Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Selvstendig næringsdrivende

Snudde du deg rundt og fant nye løsninger når Covid19 kom? Det var dumt av deg.

Nå har endelig ordningen for selvstendignæringsdrivende kommet, og den var som jeg tenkte. Det handler ikke om tapte oppdrag det handler om tapte inntekter. Det betyr at Norge AS nok en gang belønner de som sitter på ræva og ikke gjør noe.

Fra vanlige dater til digitale dater

Til vanlig kommer min hovedinntekt av å introdusere single til hverandre. (I tillegg har jeg kursvirksomhet og rådgivningstjeneste som jeg også tjener en god del på, men litt mindre enn Introduksjoner)

Introduksjonene gjøres ved at jeg introduserer mine kunder og kandiater med hverandre digitalt (jeg sender en presentasjon av kandidat/kunde) og så møtes de til en date i virkeligheten.

Det sier seg selv at jeg ikke kan gjøre det nå, så hva gjør jeg da?

Med en gang restriksjonene kom snudde jeg meg rundt og endret konseptet mitt. Man kan fortsatt bestille vanlige introduksjoner som da er vanlige dater, men man kan også inngå et medlemskap slik at man kan få digitale dater etter den digitale presentasjonen.

Jeg brukte sånn ca 100 timer på å finne programvare, teste, feile,teste igjen osv. I tillegg til endring av nettsider, mailer til kunder osv.

Jeg er selvfølgelig stolt av meg selv fordi jeg er så løsningsorientert som jeg er. Samtidig er det utrolig bittert å være vitne til hvor latskapsorientert landet man bor i er.

Du blir ikke belønnet for å jobbe. Du blir straffet.

OK, så kan du si at, jammen, du driver jo for deg selv skal staten betale for deg? Nei, jeg vil ikke at staten skal betale for meg, men jeg vil at det skal lønne seg å skape nye inntekter.

Jeg har selvfølgelig, i disse ukene, sett hvordan mange av mine koleger og andre selvstendignæringsdrivende, som ikke har gjort noen endringer med sine konsepter for å digitalisere det hele. De har vært mest opptatt av hva de får fra staten og hvilt på tanken om at Staten vil bidra. Og det har tydeligvis vært lurt.

Samtidig er det noe med det å holde hjulene til Norge AS i gang, på tross av.

Selvfølgelig er det mange som ikke kan gjøre jobben sin digitalt, men det er mange muligheter til å skape nye digitale produkter man kunne tjent noe på i disse tider selv om man ikke kan gjøre den samme jobben digitalt.

Men hvorfor skal du motivere deg selv til å jobbe når du ikke tjener noe særlig på det?

Hadde jeg fått betalt fra staten for de pengene jeg tapte i vanlige introduksjoner så hadde jeg fått 37.500 inn til mitt selskap pga tapte inntekter. (inntekt på disse produktene i Februar og Mars) I tillegg til dette så ville jeg hatt 60.000 pga to solgte medlemskap som ble tilgjengelig pga digitale dater. (inntekt jeg skaffet pga endringene jeg gjorde)

Hva hadde de nesten 60.000 utgjort for lille meg? Det hadde ført til at jeg for første gang siden 2015 kunne lønnet meg selv uten at det gikk ut over overskuddet i selskapet.

Men, jeg skal vise dere noe som er enda morsommere.

Noe som hadde vært enda bedre for meg, og tja ikke fult så morsomt for de som har sittet på rompa.

Hva grunnlønn/borgerlønn betyr i praksis:

Det er mange som snakker om at grunnlønn/borgerlønn er negativt og vil få folk til å slutte å jobbe, men i mine øyne er det totalt motsatt og det bevises veldig tydelig nå.

Hadde Norge AS droppet å gi penger til de som har tapt inntekt ut i fra hvor mye de har tapt, men heller gitt alle med aktivt ENK, 20.000 i grunnlønn i disse månedene, så ville regnskapet sett helt annerledes ut.

Har du ENK så driver du ikke stort. Du driver for å dekke dine faste utgifter og kanskje ha litt ekstra. Derfor er det helt unødvendig at staten skal kompensere for tapt arbeidsinntekt ut over det man trenger for å betale utgiftene man har personlig. (Hus, strøm, mat)

Vil du få dekket utgiftene til selskapet ditt ville du nok funnet en løsning for å få inn noen penger også nå, hvis du måtte.

