Kategorier
Arbeidsliv Selvstendig næringsdrivende

Hva jeg lærte av å droppe markedsføringen og ha fokus på kunderesultat.

Når jeg logger meg på Linkedin eller Facebook raser det inn med annonser og meldinger fra markedsføringseksperter som skal fortelle meg hvordan jeg via deres systemer kan skape kø av kunder. Jeg skal bare ta noen kurs, sette opp en smart trakt, automatisere mailene mine og bruke ca 70% av arbeidstiden min på instagram innlegg med personlig preg og livesendinger for å få potensielle kunder inn i trakta. Jeg har prøvd dette, og dette er hva jeg lærte av det:

Når du ikke får tid til å følge opp kundene du har, så har du skapt deg et problem du definitivt bør kvitte deg med.

Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men for meg har dette kundejaget og markedsføringen rundt det hele vært energitappende til tusen. Jeg har følt at jeg må skape, dele og være tilstede der det er mulig for å bli sett. Jo større internett har blitt jo vanskeligere har det vært å være synlig.

Jeg kan virkelig relatere til kundene mine som leter etter en kjæreste via nettdatingapper eller nettdatingsider. For 10 år siden gikk man gjennom alle de potensielle matchene på nettsiden i løpet av en helg, nå klarer man å kave seg gjennom 10% på en måned, hvis man er på 24/7.

Det er lett å hive seg på ekspertene som forteller deg hvordan de har lykkes å bli synlig. Samtidig er det utrolig viktig å huske på at deres drømmekunde er desperate folk som deg. Som skal leve av mennesker på internett. Vi er nok litt mer mottagelige for den hjelpen enn mange av de kundene vi ønsker å ta betalt fra.

Jeg sier ikke at trakter og smarte gratis løsninger for å vise produktet og tjenesten din ikke funker, jeg vil bare vise verdien av å tenke litt over hva som er viktigst å bruke tiden på, kontra det vi kanskje tenker og tror ved å se på disse løsningene som presenteres til oss hver dag.

Jeg føler ikke at alle kursene jeg har tatt eller alt jeg har brukt tiden min på har vært bortkastet med tanke på kunnskapen jeg har opparbeidet meg ved å prøve å feile. Jeg har bare forstått at de raske løsningene jeg var ute etter ble tidstyver som brukte av tiden jeg egentlig burde brukt på noe annet. Kundene mine.

Jeg ble plutselig dratt inn i en boble hvor jeg følte at jeg for å bli sett på som troverdig i mitt fagfelt måtte ha et visst antall følgere. At det var det folk så på når de skulle velge noen som de stolte på for å utføre den jobben de ønsket gjort. Samtidig går vi som skal lykkes på nett å betaler flere tusen kroner for å lære av noen som ikke har et konsept de har lykkes med tidligere. Konseptet deres er å lære oss hvordan lykkes fordi de har lykkes med å lære oss hvordan lykkes. Uten at egentlig så mange lykkes av det.

Er du fortsatt med?

Ja for det er pokker meg ikke lett å henge med i svingene. Hvem har egentlig lykkes med det de lærer oss å lykkes med, og hvor mange av de som de lærer opp har egentlig lykkes i ettertid?

Det var når jeg begynte å reflektere over dette at jeg våknet og begynte å stole på meg selv som dyktig på mitt felt, og ha fokus på resultat kontra aktivitet.

Vår frykt for å ikke kunne betale regningene våre får oss til å hele tiden søke etter flere kunder for å skaffe mer inntekt, og ofte glemme kundene vi allerede har i prosessen. Det jeg har funnet ut etter å ha blitt slått konkurs en gang, nesten konkurs en annen gang og ha fått inkassegjeld som får økonomene til å miste nattesøvnen er at det ikke er så farlig som vi tror.

Det er verre at kundene dine ikke føler de får den oppfølgingen de fortjener og valuta for sine penger.

Kundeoppfølging av kunder er blitt viktig for meg, og oppfølging er det jeg ser de fleste markedsføringsekspertene glemmer å lære oss opp i. Fordi de gjør det ikke selv. De følger ikke opp kundene sine når de har tatt kurset og jobben slik de anser det er gjort.

Da fyker de rundt i sine kanaler og markedsfører for å fylle opp nye kurs. Drar frem et par av de gode casene år etter år for å bevise at systemet de har funker, og kjører rund dansen en gang til.

Når vi skal lære av de som gjør det slik, hvordan skal vi da lære å passe på at våre kunder får det resultatet de er ute etter?

Jeg ble flau når jeg innså hvordan jeg holdt på.

Det er aldri noe gøy å innse at man har styrt på og tenkt helt feil. Samtidig er det aldri for sent å snu, og det er bare å endre løsningen man har sett for seg, hvis den ikke gir resultatet man er ute etter.

Jeg gikk på en måte inn i mine egne råd til kundene mine og begynte å kjenne etter på hva jeg kunne gjøre annerledes for å få den arbeidsmetoden jeg trivdes med som også gav kundene mine det resultatet de var ute etter.

