Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Mestringsfølelse Samfunnet Selvfølelse Selvstendig næringsdrivende

Lille speil på veggen der, hvem er viktigst i landet her?

Vi er en variert gruppe i dette landet, men hvem er viktigst for staten?

Det fine med en pandemi er det kaoset som oppstår når hverdagen ikke lenger er som den pleier. Når det røskes litt i de satte røttene våre, og vi får tid til å stoppe opp å se litt på livet vi lever. Hva er det som gir oss verdi? Hva er det som egentlig er viktig for oss? Hva er det vi ser at ikke fungerer? Hva er det vi ser at vi trenger mer av?

Digitale konserter, drive in kino og medmenneskelighet.

Jeg er nok ikke den eneste som har sittet med tårer i øynene pga stolthet de siste ukene. Stolthet av å se på de kreative løsningene som har dukket opp siden epidemien ble et faktum. Alle menneskene som uten å tenke to tanker, stiller opp for å handle inn matvarer, eller gå tur med hundene til folk de ikke kjenner.

Alle menneskene som til vanlig har helt andre typer jobber som nå stiller opp med det de kan, får hjelpe til der noen har lyst til å skape noe. Alle de som snur seg rundt og finner nye løsninger for at hverdagen skal bli så normal som mulig, men også for at vi skal kunne kose oss, midt oppi det hele. Vi har fått et lunere og finere samfunn på tross av. Det er så vakkert.

Hva er kreativitet og medmenneskelighet verdt i kroner og øre for Norge AS?

Verdien av kreativitet og medmenneskelighet er i dette landet verdt 0 kroner. Du får ikke betalt i penger for å skape noe som gjør at mennesker får et smil om munnen, eller endrer tankesettet sitt uten at det er i en betalt stilling. Du betyr at du ikke får betalt for å gjøre samfunnet til et bedre sted å være for menneskene som bor i det, uten at noen andre betaler deg for det.

Men du får et stort «Tusen takk», og det forventes ikke at man skal få noe annet for det heller. Dugnad kaller vi det. Å stille opp for andre ulønnet. Samtidig så har denne dugnaden en bismak og en stor kostnad for landet vårt som vi ofte ikke tenker over.

Se så flinke Kari og Ola Normann er.

Vi er stolte av alle som stiller opp uten betaling i dette landet. Vi fremhever dem og de får ros og ære. Se så flinke de er til å stille opp for hverandre. Se på disse flotte forbildene her. De som gjør dette uten betaling.

Høylytt ros fra Norge AS, og høylytt ros fra alle andre rundt deg.

👉Takk for at du er et så fint menneske.

👉Takk for at du stiller opp på fritiden din for andre mennesker.

👉Takk for at du er et godt forbilde for alle andre.

👉Takk for at du gjør samfunnet vårt litt bedre å leve i.

Så hva er det som er så farlig med dette tenker du? Er det ikke bra at vi blir inspirert til å også bli sånn? Er det ikke fint at vi også får lyst til å yte mer utenom det vi får betalt for?

Samtidig så spør vi oss selv hvorfor det er så mange mennesker i landet vårt som blir utbrent fordi de skal være så flinke.

Ros og skam, hånd i hånd.

Det er helt naturlig å føle på skam over å ikke kunne bidra når andre får ros for å bidra. Det er naturlig å føle seg som et litt dårligere menneske hvis man selv ikke klarer å yte noe ekstra. Siden det virker som om det forventes, uten at det er blitt sagt at det forventes.

Fordi samtidig som vi roser alle de som stiller er det helt i orden å peke på og snakke negativt om de som ikke gjør det.

Er du på trygd og ikke bruker tiden din på noe fornuftig? Skam deg! Går du på turer ute når du er sykmeldt? Skam deg. Har du gjort noen dårlige valg her i livet og er pr i dag en belastning for samfunnet? Skam deg.

Hvorfor det er greit å påføre andre skam? Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg undrer meg over det hele tiden. Og jeg undrer meg over at vi har et land som styres av mennesker som ikke setter ned foten på hele det systemet som fucker opp for så mange mennesker hver eneste dag.

Det er som om Norge AS har funnet ut at hvis de bruker den samme metoden på menneskene som bor i landet, som hundeiere gjør for å styre hundene sine så blir alt bra.

Du får FY deg frem til du begynner å lytte til oss. Da får du ros.

Forskjellen på hundeier og Norge AS er at hundeieren gir hunden en godbit i tillegg til ros. Vi får bare ros.

Målet med Skryte/Skamme strategien er altså at alle vil fortsette å jobbe gratis for at Norge AS skal være et fint land å bo i. Vi skal føle at det er vår plikt som mennesker i dette landet og stille opp med vår ekstra tid for at myndighetene skal slippe å ha ekstra utgifter ved å opprette stillinger som kan dekke det behovet vi gjør gratis.