Eksempel 1:

Jeg velger å ikke gjøre en dritt og får 37.500 i støtte fra staten.

Eksempel 2:

Jeg jobber og endrer og får 60.000 inn, men ingen støtte fra staten. Halvparten av disse går til skatt og avgifter. 10.000 går til faste utgifter og 20.000 går til min lønn. Jeg går i null.

Eksempel 3:

Jeg jobber og endrer og får 60.000 inn. I tillegg får jeg 20.000 fra staten i grunnlønn, som betyr at jeg ikke trenger å lønne meg selv.

Det betyr at jeg ville hatt 45.000 tilgjengelig i selskapet etter at jeg hadde tatt ut momsen. Etter at de faste utgiftene på 10.000 hadde blitt trukket fra hadde jeg hatt 35.000 i overskudd i selskapet. Disse hadde jeg investert i et sosialt media byrå som hadde tatt for seg markedsføringen min og dermed kunne øke inntektene mine. Pengene hadde altså gått tilbake til næringslivet.

De som hadde sittet på ræva hadde fått 20.000. Thats it.

Hadde du blitt mer motivert til å finne gode løsninger og nye inntekskilder hvis du så at det gav deg mer inntekt?

Og som vanlig. Har jeg tolket noe feil, så gi meg en tilbakemelding på det. Er det ellers noe jeg har gått glipp av så gi meg også en tilbakemelding på det. Dette innlegget er skrevet i affekt og irritasjon som så mye annet på denne bloggen. Skrivefeiler og setningsammensetninger er derfor ikke tatt hensyn til.

Kategorier
Arbeidsliv Samfunnet Selvstendig næringsdrivende

Er det greit å kjøpe seg fri fra personlig ansvar for 30.000 kroner?

I disse krisetider sliter selvstendignæringsdrivende enormt. De ser hvor store forskjeller det er for de som både er arbeidsgivere og arbeidstakere, kontra de som leier seg inn hos andre for å få inntekten sin. Hylekoret forteller oss at vi er dumme som ikke er AS og kan takke oss selv. Men hvorfor har vi egentlig selskapsformen ENK når ingen egentlig bør bruke den? Og burde man egentlig ha lov til å drive AS når man bare er seg selv?

Argumentet om å slippe å være personlig ansvarlig skurrer i mine ører.

Nå skal ikke jeg påberope meg å være den som kan mest om lover og regler og regnskap, og jeg vil si at det kan være det er mye i denne bloggposten her som er feil. Arrester meg da på det. Det er viktig at ting blir lagt frem som det er, og ikke som man tenker og tror at det er.

Samtidig er det noe som skurrer i mine ører og det har det vært i mange år nå. Helt siden jeg gikk fra ENK og startet mitt første «skikkelige» selskap som var et DA i 2003. Det gikk dundrende konkurs i 2005. Det samme gjorde AS’et som jeg startet i 2015 2 år senere. Gjelden fra DA måtte jeg betale. Gjelden fra AS’et slapp jeg unna.

Jeg kjenner jeg får vondt i magen når jeg leser artikler som dette:

https://e24.no/naeringsliv/i/50gmPe/ventet-seks-maaneder-paa-varene-saa-gikk-selskapet-konkurs

Fordi jeg vet hvor sykt tøft det er å være ansvarlig for at mange mennesker taper sparepengene sine og det ikke er noe man kan gjøre. Samtidig stod jeg i samme situasjon i 2017 og gjorde det jeg kunne for å hjelpe både kunder og ansatte. Mitt valg var å føre over selskapet til ny eier. Vi ble med på lasset hele gjengen. Ny eier slo selskapet konkurs en måned senere og startet opp sammen med en ny person og tok med seg den ansatte i Oslo og kontoret i Oslo inn i det nye selskapet. Pluss kundedatabaser og alt jeg hadde bygd opp i 5 år.

Men sånn er livet. Sånn er der å drive business. Man går på noen smeller og man lærer.