Hva hadde jeg savnet fra disse ekspertene jeg hadde betalt masse penger til for å hjelpe meg lykkes?

Oppfølging.

Så jeg la ned facebook siden min. Gjorde om instagram kontoen min til privat. La ned nettkurset som skulle bygge opp databasen min av potensielle kunder og hadde 100% fokus på kundene mine.

Det som er sikkert hos meg i alle fall, er at når kundene mine fikk resultater så hadde det en mye større markedsføringsverdi enn noe av det jeg hadde gjort for å samle opp potensielle kunder de siste årene.

Det fikk meg også til å innså at 95% av de jeg hadde gitt 70% av tiden min til aldri ville bli mine kunder.

Så mitt råd er:

Drit i markedsføringen, fokuser på å skape gode resultater som gir gode resultater og kundeanbefalinger. Jungeltelegrafen er fortsatt den viktigste kanalen for å få nye kunder. Ting har ikke endret seg selv om vi har flyttet inn på internett. Raske løsninger for å spare deg tid tar som regel vekk fokus fra det du egentlig burde bruke tiden din på. Kundene dine.

PS: Det finnes dyktige mennesker der ute som kan ta for seg markedsføringen din for deg, hvis du føler at du trenger det. Deleger alt av oppgaver du kan delegere for å fortsette å ha fokus på kundene dine. 90% av tiden din bør etter min mening brukes på å skaffe kundene dine det resultatet de er ute etter. Og det er faktisk markedsførerne sin jobb å gjøre også for deg, hvis du er deres kunde.

Kategorier
Inkasso Samfunn Samfunnet Selvfølelse

Kjøp nå, betal senere. På tide å fjerne muligheten?

I følge en artikkel i E24 fra 14 desember i fjor har nordmenn svimlende 57 milliarder i misligholdt gjeld og en kvart million nordmenn har betalingsanmerkning. Les artikkelen her. I ett land hvor så mye bestemmes av strenge regler og lover for borgernes beste, mener jeg det er på tide å sette strengere krav på kredittmulighet og mindre muligheter for norske borgere å pådra seg gjeld de ikke klarer å betjene. En av disse mulighetene er i mine øyne muligheten til å kjøpe varer de ikke kan betale med en gang.

La oss snakke om dette med å kunne betale med faktura etter at man har mottatt varene.

Jeg har ikke noe i mot faktura i seg selv. Det jeg har noe i mot er muligheten vi har til å få noe vi ikke har betalt for, og i mange tilfeller egentlig ikke har råd til å betale for.

En ting er å få faktura når du har vært hos legen eller når du har benyttet deg av en annen tjeneste hvor regningen kommer i ettertid. Det må være mulig å kunne gå til legen selv om man ikke har penger på konto der og da. På samme måte som vi må kunne få muligheten til å benytte oss av psykolog, advokat eller andre nødvendige tjenester selv om vi der og da ikke har mulighet til å betale for det.

Men når det er snakk om kjøp av varer som klær og sko, er det egentlig nødvendig å få varene før vi har betalt for dem? Staten er lovpålagt å hjelpe alle norske borgere ha det mest nødvendige, og det mest nødvendige får man penger til å kjøpe. Dermed er det ikke slik at vi har behov for faktura for å etterskuddsbetale klær sko og andre handelsvarer som vi innimellom er nødt til å skaffe oss. Det finnes også mange muligheter til å få nødvendige klær og utstyr via venner eller veldedige ordninger.

Argumentene nettbutikkene hadde tidligere med tanke på frykt for å legge igjen kortdetaljer holder heller ikke lenger mål. Det finnes mulighet for nettbutikker å ta betaling via VIPS og man kan også få faktura som forskuddsbetales eller man kan betale direkte via nettbanken.

Så hvorfor har vi egentlig denne faktura og nedbetalingsordningen i dag?

Det er en veldig god rapport om inkassoloven fra 2020 som jeg anbefaler alle å lese. Les den her.

Rapporten viser en god oversikt over hvor inkassokravene kommer fra. men også hvor store beløp det er snakke om at hovedkravet er når det kommer til inkassobyråene.

Dette synes jeg er interessant å se på med tanke på de som fører gjelden fra sitt eget selskap, og videre til inkassobyråene. Hvis handelsnæringen ikke hadde lov til å legge på gebyrer eller selge gjelden videre til inkassobyråer, ville de da fortsette å gi kunder mulighet til å betale via faktura og få varene før de hadde betalt?

Nei jeg tror ikke det. Ingen ønsker å sitte igjen som svarteper. Men i dag er det forbrukerne som gjør det og det synes jeg kanskje ikke er helt rett det heller.

Vi kan selvfølgelig snakke om at alle disse menneskene burde visst bedre, og de burde ha satt av penger til disse kjøpene, men samtidig må vi også tenke på hvorfor de har hatt muligheten til å handle på denne måten og om den muligheten egentlig bør være lov.

Hva kan gjøres?

