Kategorier
Arbeidsliv Samfunnet Selvstendig næringsdrivende

Du er permittert, men ikke syk. Hvorfor jobber du ikke for pengene dine?

I ett land hvor dugnadsånden blir fremhevet som viktig, har jeg alltid vært fasinert over at staten er den første som gir innbyggerne sine beskjed om å ikke jobbe, når de får penger fra staten.

Det er Fredag den 13’ende. En Fredag den 13’ende jeg tror alle vil huske fra nå av. Etter å ha brukt 6 måneder på å finpusse konseptet mitt er jeg i gang og tjener endelig nok til å klare meg. Boom! Så detter mailene fra kundene mine inn:

-Hva gjør vi nå? Jeg vil ikke møte noen og date i den virkelige verden når folk får beskjed om å ikke gå til frisøren.

-Jeg vil ikke benytte meg av tjenesten din denne måneden når jeg må være 2 meter avtand fra den personen jeg skal treffe.

Jeg sender ut en mail til alle som har bestilt introduksjoner hos meg. Alt fryses. Frem til man kan date på vanlig måte uten restriksjoner.

Jeg logger meg inn på NAV og melder meg arbeidsledig. For jeg er jo det. I alle fall 60% hvis man tenker på inntekten min og prosentandel som kommer fra den tjenesten jeg nå måtte avvikle en periode.

Jeg må også søke sosialpenger. Uten inntekten fra introduksjoner har jeg ikke sjans til å få betalt husleia.

Så må jeg søke opp video dating på nettet og finne ut hvordan jeg kan tilby det til de av kundene mine som ønsker det. Jeg jobber best i krise. Når det er kaos er drivkraften min størst. Nye løsninger må etableres. Å sette med ned å ikke gjøre noe er ikke aktuelt for meg.

Jeg har jo ikke mistet jobben, sånn egentlig. Jeg er jo egentlig ikke arbeidsledig?

Jeg får en skikkelig klump i magen. Følelsen jeg får av å fylle ut skjema er at jeg ikkeskal gjøre noen ting for å få penger. Jeg er jo ikke arbeidsledig selv om en av arbeidsoppgavene mine som jeg får betalt for, ikke lenger er mulig for meg å gjøre? Hva med alt jeg gjør daglig som jeg ikke får betalt for?

Som selvstendig næringsdrivende er det annerledes tenker du sikkert, men vent litt.

La oss se på dette fra en normal arbeidstaker sitt perspektiv også. Jeg får nå mulighet til å dokumentere den tapte arbeidsinntekten min, så jeg slipper melde meg arbeidsledig.

Men hva med deg? Hva med deg som er permittert, eller mistet jobben på grunn av denne krisen.

Hva forventer staten av deg?

Du må stitte på rompa frem til noen andre kan overta kostnaden du er.

Reglene fra NAV er tydelige og klare:

Alt arbeid skal føres opp på meldekorte og alt arbeid som føres opp blir du trekket i dagpenger fra. Også ulønnet arbeid.

Fra NAV: https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/meldekort-hvordan-gjor-du-det/slik-fyller-du-ut-meldekortet-dagpenger

Med «arbeid» mener vi aktivitet som kan gi eller som normalt ville ha vært betalt, som for eksempel:

  • arbeid i vanlige arbeidsforhold (som lønnstaker)
  • arbeid i eget foretak (det har ikke noe å si om du har registrert foretaket som ENK, ANS, AS, NUF eller noe annet)
  • gratisarbeid (for andre) når arbeidet vanligvis er betalt
  • timer du får betalt for, også når du ikke jobber alle timene (for eksempel ved akkordarbeid)
  • provisjonssalg, telefonsalg og liknende
  • frilansarbeid
  • lønnede verv
  • hobbypreget arbeid, «homeparties» og liknende
  • omsorgsstønad

Det betyr at du, som er et oppegående menneske med masse kunnskap og masse drivkraft og ønske om å yte, blir tvunget til å sitte inne og ikke gjøre noe produktivt. Annet enn å vaske vinduer, rydde i boden, se på TV, chatte på nettet. Du må visst også egentlig søke om å få lov til å pusse opp.

Og sånn er det. Alltid. Forskjellen er at du ellers kan dra på besøk, gå ute så mye du vil osv.

I gruppa for selvstendig næringsdrivende på Facebook er svaret tydelig. Denne ordningen skaper latskap.

https://www.facebook.com/groups/rettigheter.for.selvstendige.igjennom.coronakrisen/

Hvorfor har vi ikke tatt tak i dette? Og hva ville det ført til hvis vi tok tak i dette?

Hva hadde skjedd hvis de 300.000 som i dag får penger fra staten (kall det de får for grunnlønn) også hadde blitt oppfordret til å være i aktivitet når de mottok disse pengene. Altså ikke bare i å søke nye jobber hvis de var arbeidsledige, men også jobbe for bedrifter som ikke har økonomisk kapasitet til å ansette noen.

Bedrifter som i dag må snu seg rundt å gå online og som har bruk for mennesker som kan lære seg nye tekniske programmet og bistå med disse hjemmefra.

Bedrifter som kanskje kunne trengt noen som analyserte data de sender ut, eller som kunne gi tilbakemelding fra kunde perspektiv.

Tenk hvis vi hadde et eget register hvor alle bedrifter kunne legge ut oppgaver de hadde tilgjenngelig som de som ville uansett om de var permittert eller ikke nå kunne be om å få gjøre. Uten lønn, men for å bidra til vekst hos bedrifter som fortsatt var i aktivitet.

Hvor mange tror du hadde benyttet seg av den muligheten kontra å ligge å se alt som er å se på Netflix?

Hvis 150.000 hadde bidratt til at bedrifter som ikke har råd til å ansette noen hadde fått ansatte eller hjelp til oppgavene sine, hva tror du hadde skjedd med de bedriftene?

Et motargument jeg ser hos mange er – man skal ikke jobbe gratis. Man skal få betalt for den jobben man gjør. Jo, men du får betalt for den jobben fra grunnlønnen. Penger du får, uten å jobbe for det. Som når du er permittert nå, eller sykmeldt, eller arbeidsledig.

Og hvis du er arbeidsledig, betyr ikke det at du er ledig for arbeid? Har det betydning hvem som betaler deg for den jobben du utfører? Er det så ille å bruke av sin tid og energi på å skape et bedre samfunn som man selv lever i?

Jeg bare spør jeg.

Håper du vil svare.