Burde jeg også vært ansvarlig for mine kunders sparepenger når jeg gikk konkurs i 2017, nei jeg synes ikke det. Fordi jeg drev et selskapet med flere ansatte kontorer i to byer og det å tørre å satse det bør man faktisk få litt igjen for.

Samtidig så er det stor forskjell på det å drive et stort selskap som jeg gjorde da, og å drive for meg selv slik som jeg gjør i dag. Derfor valgte jeg også ENK når jeg bestemte meg for å bare drive for meg selv.

Forskjell på salg av tjeneste og salg av varer, og forskjell på salg av tjenester via flere ansatte og salg av tjenester alene.

Det er annerledes med tjenester og varer. Det er lettere å kunne levere noe som jeg produserer selv, uten materiale, kontra å skulle skaffe møbler til kunder når det ikke er penger til å lage møblene som er bestilt.

Det er også forskjell fra å levere seg selv som tjeneste kontra å være et mellomledd mellom en leverandør og kunde. Mellomledd mellom leverandør og kunde er du også hvis du driver et selskap med ansatte som leverer tjenesten til kunden. Slik jeg gjorde.

Derfor er spørsmålet mitt:

Er det greit at vi som driver med tjenester kan få oss et AS for å slippe å være personlig ansvarlig hvis selskapet går dårlig?

Mange små bedrifter blir slått konkurs fordi skatte etaten ikke har fått pengene sine. Forskjellen er at via ENK så blir du ansvarlig for å betale disse pengene uansett. Via AS slipper du. Selv om det er du alene som driver selskapet.

Skal man slippe unna gjeld fordi man har et AS når man egentlig er selvstendig næringsdrivende og kunne hatt et ENK?

I stedenfor å gjøre rettighetene i et ENK mer rettferdig valgte staten å gjøre det lettere å etablere et AS for en del år siden. Fra 100.000 i egenkapital til 30.000. Mitt spørsmål er hvorfor? Hvorfor vil staten ha mange inn på AS kontra ENK og hvorfor skal vi i det hele tatt ha ENK når forholdene er så dårlige for de som driver det?

At risikoen endrer seg ved endring av selskapsform når man jobber for seg selv synes jeg skurrer, men det skurrer enda mer at man kan drive både ENK og AS når man egentlig jobber for seg selv.

Kom gjerne med gode svar til meg, for dette synes jeg er veldig rart.

Grunnlønn for å starte ENK men personlig ansvar hvis det ikke går bra.

Jeg er for bedre rettigheter til ENK. Jeg er også for at det å skulle starte ENK ikke skulle være så skremmende som det er i dag.

Hva hvis alle som startet ENK kunne fått en automatisk økonomisk støtte i form av grunnlønn fra staten de to første årene man driver?

I dag har vi mulighet til å søke om etablerer støtte via NAV, men det er mange men, med den støtten. Fordi mange ikke får denne støtten går mange glipp av den grunnlønnen som jeg ser kan være nødvendig for å kunne lykkes.

Det er jo ganske rart at vi forventer at noen skal starte for seg selv, og så skal kundene komme fra dag en? Eller at man skal måtte låne masse penger for å sikre penger til mat, hus og strøm de første to årene man driver (som er tiden man mener det tar å bygge seg opp).

Hadde man hatt en grunnlønn i disse to årene kunne man brukt det som kommer inn i bedriften til å statbilisere og bygge opp inntektene.

Jeg føler også at man glemmer hva det er en selvstendignæringsdrivende frigjør staten når man satser for seg selv.

I dag er det over 400.000 arbeidsledige i landet vårt. Tenk hvis alle de hadde fått mulighet til å få en grunnlønn på 20.000 i måneden fra de startet ENK og prøvd å selge sine tjenester til privatpersoner kontra å få arbeidsledighetstrygd eller sosial stønad?

Vi tar en risiko, burde vi ikke få en god start for den risikoen vi får? Kontra å investere 30.000 for å slippe å betale gjelden vi eventuelt opparbeider oss?

Igjen, jeg bare spør, og jeg håper på svar. 🙏

Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Samfunn Samfunnet

De vi har savnet mest, tjener minst!