Jeg er ingen økonom så dette er langt fra mitt fagfelt, og jeg vet at det er nødvendig med kjøp og salg for at samfunnet skal drives fremover. Men i mine øyne er det pr i dag for mye fokus på inkassoselskapene som den store stygge ulven. Jeg ønsker at vi heller rette blikket mot der hvor problemet oppstår. Ved selve handelen. Det er kanskje på tide å få handelsnæringen til å skaffe pengene sine på en annen måte enn å gjøre folk til gjeldsoffer.

  • Hva er det som gjør at de som handler uten å ha råd til det handler?
  • Hva påvirker dem til å gjøre det kjøpet?
  • Hvem er ansvarlig for det kjøpet som blir gjort, når de som ikke har mulighet egentlig får den muligheten.

Fakturakjøp, avdragsordninger og kredittkort gir folk mulighet til å handle uten penger. Heftige markedsføringskampanjer som spiller på menneskers følelser og psykologiske behov bidrar til lyst på å handle produkter de egentlig ikke trenger.

Disse to elementene er det handelsnæringen som står for. Burde da ikke de også stå litt til ansvar for den gjeldsproblematikken som vi har i Norge pr i dag? Markedsføring, greit, men det å få varer man ikke har betalt for, fordi man kan selge fakturaen videre å la noen andre ta ansvaret for den, er det greit?

Hvis handelsnæringen ikke hadde lov til å legge på gebyrer eller selge gjelden videre til inkassobyråer, ville de da fortsette å gi kunder mulighet til å betale via faktura og få varene før de hadde betalt?

Og hvis disse ordningene skal fortsette, fordi handelsnæringen er avhengig av dette for å «lure» til seg salgene de trenger for å få det hele til å gå rundt…. Hva kan vi ellers gjøre for å finne en løsning på dette økende problemet?

Kategorier
Mestringsfølelse Samfunn Samfunnet Selvfølelse

Clubhouse: Det sosiale nettverket hvor masken er av og de ekte historiene deles.

Det er lørdagskveld og jeg får en talemelding på messenger med glimt i øye og god energi i stemmen. «Altså, nå sitter vi å venter på at du skal lage et rom til oss hvor vi kan snakke om Valentines og dating…….» Det er noen timer siden jeg hadde den samme stemmen på øret via appen, i et rom sammen med mange andre fine stemmer jeg har lyttet til de siste dagene. Stemmer som formidler så utrolig mye bra og som deler så utrolig mange gode historier, følelser, tips og kunnskap. Jeg har kommet meg inn på Clubhouse.

Det sosiale nettverket det er verdt å kjøpe iphone til.

Ja, for jeg fikk min første invite via matchmakere for mange måneder siden. Men siden jeg ikke hadde iphone droppet jeg det. Så fikk jeg klar beskjed fra Trine (www.floetre.no) Du må inn! Du må rett og slett kjøpe deg en iphone for å bli med. Det gjorde jeg, og jeg angrer ikke.

Clubhouse har blitt det jeg håpet at det skulle bli. Et sted hvor ordet mangfold er i fokus. Det er et sted for å lære av de som kan mer enn deg. Det er et sted for å knytte kontakter, bli motivert og inspirert. Men det er også et sted for de ekte og ærlige historiene som er viktig for å skape en bedre hverdag for mange, og et bedre samfunn for oss alle.

Dette er ikke egentlig appen sin fortjeneste, det er menneskene som er der inne sin. De som former rommene og bruker verktøyet appen er på en slik fantastisk måte. Det er ikke bare de som har mestret noe som får applaus. Også de som ikke føler at de mestrer. De som kjenner at livet er litt tungt nå får ros for deling av følelsen. Det er greit å ikke være på topp hele tiden og det forventes ikke at man skal være det. Du har en verdi også når du ikke har det bra.

For meg har dette gitt meg troen på internett tilbake. Den følelsen jeg hadde i 1996 når jeg gikk inn på mirc og irc for første gang og så håp om en ny og bedre verden hvor alle var inkludert og alle var bra nok.

En verden jeg ikke har sett på mange år, fordi den har blitt overrkjørt av hets og mobbing, falske profiler og fasader. Hvor status og penger skapte et jag som fjernet oss fra det autentiske og ekte.

Og ja, du kan finne tips til hvordan du kan tjene dine raske millioner og du kan være med i klubber hvor innovasjon og vekstbedrifter blir markedsført, men du kan også snakke med de som er opptatt av å bare ha det bra, med seg selv og med hverdagen.

Jeg håper vi klarer å la det forbli sånn. Jeg håper at det at vi nå må snakke med hverandre. På direkten. Uten filter, vil gjøre at vi fortsetter å være så åpne og sårbare og ekte som vi er der i dag. Fordi den verdien jeg har sett de siste dagene i de samtalene om hvordan folk har det og hva vi tenker kan bli bedre, har så ekstremt høy verdi.

Takk Clubhouse. For håpet. For troen. Og ikke minst for kjærligheten.