Hvorfor skal Norge AS betale penger for noe vi velger å gjøre gratis? Det er jo vårt valg, å akseptere at det er sånn. Jeg føler jeg har en god grunn:

Penger er viktig. Men det er mennesker også!

Jeg skjønner at penger er viktig og jeg skjønner at Norge AS ikke ønsker enda en utgift. For hvis Ola og Kari skulle fått betalt for å bidra til et bedre samfunn, så hadde jo det gjort at regnskapet hadde gått i minus.

Eller hadde det det? 🤔

Hva hvis vi betaler alle en grunnlønn for å oppføre seg pent og ta vare på hverandre? En grunnlønn som var stor nok til å kunne betale for tak over hodet, strøm og mat.

Det er MYE penger tenker du kanskje? Ja, det er det. Men hvor mye penger betales det ut i trygd hver måned? Sosialstønad? Sykepenger? Arbeidsledighetstrygd? Kontantstøtte? Barnetrygd? Pensjonsordningen fra staten? Stipendordningen ved studier? Alle disse utgiftene hadde forsvunnet og dekket en god del av de pengene som hadde gått til grunnlønn.

Bare i dag kom det frem i mediene hvor mye penger NAV utbetaler hvert år, hver måned, hver dag, hvert sekund.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdEG2A/nav-utbetalte-125-milliard-daglig-i-fjor-men-i-aar-blir-det-mye-mer

Jeg tenker det er på tide å se litt på regnskapet. Og det er også viktig å se på hva som hadde skjedd med mange av de som i dag sliter mentalt fordi de føler seg som tapere av samfunnet og ikke orker bidra på grunn av det.

Hva hadde for eksempel skjedd med alle de som i dag går rundt å skammer seg?

Hva hadde skjedd med Truls og Kari, med en grunnlønnsordning?

Hvis Truls som har slitt hele livet og som bytter på å bo på sofa hos venner hadde fått seg en hybel han betalte for med egne penger. Hva hadde det gjort med Truls sin selvfølelse?

Hvis Kari som nå lever av sosialstønad, plutselig kunne gå på butikken og handle inn det og datteren hennes trengte uten å ha sosialstønad stempelet hengende over seg? Hva hadde det gjort med Kari sin selvfølelse?

Jeg tror det er nødvendig å se på hva økt selvfølelse gjør med oss mennesker. Hva fjerning av merkelapper som sosialklient, sykmeldt, arbeidsledig, lavtlønnet, gjør med oss som menneske. Psykisk og fysisk.

Vi ser ikke de små tingene som betydningsfulle. Det bør vi.

Det er ingen tvil om at det nå er synlig hvor liten verdi små bedrifter og samfunnsnyttige mennesker har for landet vårt. Alle de økonomiske godene som bedrifter får i disse dager har ikke blir satt med hensyn på de små. De små som sparer NAV for millioner av kroner hver eneste dag, fordi de selvstendige skaper sin egen inntekt.

Er det greit at de som gjør det de kan for å ikke være til bry, nå blir oversett? Er det greit at det forventes at folk skal jobbe gratis når staten slipper å betale, men med en gang staten bidrar økonomisk så skal dugnasånden også stoppe? https://www.kritiskeane.no/2020/04/14/du-er-permittert-men-ikke-syk-hvorfor-jobber-du-ikke-for-pengene-dine/

Hva tenker du ?

Kategorier
Arbeidsliv Samfunnet Selvstendig næringsdrivende

Du er permittert, men ikke syk. Hvorfor jobber du ikke for pengene dine?

I ett land hvor dugnadsånden blir fremhevet som viktig, har jeg alltid vært fasinert over at staten er den første som gir innbyggerne sine beskjed om å ikke jobbe, når de får penger fra staten.

Det er Fredag den 13’ende. En Fredag den 13’ende jeg tror alle vil huske fra nå av. Etter å ha brukt 6 måneder på å finpusse konseptet mitt er jeg i gang og tjener endelig nok til å klare meg. Boom! Så detter mailene fra kundene mine inn:

-Hva gjør vi nå? Jeg vil ikke møte noen og date i den virkelige verden når folk får beskjed om å ikke gå til frisøren.

-Jeg vil ikke benytte meg av tjenesten din denne måneden når jeg må være 2 meter avtand fra den personen jeg skal treffe.

Jeg sender ut en mail til alle som har bestilt introduksjoner hos meg. Alt fryses. Frem til man kan date på vanlig måte uten restriksjoner.

Jeg logger meg inn på NAV og melder meg arbeidsledig. For jeg er jo det. I alle fall 60% hvis man tenker på inntekten min og prosentandel som kommer fra den tjenesten jeg nå måtte avvikle en periode.

Jeg må også søke sosialpenger. Uten inntekten fra introduksjoner har jeg ikke sjans til å få betalt husleia.