Når vi fikk vite at frisørene igjen kunne åpne, så gikk det et lettelsesukk over hele landet. Jeg tror ingen av oss hadde forestilt oss at frisørene var de vi skulle savne mest i denne krisen. Men hvor mye blir frisørene satt pris sånn egentlig? I kroner og øre. Hva er det vi savner mest med frisørene og hva er verdien deres for oss, sånn utenom å klippe og farget håret vårt? Og sist men ikke minst, hvordan har staten EGENTLIG stilt opp for frisørene i denne krisen?

VI har savnet å farge og klippe håret. Men hvor stor verdi har de som gjør dette for oss i kroner og øre?
Vi har savnet å farge håret og klippe oss, men hvor stor verdi har de som jobber med dette for landet vårt i kroner og øre?

Frisører er tydeligvis viktigere enn vi har tenkt.

Vi har nok ikke verdsatt frisørene like mye som vi burde ha gjort tidligere. Det er kanskje litt sånn med ting vi bare gjør, men ikke tenker over hvor verdifullt det egentlig er for oss.

For det er jo ikke bare det å bli fine på håret vi har savnet.

👉Vi har savnet følelsen av å bli sett hos frisøren.

👉Vi har savnet de gode samtalene vi har der.

👉Vi har savnet det å føle oss mer vel i en verden hvor utseende har stor betydning for vår verdi.

Samtidig er det slik at frisører ikke blir verdsatt av landet de jobber for, eller jobben de gjør. Det virker ikke som at Norge AS ser verdien av frisørene annet enn at de er en tjeneste for at vi skal få klippet håret istedenfor å gjøre det selv.

De vi har savnet mest og snakket mest om, er nemlig også de som tjener minst som lærlinger, i følge denne oversikten fra Januar 2020:

https://frifagbevegelse.no/nyheter/nye-tall-sjekk-larlinglonna-i-44-yrker-6.158.670832.26e219eaeb

Er ikke det et tydelig signal fra Norge AS om at du ikke er viktig for landet ditt?

https://frifagbevegelse.no/nyheter/katrine-27-er-en-av-norges-darligst-betalte-larlinger-6.158.671091.23b1f9e865

Eller er det nok en gang slik at den verdien som frisører har, utenom den faktiske oppgaven ( å klippe hår) blir tatt under dugnadsånden som Norge AS sparer penger på? Les gjerne mer om det her: https://www.kritiskeane.no/2020/04/22/lille-speil-pa-veggen-der-hvem-er-viktigst-i-landet-her/

Men la oss først se på kompensasjonsordningen staten har gitt.

I denne artikkelen fra Nettavisen blir Norge AS fremstilt som en reddende engel for frisørene mens de ikke stiller opp for pilotene. Men er det egentlig sannheten?

https://www.nettavisen.no/okonomi/staten-verner-om-arbeidsplassen-til-18000-frisorer—uten-a-gi-ansatte-i-flyselskap-den-samme-tryggheten/3423957530.html?fbclid=IwAR35CgmF_86Xel_aYmpP4Ju-juMFn_F0FLLXBp8clL-yesHvdOFpG-2YIQw

Er kompensasjonsordningen som Norge AS fremlagt egentlig egnet for frisørene? Har Norge AS satt seg inn i utgifter og inntekter hos de små selvstendig næringsdrivende slik som f.eks frisører, hudpleiere eller meg som jobber som veileder og matchmaker digitalt? Vi som holder kostnadsnivået nede for å kunne leve av den lille lønna vi har?

Nei, definitivt ikke.

De fleste frisører får ikke kompensasjon.

Det kommer tydelig frem i gruppa «Ta vare på selvstendig næringdrivende gjennom corona-krisen» at de fleste ikke får kompensasjon.

Men det ser vi ingenting om i media. Hvorfor ikke? Hvorfor er det ingen som snakker om hvor tydelig det er at de som styrer landet vårt ikke har peiling på hvordan menneskene i landet de leder egentlig lever og jobber? Hvordan bedriftene deres styres og hva som fungerer og ikke fungerer?

Jeg håper noen tar tak i dette og virkelig snur landet vårt opp ned så all dritten nederst i kroker og kriker faller ned, og blir synlig. Alle de viktige detaljene som gjør at menneskene som bor i dette landet her ikke har det så bra som de burde.

Det er mentalt utfordrende nok å skulle leve opp til de forventningene samfunnet har blitt indoktrinert av, om vi nå ikke skal sette pris på de menneskene som bidra til å balansere det hele litt.