Kategorier
Mestringsfølelse Samfunn Selvfølelse

Hvorfor vi bør slutte å hylle mennesker som har mestret noe.

Når du jobber med mennesker rundt et tema som kan være veldig sårbart, får du innblikk i hvordan mennesker virkelig har det. Med seg selv og med livet de lever. I tillegg får du innblikk i hvordan vi mennesker dømmer andre mennesker som beundringsverdige og ikke, ut i fra hva vi har blitt opplært i at er bra og ikke bra. Og der er min personlige mening at vi har et kjempe problem!

Halve livet har jeg bodd i et land hvor det hele tiden blir sagt at «Det er typisk norsk å være god». Mestring av noe har alltid gjort helter av Nordmenn i sitt eget land.

Vi måler mennesker som bra menneske ut i fra prestasjon, noe som får veldig mange bra mennesker til å føle at de ikke mestrer livet. At de ikke er bra nok. Fordi det å være et bra mennesker ikke blir sett på som en prestasjon i seg selv. Du må liksom har gjort større enn «bare det» for å utmerke deg.

Om du har vunnet OL gull, kommet deg gjennom spiseforstyrrelse, skapt et millioninntekts-selskap, hjulpet 1000 barn i Afrika, eller gjort noe annet som har fått deg i media, så får du ikke en automatisk hyllest av meg.

Det gjør deg definitivt ikke til et bedre menneske enn alle andre mennesker på denne jorden. Det er ikke der det å være god og et bra menneske ligger, og det tror jeg det er på tide at vi begynner å blitt opptatt av.

Ja, det kan være inspirerende og motiverende å se at mennesker kommer seg gjennom og lykkes med noe de har satt seg som mål å lykkes med. Det kan gi motivasjon til å fortsette å gjøre en ekstra innsats i noe, fordi man ser det er mulig. Samtidig er det veldig feil at et menneske skal bli sett på som sterk og bra fordi det har oppnådd noe.

Vi mennesker oppnår noe hver eneste dag bare ved å leve. Bare ved å si hei til noen på bussen. Bare ved å sende en melding til noen vi er glad i. Bare ved å gå på jobb for å bidra til at vi kan ha tak over hodet og mat på bordet.

Helten som bør hylles er i mine øyne den som er ærlig.

Uansett hvor i livet personen er, eller hva personen har av kvaliteter, egenskaper, holdninger og verdier så er det å tørre å være ærlig virkelig noe å hylle. Det å være ærlig om hvordan man har det og hva man føler, tenker og tror er en vanvittig bragd i dag.

Fordi er du ærlig vil du måtte utlevere tanker og følelser som ikke har den suksesshistorien vi alle ønsker å høre. Du må utlevere råmateriale som ikke er et ferdig produkt, eller et i manges øyne pent produkt. Det vekker følelser som er både positive og skaper beundring, men som også til tider kan vekke avsky og skape dømmende tankesett.

Å være ærlig er tøft, rått og beundringsverdig uansett i mine øyne. Og hvis vi begynner å sette pris på de som tør være ærlige vil det å være modig bli viktigere enn det å mestre. Vi trenger ikke mestrenes mestre, vi trenger ikke å sette mennesker på pidestal for personlige prestasjoner. Vi trenger å fremheve mennesker som bidrar til at andre skal ha det bra og har fokus på mestring hos andre og ikke seg selv.

Det er kanskje typisk norsk å være god, men la oss begynne å vektlegge det å være god som det å være ærlig, raus, forståelsesfull, inkluderende og åpenhjertelig.

God Jul 💕

Kategorier
Likestilling

Hvis vi kvinner ikke gjør dette, kommer vi ingen vei.

Nei jeg har ikke tenkt til å lage nok en artikkel om likestilling. Jeg har tenkt til å ta for meg det jeg mener er den største hindringen til at vi ikke er likestilte i dag. Den grunnen som gjør at vi ikke klarer å øke vår egen verdi til det nivået av modighet som er nødvendig for at vi skal kunne bli likestilte.

Når spurte du deg selv sist hva du egentlig vil ha?

Hvis du ikke måtte ta hensyn til noen andre i hele verden. Du måtte ikke ta hensyn til sjefen din, vennene dine, familien din, barna dine. Den eneste du måte ta hensyn til var deg. Hele deg. Både den usikre lille jenta du prøver å beskytte innimellom men også den sterke stemmen som du vet egentlig ønsker å bestemme alt. Du setter deg selv og dine følelser i fokus. Tar vare på dine grenser. Gjør ingenting som ikke føles rett for deg. Roper ut når de blir urettferdig behandlet. Alle de tingene som de fleste av oss ikke gjør, for oss selv i dag.

Hvordan kommer vi oss dit vi vil, når vi bare snakker og ikke handler?

