Hvis vi kvinner ikke gjør dette, kommer vi ingen vei.

Nei jeg har ikke tenkt til å lage nok en artikkel om likestilling. Jeg har tenkt til å ta for meg det jeg mener er den største hindringen til at vi ikke er likestilte i dag. Den grunnen som gjør at vi ikke klarer å øke vår egen verdi til det nivået av modighet som er nødvendig for at vi skal kunne bli likestilte.

Når spurte du deg selv sist hva du egentlig vil ha?

Hvis du ikke måtte ta hensyn til noen andre i hele verden. Du måtte ikke ta hensyn til sjefen din, vennene dine, familien din, barna dine. Den eneste du måte ta hensyn til var deg. Hele deg. Både den usikre lille jenta du prøver å beskytte innimellom men også den sterke stemmen som du vet egentlig ønsker å bestemme alt. Du setter deg selv og dine følelser i fokus. Tar vare på dine grenser. Gjør ingenting som ikke føles rett for deg. Roper ut når de blir urettferdig behandlet. Alle de tingene som de fleste av oss ikke gjør, for oss selv i dag.

Hvordan kommer vi oss dit vi vil, når vi bare snakker og ikke handler?

I går hadde jeg en dialog om sex på første date, med medlemmene i OMEGA gruppa mi. En gruppe for kvinner som ønsker å bli mer i balanse med seg selv. Bli emosjonelt styrket til å stå for den de er og gå etter det de ønsker seg. Jeg er ikke sexolog. Jeg har ikke lest en eneste bok om hva forskere eller andre mennesker som vi har bestemt vet best, har skrevet eller mener om seksualitet. Min kunnskap den kommer fra meg. Mine tanker. Mine følelser. Mine erfaringer. Min kropp. Og jeg deler for å lære vekk det jeg har lært. Ved å være modig nok til å gjøre det som føles rett for meg.

Mitt første spørsmål satt egentlig standaren for resten av praten:

Hvor mange har satt seg ned og tenkt etter på hva de liker eller ønsker å utforske mer?

Hvor mange går inn i seksuelle relasjoner med sin egen nytelse og tilfredsstillelse i fokus?

Det viser seg at svært få har stilt seg selv dette spørsmålet, men veldig mange har stilt seg selv spørsmålet om hva som er rett og galt å gjøre med tanke på hva andre måtte tenke om dem. Fordi det som er viktig er hva andre vil tenke og føle, ikke hva vi vil tenke og føle selv.

Er vi virkelig der, ENDA?

Hvorfor er det slik at vi kvinner har godtatt troen på at biologien gjør det slik at vi knytter oss til den vi har hatt sex med og forelsker oss?

Hvorfor er det slik at vi kvinner har godtatt troen på at hvis vi har sex på første date så er det grunnen til at menn ikke vil møte oss igjen?

Fordi vi er blitt fortalt at sånn det. Mange ganger. Fra mange mennesker.

Vi har fått disse reglene som vi bør forholde oss til for å ikke ødelegge for oss selv, men ved å følge disse reglene så ikke bare ødelegger vi for oss selv, men vi går også ofte i mot det vi egentlig ønsker å gjøre.

Vi har mistet friheten til å ta hensyn til våre egne følelser og egne lyster, for å tilfredsstille det vi tror er best for oss med utgangspunkt i andres meninger.

Når satt du deg ned med deg selv og hadde en ærlig samtale med deg selv?

Spurte deg selv hva du liker og ikke liker. Hva du ønsker å bruke dagene dine på. Hva du kunne tenke deg å gjort hvis ingen andre hadde noe de skulle sagt?

Naken kvinne lærer ikke å spinne, hun lærer at HVORDAN hun er naken har betydning for om hun vil hylles eller dømmes.

La oss være ærlige her. La oss kalle en spade for en spade. Hvis jeg deler et bilde av meg selv naken og følelsen som kommer fra det er at det er sårbarhet, eller at jeg viser frem valker eller en uperfekt kropp, så hylles jeg for å være modig.

Hvis jeg der i mot deler et bilde av meg selv hvor jeg oser seksualitet og hvor jeg ser litt «perfekt» ut, så rynkes det på nesa. Da ødelegger jeg for meg selv. Spiller på sex. Har behov for oppmerksomhet. Har det ikke bra med meg selv og trenger bekreftelse.

Men hva er egentlig så forbanna galt med det? Trenger vi ikke alle bekreftelse innimellom? Trenger vi ikke alle oppmerksomhet? Det som er galt er at vi skjuler disse behovene våre i politiske korrekte innlegg istedenfor.