Nok en gang, jeg må flette inn grunnlønn.

For tenk hvis firsørene fikk 20.000 utbetalt hver måned som takk for den jobben de gjør for å skape gode følelser hos menneskene i landet vårt. I tillegg til lønnen de får for å faktisk klippe, farge, barbere osv.

Hvor mye hadde firsørene fått i lønn hvis den samfunnsnytten de har også hadde blitt betalt for?

Men hva skjer?

Norge AS anbefaler frisørene å helle øke prisene slik at du og jeg betaler for den ekstra kostnaden frisørene nå får.

Nok en gang utnytter Norge AS en situasjon til sin egen fordel. De har null utgifter men får større inntekter i form av skatter og avgifter ved økte omsetninger.

Spør du meg så er det noe som er ikke er som det skal eller burde være her. Noe vi har akseptert i alt for mange år. Verdien av oss selv. Verdien av det å stille opp for at Norge AS skal ha friske og fine mennesker og et godt land å bo i.

Frisørene sliter. Mange av de er selvstendig næringsdrivende som har få utgifter og faller dermed ut av de «gode» tiltakene Staten skryter av.

Hvis vi ser på utbetalingstallene til NAV ville staten spare 7,5 milliarder i måneden i direkte utbetalinger ved å gå over til en grunnlønn hvor alle voksne fikk 20.000 utbetalt hver måned, istedenfor penger fra nav.

Alle hadde fått sikret seg tak over hodet, mat på bordet og strøm, telefon klær. Fordi de bidrar til et bra samfunn via jobbene sine, aktivitetene de gjør, interessene de har, delinger av positivitet og omsorg.

Og i slike kriser som korona er, så ville alle hatt de pengene de får hver måned selv om de ikke hadde hatt lønn ut over grunnlønnen sin. Vi hadde klart oss likevel, og vi hadde sluppet styr med kompensasjonsordninger (som tydeligvis ikke fungerer uansett=

Gi meg gjerne tilbakemeldinger på hva du tenker.

Er det på tide at vi gjør noe? Jeg bare lurer…..

#heiagrunnlønn #nokernok

Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Mestringsfølelse Samfunnet Selvfølelse Selvstendig næringsdrivende

Lille speil på veggen der, hvem er viktigst i landet her?

Vi er en variert gruppe i dette landet, men hvem er viktigst for staten?

Det fine med en pandemi er det kaoset som oppstår når hverdagen ikke lenger er som den pleier. Når det røskes litt i de satte røttene våre, og vi får tid til å stoppe opp å se litt på livet vi lever. Hva er det som gir oss verdi? Hva er det som egentlig er viktig for oss? Hva er det vi ser at ikke fungerer? Hva er det vi ser at vi trenger mer av?

Digitale konserter, drive in kino og medmenneskelighet.

Jeg er nok ikke den eneste som har sittet med tårer i øynene pga stolthet de siste ukene. Stolthet av å se på de kreative løsningene som har dukket opp siden epidemien ble et faktum. Alle menneskene som uten å tenke to tanker, stiller opp for å handle inn matvarer, eller gå tur med hundene til folk de ikke kjenner.

Alle menneskene som til vanlig har helt andre typer jobber som nå stiller opp med det de kan, får hjelpe til der noen har lyst til å skape noe. Alle de som snur seg rundt og finner nye løsninger for at hverdagen skal bli så normal som mulig, men også for at vi skal kunne kose oss, midt oppi det hele. Vi har fått et lunere og finere samfunn på tross av. Det er så vakkert.

Hva er kreativitet og medmenneskelighet verdt i kroner og øre for Norge AS?

Verdien av kreativitet og medmenneskelighet er i dette landet verdt 0 kroner. Du får ikke betalt i penger for å skape noe som gjør at mennesker får et smil om munnen, eller endrer tankesettet sitt uten at det er i en betalt stilling. Du betyr at du ikke får betalt for å gjøre samfunnet til et bedre sted å være for menneskene som bor i det, uten at noen andre betaler deg for det.