I går hadde jeg en dialog om sex på første date, med medlemmene i OMEGA gruppa mi. En gruppe for kvinner som ønsker å bli mer i balanse med seg selv. Bli emosjonelt styrket til å stå for den de er og gå etter det de ønsker seg. Jeg er ikke sexolog. Jeg har ikke lest en eneste bok om hva forskere eller andre mennesker som vi har bestemt vet best, har skrevet eller mener om seksualitet. Min kunnskap den kommer fra meg. Mine tanker. Mine følelser. Mine erfaringer. Min kropp. Og jeg deler for å lære vekk det jeg har lært. Ved å være modig nok til å gjøre det som føles rett for meg.

Mitt første spørsmål satt egentlig standaren for resten av praten:

Hvor mange har satt seg ned og tenkt etter på hva de liker eller ønsker å utforske mer?

Hvor mange går inn i seksuelle relasjoner med sin egen nytelse og tilfredsstillelse i fokus?

Det viser seg at svært få har stilt seg selv dette spørsmålet, men veldig mange har stilt seg selv spørsmålet om hva som er rett og galt å gjøre med tanke på hva andre måtte tenke om dem. Fordi det som er viktig er hva andre vil tenke og føle, ikke hva vi vil tenke og føle selv.

Er vi virkelig der, ENDA?

Hvorfor er det slik at vi kvinner har godtatt troen på at biologien gjør det slik at vi knytter oss til den vi har hatt sex med og forelsker oss?

Hvorfor er det slik at vi kvinner har godtatt troen på at hvis vi har sex på første date så er det grunnen til at menn ikke vil møte oss igjen?

Fordi vi er blitt fortalt at sånn det. Mange ganger. Fra mange mennesker.

Vi har fått disse reglene som vi bør forholde oss til for å ikke ødelegge for oss selv, men ved å følge disse reglene så ikke bare ødelegger vi for oss selv, men vi går også ofte i mot det vi egentlig ønsker å gjøre.

Vi har mistet friheten til å ta hensyn til våre egne følelser og egne lyster, for å tilfredsstille det vi tror er best for oss med utgangspunkt i andres meninger.

Når satt du deg ned med deg selv og hadde en ærlig samtale med deg selv?

Spurte deg selv hva du liker og ikke liker. Hva du ønsker å bruke dagene dine på. Hva du kunne tenke deg å gjort hvis ingen andre hadde noe de skulle sagt?

Naken kvinne lærer ikke å spinne, hun lærer at HVORDAN hun er naken har betydning for om hun vil hylles eller dømmes.

La oss være ærlige her. La oss kalle en spade for en spade. Hvis jeg deler et bilde av meg selv naken og følelsen som kommer fra det er at det er sårbarhet, eller at jeg viser frem valker eller en uperfekt kropp, så hylles jeg for å være modig.

Hvis jeg der i mot deler et bilde av meg selv hvor jeg oser seksualitet og hvor jeg ser litt «perfekt» ut, så rynkes det på nesa. Da ødelegger jeg for meg selv. Spiller på sex. Har behov for oppmerksomhet. Har det ikke bra med meg selv og trenger bekreftelse.

Men hva er egentlig så forbanna galt med det? Trenger vi ikke alle bekreftelse innimellom? Trenger vi ikke alle oppmerksomhet? Det som er galt er at vi skjuler disse behovene våre i politiske korrekte innlegg istedenfor.

Og det er faktisk slik at ikke all som legger ut lettkledde bilder av seg selv gjør det fordi de ikke har det bra med seg selv. Det kan være det motsatte. De kan være jævlig fornøyd med seg selv og utnytte det faktum at sex selger og skaper følgere f.eks.

Din skamfølelse og dine hemninger bør ikke være et hinder for andre til å gjøre det de ønsker å gjøre. Det som føles galt for deg bør ikke hindre andre i å gjøre det som de har lyst til å gjøre.

I 20 år har jeg lagt lokk på meg selv. Jeg har tilpasset meg. Prøvd å virke profesjonell. Funnet meg kjærester for å få kunder. Passet på skrivefeil og orddelinger. Brukt masse energi på å prøve å ikke gjøre feil eller fremstille meg på en måte som er akseptert som bra for det samfunnet jeg har slitt helt sinnsykt med å trives i og føle meg vel i. Mye fordi jeg mener at mange av de tingene vi kvinner aksepterer i dette landet er helt bak mål!

Selv har jeg aldri akseptert å få dårligere lønn enn en mannlig kollega, men jeg har vært dårlig til å se min egen verdi når det kommer til det å jobbe for andre. Både når jeg har jobbet med arbeidsgivere og når jeg har fått betalt direkte fra kunder.

Men 1 Januar 2020 sa jeg stop.

1 Januar 2020 droppet jeg å være i et forhold bare for å bli sett på som dyktigere i jobben min.

1 Januar 2020 la jeg vekk all den skamfølelsen jeg har blitt påført i alle år om hva jeg kan gjøre og ikke kan gjøre.

1 Januar 2020 satt jeg meg ned og hadde en personalsamtale med meg selv og spurte meg selv:

HVA ER DET SOM GJØR DEG LYKKELIG? HVA ER DET DU TRENGER FOR Å HA DET BRA MED DEG SELV OG I LIVET DITT?