Og det er faktisk slik at ikke all som legger ut lettkledde bilder av seg selv gjør det fordi de ikke har det bra med seg selv. Det kan være det motsatte. De kan være jævlig fornøyd med seg selv og utnytte det faktum at sex selger og skaper følgere f.eks.

Din skamfølelse og dine hemninger bør ikke være et hinder for andre til å gjøre det de ønsker å gjøre. Det som føles galt for deg bør ikke hindre andre i å gjøre det som de har lyst til å gjøre.

I 20 år har jeg lagt lokk på meg selv. Jeg har tilpasset meg. Prøvd å virke profesjonell. Funnet meg kjærester for å få kunder. Passet på skrivefeil og orddelinger. Brukt masse energi på å prøve å ikke gjøre feil eller fremstille meg på en måte som er akseptert som bra for det samfunnet jeg har slitt helt sinnsykt med å trives i og føle meg vel i. Mye fordi jeg mener at mange av de tingene vi kvinner aksepterer i dette landet er helt bak mål!

Selv har jeg aldri akseptert å få dårligere lønn enn en mannlig kollega, men jeg har vært dårlig til å se min egen verdi når det kommer til det å jobbe for andre. Både når jeg har jobbet med arbeidsgivere og når jeg har fått betalt direkte fra kunder.

Men 1 Januar 2020 sa jeg stop.

1 Januar 2020 droppet jeg å være i et forhold bare for å bli sett på som dyktigere i jobben min.

1 Januar 2020 la jeg vekk all den skamfølelsen jeg har blitt påført i alle år om hva jeg kan gjøre og ikke kan gjøre.

1 Januar 2020 satt jeg meg ned og hadde en personalsamtale med meg selv og spurte meg selv:

HVA ER DET SOM GJØR DEG LYKKELIG? HVA ER DET DU TRENGER FOR Å HA DET BRA MED DEG SELV OG I LIVET DITT?

Svaret var veldig enkelt. Alt annet enn det jeg driver med i dag.

Skal kvinner få den posisjonen i samfunnet de fortjener må vi slutte med to ting:

Vi må slutte å dømme hverandre, og vi må slutte å akseptere det som ikke er rett.

Vi må se verdien av hvor forskjellige vi er og heie på hverandre på ekte. Ikke bare fordi det setter oss selv i et godt lys, men fordi det er viktig for å fjerne stigmatiseringen og skamfølelsen vi sliter med til daglig.

Vi må være stolte av hver eneste kvinne som gjør det modigste som finnes i det livet vi lever, nemlig å gjøre det som føles rett for henne. Det hun har lyst til å gjøre.

Det skal ikke handle om å ta menn, men å gi hver og en av oss frihet til å leve ut de drømmene og fantasiene vi har og gjøre oss selv lykkelige.

Vi må tørre å feile og vite at når du feiler er du ett skritt nærmere å lykkes. Fordi du vet hva som ikke føltes bra eller som ikke gav deg det resultatet du er ute etter.

Når vi dømmes med en gang vi gjør noe som anses som feil, tør vi ikke bare å ikke feile, vi tør ikke gjøre noe i det hele tatt.

Har du lyst til å ha sex på første date eller ha en date bare for å få sex? Flott! Gjør det.

Har du lyst til å ha på deg en blomstrete kjole selv om du skal holde et foredrag om penger til finanseliten? Ta på den den blomstrete kjolen.

Mener du at du får dårligere betalt enn en mannlige kolega som har den samme erfaringen/utdannelsen/possisjonen som deg? Si opp jobben for faen.

Slutt å klag hvis du ikke gjør noe med det!

Jeg syne det er like fantastisk som alle andre å se på kvinner som sier det som det er. Som tør å snakke om de forskjellene som fortsatt er mellom kjønn og hvordan menn fortsatt får lov til å holde på med hersketeknikker for å holde kvinner nede der de mener kvinner bør holdes.

Men hvis vi bare snakker om det og ikke gjør noe med det så kommer vi ingen vei.

Og i Norge har vi faktisk muligheten til å ta tak, si opp jobbene våre og be bedrifter som forskjellsbehandler ryke og reise. Vi har et system som gjør at du aldri vil sulte. Og hvis DU starter så vil andre følge etter. Da vil mange si opp jobbene sine fordi de får for lite betalt for den jobben de gjør. Da vil flere begynne å ha sex når de har lyst, fordi de har lyst. Da vil flere slutte å ta til takke med ting i livet fordi de ikke tør gå etter det de virkelig vil ha.

Noen må starte.

Hadde hun sagt opp hadde historien vært bra. Men hun godtok at hun ikke ville få det hun ønsker seg. Hva er verdien i det da?

Bli gjerne med i min GRATIS Facebook gruppe for SINGLE – KVINNER som ønsker endring.

https://www.facebook.com/groups/277079906787630