Men du får et stort «Tusen takk», og det forventes ikke at man skal få noe annet for det heller. Dugnad kaller vi det. Å stille opp for andre ulønnet. Samtidig så har denne dugnaden en bismak og en stor kostnad for landet vårt som vi ofte ikke tenker over.

Se så flinke Kari og Ola Normann er.

Vi er stolte av alle som stiller opp uten betaling i dette landet. Vi fremhever dem og de får ros og ære. Se så flinke de er til å stille opp for hverandre. Se på disse flotte forbildene her. De som gjør dette uten betaling.

Høylytt ros fra Norge AS, og høylytt ros fra alle andre rundt deg.

👉Takk for at du er et så fint menneske.

👉Takk for at du stiller opp på fritiden din for andre mennesker.

👉Takk for at du er et godt forbilde for alle andre.

👉Takk for at du gjør samfunnet vårt litt bedre å leve i.

Så hva er det som er så farlig med dette tenker du? Er det ikke bra at vi blir inspirert til å også bli sånn? Er det ikke fint at vi også får lyst til å yte mer utenom det vi får betalt for?

Samtidig så spør vi oss selv hvorfor det er så mange mennesker i landet vårt som blir utbrent fordi de skal være så flinke.

Ros og skam, hånd i hånd.

Det er helt naturlig å føle på skam over å ikke kunne bidra når andre får ros for å bidra. Det er naturlig å føle seg som et litt dårligere menneske hvis man selv ikke klarer å yte noe ekstra. Siden det virker som om det forventes, uten at det er blitt sagt at det forventes.

Fordi samtidig som vi roser alle de som stiller er det helt i orden å peke på og snakke negativt om de som ikke gjør det.

Er du på trygd og ikke bruker tiden din på noe fornuftig? Skam deg! Går du på turer ute når du er sykmeldt? Skam deg. Har du gjort noen dårlige valg her i livet og er pr i dag en belastning for samfunnet? Skam deg.

Hvorfor det er greit å påføre andre skam? Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg undrer meg over det hele tiden. Og jeg undrer meg over at vi har et land som styres av mennesker som ikke setter ned foten på hele det systemet som fucker opp for så mange mennesker hver eneste dag.

Det er som om Norge AS har funnet ut at hvis de bruker den samme metoden på menneskene som bor i landet, som hundeiere gjør for å styre hundene sine så blir alt bra.

Du får FY deg frem til du begynner å lytte til oss. Da får du ros.

Forskjellen på hundeier og Norge AS er at hundeieren gir hunden en godbit i tillegg til ros. Vi får bare ros.

Målet med Skryte/Skamme strategien er altså at alle vil fortsette å jobbe gratis for at Norge AS skal være et fint land å bo i. Vi skal føle at det er vår plikt som mennesker i dette landet og stille opp med vår ekstra tid for at myndighetene skal slippe å ha ekstra utgifter ved å opprette stillinger som kan dekke det behovet vi gjør gratis.

Hvorfor skal Norge AS betale penger for noe vi velger å gjøre gratis? Det er jo vårt valg, å akseptere at det er sånn. Jeg føler jeg har en god grunn:

Penger er viktig. Men det er mennesker også!

Jeg skjønner at penger er viktig og jeg skjønner at Norge AS ikke ønsker enda en utgift. For hvis Ola og Kari skulle fått betalt for å bidra til et bedre samfunn, så hadde jo det gjort at regnskapet hadde gått i minus.

Eller hadde det det? 🤔

Hva hvis vi betaler alle en grunnlønn for å oppføre seg pent og ta vare på hverandre? En grunnlønn som var stor nok til å kunne betale for tak over hodet, strøm og mat.

Det er MYE penger tenker du kanskje? Ja, det er det. Men hvor mye penger betales det ut i trygd hver måned? Sosialstønad? Sykepenger? Arbeidsledighetstrygd? Kontantstøtte? Barnetrygd? Pensjonsordningen fra staten? Stipendordningen ved studier? Alle disse utgiftene hadde forsvunnet og dekket en god del av de pengene som hadde gått til grunnlønn.

Bare i dag kom det frem i mediene hvor mye penger NAV utbetaler hvert år, hver måned, hver dag, hvert sekund.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdEG2A/nav-utbetalte-125-milliard-daglig-i-fjor-men-i-aar-blir-det-mye-mer

Jeg tenker det er på tide å se litt på regnskapet. Og det er også viktig å se på hva som hadde skjedd med mange av de som i dag sliter mentalt fordi de føler seg som tapere av samfunnet og ikke orker bidra på grunn av det.