Svaret var veldig enkelt. Alt annet enn det jeg driver med i dag.

Skal kvinner få den posisjonen i samfunnet de fortjener må vi slutte med to ting:

Vi må slutte å dømme hverandre, og vi må slutte å akseptere det som ikke er rett.

Vi må se verdien av hvor forskjellige vi er og heie på hverandre på ekte. Ikke bare fordi det setter oss selv i et godt lys, men fordi det er viktig for å fjerne stigmatiseringen og skamfølelsen vi sliter med til daglig.

Vi må være stolte av hver eneste kvinne som gjør det modigste som finnes i det livet vi lever, nemlig å gjøre det som føles rett for henne. Det hun har lyst til å gjøre.

Det skal ikke handle om å ta menn, men å gi hver og en av oss frihet til å leve ut de drømmene og fantasiene vi har og gjøre oss selv lykkelige.

Vi må tørre å feile og vite at når du feiler er du ett skritt nærmere å lykkes. Fordi du vet hva som ikke føltes bra eller som ikke gav deg det resultatet du er ute etter.

Når vi dømmes med en gang vi gjør noe som anses som feil, tør vi ikke bare å ikke feile, vi tør ikke gjøre noe i det hele tatt.

Har du lyst til å ha sex på første date eller ha en date bare for å få sex? Flott! Gjør det.

Har du lyst til å ha på deg en blomstrete kjole selv om du skal holde et foredrag om penger til finanseliten? Ta på den den blomstrete kjolen.

Mener du at du får dårligere betalt enn en mannlige kolega som har den samme erfaringen/utdannelsen/possisjonen som deg? Si opp jobben for faen.

Slutt å klag hvis du ikke gjør noe med det!

Jeg syne det er like fantastisk som alle andre å se på kvinner som sier det som det er. Som tør å snakke om de forskjellene som fortsatt er mellom kjønn og hvordan menn fortsatt får lov til å holde på med hersketeknikker for å holde kvinner nede der de mener kvinner bør holdes.

Men hvis vi bare snakker om det og ikke gjør noe med det så kommer vi ingen vei.

Og i Norge har vi faktisk muligheten til å ta tak, si opp jobbene våre og be bedrifter som forskjellsbehandler ryke og reise. Vi har et system som gjør at du aldri vil sulte. Og hvis DU starter så vil andre følge etter. Da vil mange si opp jobbene sine fordi de får for lite betalt for den jobben de gjør. Da vil flere begynne å ha sex når de har lyst, fordi de har lyst. Da vil flere slutte å ta til takke med ting i livet fordi de ikke tør gå etter det de virkelig vil ha.

Noen må starte.

Hadde hun sagt opp hadde historien vært bra. Men hun godtok at hun ikke ville få det hun ønsker seg. Hva er verdien i det da?

Bli gjerne med i min GRATIS Facebook gruppe for SINGLE – KVINNER som ønsker endring.

https://www.facebook.com/groups/277079906787630

Kategorier
Mestringsfølelse Samfunn Selvfølelse

Selfier og egotrip: Vi skaper ikke bedre selvtillit, men flere psykiske lidelser.

De siste 20 årene har vi oppfordrer mennesker til å være mer stolte av seg selv. Fuck janteloven. Vær stolt av den du er. Vis deg selv frem. Ikke bry deg om hva andre mener. Tanken er god, men hva har egentlig skjedd med oss? Hvordan føler vi oss i dag, kontra for 20 år siden? Hva skjer egentlig med oss som menneske med all denne selveksponeringen vi holder på med? Hva må vi gjøre for å få oppmerksomhet og bekreftelse som mennesker i dag, kontra for 20 år siden? Ser vi virkelig hverandre mer nå enn vi gjorde da?

Se meg, se meg, SE MEG!

Legg ut et svart hvit bilde av deg selv for å vekke oppmerksomhet på kvinner. Vise deg selv frem. Være stolt av deg selv. Vise at du har blitt nominert av noen. Jeg kjente den dårlige smaken i munnen komme sigende.

For meg blir dette som når vi står i gymtimen og venter på å se når i prosessen man blir valgt på lag. Eller om man i det hele tatt blir valgt hvis det er en mulighet for å ikke bli valgt. Er man heldig å bli valgt blir det full sammenligning med alle de andre som også er valgt. Eventuelt at man føler seg som en del av noe, helt til gymtimen er ferdig og man igjen er der hvor man var.

For det første så handlet jo denne kampanjen egentlig om noe annet, men la oss forholde oss til det den ble til. Det som førte til at over 5 millioner kvinner la ut svart/hvit bilde av seg selv hvor de fremhevet viktigheten av å fremheve hverandre.

Det er lett for aktive instagram’ere å si at dette er en fantastisk kampanje for å fremheve kvinner som kanskje ikke er så synlige. At de skal bli pushet til å vise frem et bilde av seg selv. Men hvorfor skal alle de som har 13426 bilder av seg selv liggende ute fra før av være med?

Og trenger vi egentlig at de som ikke er like selveksponerende som oss, skal bli det? Er det bra for dem om de blir som oss?