Så må jeg søke opp video dating på nettet og finne ut hvordan jeg kan tilby det til de av kundene mine som ønsker det. Jeg jobber best i krise. Når det er kaos er drivkraften min størst. Nye løsninger må etableres. Å sette med ned å ikke gjøre noe er ikke aktuelt for meg.

Jeg har jo ikke mistet jobben, sånn egentlig. Jeg er jo egentlig ikke arbeidsledig?

Jeg får en skikkelig klump i magen. Følelsen jeg får av å fylle ut skjema er at jeg ikkeskal gjøre noen ting for å få penger. Jeg er jo ikke arbeidsledig selv om en av arbeidsoppgavene mine som jeg får betalt for, ikke lenger er mulig for meg å gjøre? Hva med alt jeg gjør daglig som jeg ikke får betalt for?

Som selvstendig næringsdrivende er det annerledes tenker du sikkert, men vent litt.

La oss se på dette fra en normal arbeidstaker sitt perspektiv også. Jeg får nå mulighet til å dokumentere den tapte arbeidsinntekten min, så jeg slipper melde meg arbeidsledig.

Men hva med deg? Hva med deg som er permittert, eller mistet jobben på grunn av denne krisen.

Hva forventer staten av deg?

Du må stitte på rompa frem til noen andre kan overta kostnaden du er.

Reglene fra NAV er tydelige og klare:

Alt arbeid skal føres opp på meldekorte og alt arbeid som føres opp blir du trekket i dagpenger fra. Også ulønnet arbeid.

Fra NAV: https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/meldekort-hvordan-gjor-du-det/slik-fyller-du-ut-meldekortet-dagpenger

Med «arbeid» mener vi aktivitet som kan gi eller som normalt ville ha vært betalt, som for eksempel:

  • arbeid i vanlige arbeidsforhold (som lønnstaker)
  • arbeid i eget foretak (det har ikke noe å si om du har registrert foretaket som ENK, ANS, AS, NUF eller noe annet)
  • gratisarbeid (for andre) når arbeidet vanligvis er betalt
  • timer du får betalt for, også når du ikke jobber alle timene (for eksempel ved akkordarbeid)
  • provisjonssalg, telefonsalg og liknende
  • frilansarbeid
  • lønnede verv
  • hobbypreget arbeid, «homeparties» og liknende
  • omsorgsstønad

Det betyr at du, som er et oppegående menneske med masse kunnskap og masse drivkraft og ønske om å yte, blir tvunget til å sitte inne og ikke gjøre noe produktivt. Annet enn å vaske vinduer, rydde i boden, se på TV, chatte på nettet. Du må visst også egentlig søke om å få lov til å pusse opp.

Og sånn er det. Alltid. Forskjellen er at du ellers kan dra på besøk, gå ute så mye du vil osv.

I gruppa for selvstendig næringsdrivende på Facebook er svaret tydelig. Denne ordningen skaper latskap.

https://www.facebook.com/groups/rettigheter.for.selvstendige.igjennom.coronakrisen/

Hvorfor har vi ikke tatt tak i dette? Og hva ville det ført til hvis vi tok tak i dette?

Hva hadde skjedd hvis de 300.000 som i dag får penger fra staten (kall det de får for grunnlønn) også hadde blitt oppfordret til å være i aktivitet når de mottok disse pengene. Altså ikke bare i å søke nye jobber hvis de var arbeidsledige, men også jobbe for bedrifter som ikke har økonomisk kapasitet til å ansette noen.

Bedrifter som i dag må snu seg rundt å gå online og som har bruk for mennesker som kan lære seg nye tekniske programmet og bistå med disse hjemmefra.

Bedrifter som kanskje kunne trengt noen som analyserte data de sender ut, eller som kunne gi tilbakemelding fra kunde perspektiv.

Tenk hvis vi hadde et eget register hvor alle bedrifter kunne legge ut oppgaver de hadde tilgjenngelig som de som ville uansett om de var permittert eller ikke nå kunne be om å få gjøre. Uten lønn, men for å bidra til vekst hos bedrifter som fortsatt var i aktivitet.

Hvor mange tror du hadde benyttet seg av den muligheten kontra å ligge å se alt som er å se på Netflix?

Hvis 150.000 hadde bidratt til at bedrifter som ikke har råd til å ansette noen hadde fått ansatte eller hjelp til oppgavene sine, hva tror du hadde skjedd med de bedriftene?

Et motargument jeg ser hos mange er – man skal ikke jobbe gratis. Man skal få betalt for den jobben man gjør. Jo, men du får betalt for den jobben fra grunnlønnen. Penger du får, uten å jobbe for det. Som når du er permittert nå, eller sykmeldt, eller arbeidsledig.

Og hvis du er arbeidsledig, betyr ikke det at du er ledig for arbeid? Har det betydning hvem som betaler deg for den jobben du utfører? Er det så ille å bruke av sin tid og energi på å skape et bedre samfunn som man selv lever i?

Jeg bare spør jeg.

Håper du vil svare.