Hva hadde for eksempel skjedd med alle de som i dag går rundt å skammer seg?

Hva hadde skjedd med Truls og Kari, med en grunnlønnsordning?

Hvis Truls som har slitt hele livet og som bytter på å bo på sofa hos venner hadde fått seg en hybel han betalte for med egne penger. Hva hadde det gjort med Truls sin selvfølelse?

Hvis Kari som nå lever av sosialstønad, plutselig kunne gå på butikken og handle inn det og datteren hennes trengte uten å ha sosialstønad stempelet hengende over seg? Hva hadde det gjort med Kari sin selvfølelse?

Jeg tror det er nødvendig å se på hva økt selvfølelse gjør med oss mennesker. Hva fjerning av merkelapper som sosialklient, sykmeldt, arbeidsledig, lavtlønnet, gjør med oss som menneske. Psykisk og fysisk.

Vi ser ikke de små tingene som betydningsfulle. Det bør vi.

Det er ingen tvil om at det nå er synlig hvor liten verdi små bedrifter og samfunnsnyttige mennesker har for landet vårt. Alle de økonomiske godene som bedrifter får i disse dager har ikke blir satt med hensyn på de små. De små som sparer NAV for millioner av kroner hver eneste dag, fordi de selvstendige skaper sin egen inntekt.

Er det greit at de som gjør det de kan for å ikke være til bry, nå blir oversett? Er det greit at det forventes at folk skal jobbe gratis når staten slipper å betale, men med en gang staten bidrar økonomisk så skal dugnasånden også stoppe? https://www.kritiskeane.no/2020/04/14/du-er-permittert-men-ikke-syk-hvorfor-jobber-du-ikke-for-pengene-dine/

Hva tenker du ?

Kategorier
Arbeidsliv Samfunnet Selvstendig næringsdrivende

Du er permittert, men ikke syk. Hvorfor jobber du ikke for pengene dine?

I ett land hvor dugnadsånden blir fremhevet som viktig, har jeg alltid vært fasinert over at staten er den første som gir innbyggerne sine beskjed om å ikke jobbe, når de får penger fra staten.

Det er Fredag den 13’ende. En Fredag den 13’ende jeg tror alle vil huske fra nå av. Etter å ha brukt 6 måneder på å finpusse konseptet mitt er jeg i gang og tjener endelig nok til å klare meg. Boom! Så detter mailene fra kundene mine inn:

-Hva gjør vi nå? Jeg vil ikke møte noen og date i den virkelige verden når folk får beskjed om å ikke gå til frisøren.

-Jeg vil ikke benytte meg av tjenesten din denne måneden når jeg må være 2 meter avtand fra den personen jeg skal treffe.

Jeg sender ut en mail til alle som har bestilt introduksjoner hos meg. Alt fryses. Frem til man kan date på vanlig måte uten restriksjoner.

Jeg logger meg inn på NAV og melder meg arbeidsledig. For jeg er jo det. I alle fall 60% hvis man tenker på inntekten min og prosentandel som kommer fra den tjenesten jeg nå måtte avvikle en periode.

Jeg må også søke sosialpenger. Uten inntekten fra introduksjoner har jeg ikke sjans til å få betalt husleia.

Så må jeg søke opp video dating på nettet og finne ut hvordan jeg kan tilby det til de av kundene mine som ønsker det. Jeg jobber best i krise. Når det er kaos er drivkraften min størst. Nye løsninger må etableres. Å sette med ned å ikke gjøre noe er ikke aktuelt for meg.

Jeg har jo ikke mistet jobben, sånn egentlig. Jeg er jo egentlig ikke arbeidsledig?

Jeg får en skikkelig klump i magen. Følelsen jeg får av å fylle ut skjema er at jeg ikkeskal gjøre noen ting for å få penger. Jeg er jo ikke arbeidsledig selv om en av arbeidsoppgavene mine som jeg får betalt for, ikke lenger er mulig for meg å gjøre? Hva med alt jeg gjør daglig som jeg ikke får betalt for?