Hva har dette behovet for å bli sett gjort med oss?

I 2019 var synlighet det spørsmålet jeg fikk oftest i jobben min som datingrådgiver. Hvordan blir jeg mer synlig?

Samtidig som spørsmålet kom, kunne jeg se desperasjonen i øynene hvis det var via en video konsultasjon med meg. Synlighet har blitt så viktig for muligheten til å finne seg en kjæreste at det gjør folk både nedstemte og engstelige. Dette er virkelig et reelt problem.

Gjennom 20 år har jeg fulgt utviklingen. Fra chattekanalene irc og mirc, til nettsamfunn og forumverden og datingsider og apper. Så kom sosiale medier for fullt og synligheten ble enda mer i fokus.

https://trd.by/livsstil/2018/04/27/Fra-meldinger-p%C3%A5-tekst-TV-til-datingapper-Slik-har-utviklingen-v%C3%A6rt-16557740.ece

Fra det å ha den perfekte datingprofilen for å fremheve hvem du er der, har det blitt sånn overalt. Du trenger ikke være singel for å søke synlighet. Det handler om å bli sett uansett hvilken sivilstatus man har og hva man er ute etter.

Vi må ha perfekte profiler, vi må ha perfekte bilder. Vi må være pene, lykkelige og vellykkede for å bli ansett som en god catch. Det overfladiske er blitt viktigere enn det emosjonelle.

Dette gjør noe med oss. Noe som jeg tror det er veldig viktig å være klar over og reflektere over.

De viktige brikkene selvfølelse og selvtillit og hva ubalanse i disse gjør med oss.

I tillegg til dating og det å introdusere potensielle kjæreste til hverandre, har jeg blitt lidenskapelig opptatt av balanse mellom omega 3 og omega 6. Forståelse av hvordan kroppen responderer når det indre er i balanse, har fått meg til å reflektere over hvordan kroppen vår responderer når våre følelser er i balanse.

Selvfølelse og selvtillit er like viktig å ha balansert for vår psykiske helse som omega 3 og omega 6 er for vår fysiske.

Men hva er egentlig selvfølelse og selvtillit? Hva er det disse elementene gjør med oss ut i fra hvor balanserte de er?

Jeg personlig føler at vi snakker om selvfølelse og selvtillit hele tiden, uten å egentlig har forståelse for hva det er og hvordan det påvirker oss. Hvordan dårlig selvfølelse og dårlig selvtillit gjør oss deprimerte, mens for god selvfølelse og for god selvtillit gjør oss til narsissister.

Målet har liksom alltid vært å få god selvfølelse og god selvtillit, men det har aldri vært snakk om i hvilken grad som er bra for oss å havne på.

Hvis vi ser rundt oss nå, hvor trenden har vært å ha så mye som mulig av begge deler, så ser man ganske raskt at det kanskje ikke har vært det beste for samfunnet vi lever i. 🙈

Jeg kan i alle fall si det sånn at det er mange mennesker jeg likte bedre når de hadde dårlig selvtillit kontra nå som narsissisten i dem har tatt roret og de tror de er perfekte individer andre må se opp til.

https://forskning.no/barn-og-ungdom-psykologi/foreldre-kan-skape-narsissistiske-barn/507803

Mindre meg, mer deg!

Jeg tenker at det er på tide å begynne å dele litt av all denne plassen vi har med andre og gjøre oss selv litt mindre. At vi ikke skal heie frem spisse albuer lenger, men heller dytte frem andre som vi synes fortjener spot light, uten å samtidig sette oss selv i fokus. Selv om det er rom nok til alle og kunder nok til alle, er det noe med det å ønske at alle skal få en bit av kaka.

Det er som med kjærligheten. Vi kan være så egoistiske vi bare vil for å oppnå våre mål eller det vi ønsker oss, men når vi har alt, så er det ganske ensomt å sitte der med alt man har, og ingen å dele det med.

Kanskje en sosiale media ferie kunne vært obligatorisk et par uker i året? Selv om du kanskje ikke er den som løper etter oppmerksomhet selv, så kan det hende du har godt av å se at verden består av mer enn selvfie’s gode drinker, fantastiske leligheter, gode middager, og fulle klesskap og sminkevesker.

Jeg tror vi alle har godt av å kjenne på verdien av det å være i balanse – fysisk og psykisk. Det som føles rett for en selv, uten påvirkning av andre enn de nærmeste som virkelig ser en og kan være tilstede for en.

Jeg skal i alle fall bli enda mer bevisst på hvor mye plass jeg tar og hvor mye tid jeg bruker av mitt liv på å ta den plassen. Hva er viktig og hva er ikke viktig? Og ikke minst, hva får meg til å føle meg som et bra menneske….

God sommer. Stay safe.

Kategorier
Arbeidsliv Selvstendig næringsdrivende

Kjære selvstendig næringsdrivende på Facebook. Ikke gjør dette!