Som selvstendig næringsdrivende er det annerledes tenker du sikkert, men vent litt.

La oss se på dette fra en normal arbeidstaker sitt perspektiv også. Jeg får nå mulighet til å dokumentere den tapte arbeidsinntekten min, så jeg slipper melde meg arbeidsledig.

Men hva med deg? Hva med deg som er permittert, eller mistet jobben på grunn av denne krisen.

Hva forventer staten av deg?

Du må stitte på rompa frem til noen andre kan overta kostnaden du er.

Reglene fra NAV er tydelige og klare:

Alt arbeid skal føres opp på meldekorte og alt arbeid som føres opp blir du trekket i dagpenger fra. Også ulønnet arbeid.

Fra NAV: https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/meldekort-hvordan-gjor-du-det/slik-fyller-du-ut-meldekortet-dagpenger

Med «arbeid» mener vi aktivitet som kan gi eller som normalt ville ha vært betalt, som for eksempel:

  • arbeid i vanlige arbeidsforhold (som lønnstaker)
  • arbeid i eget foretak (det har ikke noe å si om du har registrert foretaket som ENK, ANS, AS, NUF eller noe annet)
  • gratisarbeid (for andre) når arbeidet vanligvis er betalt
  • timer du får betalt for, også når du ikke jobber alle timene (for eksempel ved akkordarbeid)
  • provisjonssalg, telefonsalg og liknende
  • frilansarbeid
  • lønnede verv
  • hobbypreget arbeid, «homeparties» og liknende
  • omsorgsstønad

Det betyr at du, som er et oppegående menneske med masse kunnskap og masse drivkraft og ønske om å yte, blir tvunget til å sitte inne og ikke gjøre noe produktivt. Annet enn å vaske vinduer, rydde i boden, se på TV, chatte på nettet. Du må visst også egentlig søke om å få lov til å pusse opp.

Og sånn er det. Alltid. Forskjellen er at du ellers kan dra på besøk, gå ute så mye du vil osv.

I gruppa for selvstendig næringsdrivende på Facebook er svaret tydelig. Denne ordningen skaper latskap.

https://www.facebook.com/groups/rettigheter.for.selvstendige.igjennom.coronakrisen/

Hvorfor har vi ikke tatt tak i dette? Og hva ville det ført til hvis vi tok tak i dette?

Hva hadde skjedd hvis de 300.000 som i dag får penger fra staten (kall det de får for grunnlønn) også hadde blitt oppfordret til å være i aktivitet når de mottok disse pengene. Altså ikke bare i å søke nye jobber hvis de var arbeidsledige, men også jobbe for bedrifter som ikke har økonomisk kapasitet til å ansette noen.

Bedrifter som i dag må snu seg rundt å gå online og som har bruk for mennesker som kan lære seg nye tekniske programmet og bistå med disse hjemmefra.

Bedrifter som kanskje kunne trengt noen som analyserte data de sender ut, eller som kunne gi tilbakemelding fra kunde perspektiv.

Tenk hvis vi hadde et eget register hvor alle bedrifter kunne legge ut oppgaver de hadde tilgjenngelig som de som ville uansett om de var permittert eller ikke nå kunne be om å få gjøre. Uten lønn, men for å bidra til vekst hos bedrifter som fortsatt var i aktivitet.

Hvor mange tror du hadde benyttet seg av den muligheten kontra å ligge å se alt som er å se på Netflix?

Hvis 150.000 hadde bidratt til at bedrifter som ikke har råd til å ansette noen hadde fått ansatte eller hjelp til oppgavene sine, hva tror du hadde skjedd med de bedriftene?

Et motargument jeg ser hos mange er – man skal ikke jobbe gratis. Man skal få betalt for den jobben man gjør. Jo, men du får betalt for den jobben fra grunnlønnen. Penger du får, uten å jobbe for det. Som når du er permittert nå, eller sykmeldt, eller arbeidsledig.

Og hvis du er arbeidsledig, betyr ikke det at du er ledig for arbeid? Har det betydning hvem som betaler deg for den jobben du utfører? Er det så ille å bruke av sin tid og energi på å skape et bedre samfunn som man selv lever i?

Jeg bare spør jeg.

Håper du vil svare.