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sett selvstendig næringsdrivende kommentere om sine bøker, sine helsedrikker, sine kurs eller sine reiser i andres poster. Jeg får helt noia. Fordi jeg var slik selv også, og det gav ingen verdi. Hverken til de som leste kommentaren eller til bedriften min. Det handler om å forstå at facebook og andre sosiale medier ikke er en frisone hvor alle kan løpe rundt å rope høyt for å overdøve hverandre. Det er som en skoleplass eller et event hvor folk har taletid. Du bør tenke gjennom hvor du blander deg inn og hvordan du gjør det, også når du er på nettet.

Ta hensyn til andre menneskers private sfære også online.

De fleste som bruker facebook bruker det for å være sosial. Det er derfor det heter sosiale media. Det er definitivt også en arena for bedrifter å markedsføre (det er det facebook lever av) men pass på at du ikke mikser de to områdene på en dårlig måte.

Du har en fantastisk mulighet til å nå ut til nye mennesker. Enten ved å markedsføre via annonser, eller ved å bygge opp nettverket ditt og la flere se deg og bedriften din slik. Du trenger dermed ikke å invadere eksisterende eller potensielle nye venner siden facebook statuser med markedsføring for deg selv.

Når du legger ut en kommentar i en av vennene dine sin post med noe som faktisk er markedsføring for din bedrift så tenker jeg 🙈🙈🙈 Det hjelper ikke at du i kommentaren også kommer med smisking til den du poster kommentar til, det gjør det hele bare verre.

Jeg har vært der. Tro meg jeg har vært der. Det eneste jeg fikk ut av det var mindre synlighet og mindre kunder. Folk er ikke dumme. Folk er rimelig smarte. Og smisking er det verste de vet.

Du ville aldri stormet opp på en scene og avbrutt noen som var midt i en tale for å markedsføre dine produkter, i virkeligheten. Så hvorfor gjør du det på nettet?

La andre sole seg i glansen!

Når noen legger ut et innlegg så holder de en tale. Innleggene til folk er deres taletid. Om det er bilder fra ferien, et bilde av teamet som har det hyggelig på jobb, eller om det er en mening de ønsker å dele.

Vi elsker sosiale medier fordi der får vi plassen vi som mennesker har behov for å ha. Vi trenger alle anerkjennelse. Vi trenger alle å bli sett.

Den beste følelsen i verden er å få den anerkjennelsen og synlighete uten å måtte spisse albuene og bli mye av oss selv for å bli hørt. Janteloven står sterkt og på sosiale medier har det blitt akseptert at man kan skryte og dele fra sin egen side.

Når du da invaderer deres post med snakk om deg selv, henvisning til noe du har gjort med bedriften din eller andre ting som fjerner oppmerksomhet fra personen og det som blir vist frem,så blir det helt feil.

Vi liker å lese om dagene til andre. Vi liker å se hva de jobber med og hvordan de jobber. Vi liker kundehistorier og vi liker resultater. Del det på din profil heller. Bruk så noe av den ekstra tiden du plutselig får (og du kommer til å bli overrasket over hvor mye ekstra tid det er) til å se om det er noen som ikke har fått den anerkjennelsen de fortjner som du kan anerkjenne.

Bruk tiden din til å gi verdi. Få vist deg frem som et hyggelig støttende og motiverende menneske som man har lyst til å se mer av, ikke mindre av.

God sommer!

Kategorier
Direktesalg

Vurderer du å jobbe med direktesalg? Her er mine beste tips.

Du har garantert fått en forespørsel eller 100 om å begynne å jobbe med direktesalg. Du har kanskje ikke fått like mange forespørsler om å kjøpe noe gjennom direktesalg? Det er nemlig her problemet ligger. Mener jeg. Det er nettopp der svaret til deg som vurderer å jobbe med direktesalg ligger. Skal du lykkes gå for et selskap hvor produktene elskes av andre enn de som selger de, og hvor de som vil at du skal jobbe for deg, faktisk vil at du skal lykkes, ikke at de skal lykkes selv.

Det kan fort gå veldig bra! Hvis du tar rett valg.

La oss kalle en spade for en spade.

Først og fremst så er det på tide at vi gir selskapene som jobber med direktesalg som salgsmetode den kred’en de fortjener. Det er på tide å slutte å svartmale en salgsmetode som er blitt hverdagskost via netthandelen, og det er på tide å slutte å disse en driftsmetode som skaper vekst og lønnsomhet. Når den driftes på rett måte. Som det er med alle bedrifter.

Mye skjedde med oss når Covid 19 gikk til angrep på rasen vår. Vi ble låst fast i våre hjem og netthandel og direktesalg ble den eneste måten mange av oss kunne handle.

Flere og flere av oss velger å handle på nett for å få varene våre hjem. Kolonial.no har gjort det mulig å også gjøre dette med dagligvarer. Vi har henteordninger for matleveranser som Wolt og Foodora.

Mellomledene som selskapene er avhengig av å ha for å levere varene, eller ta seg av kundebehandlingen skaper arbeidsplasser. Arbeidsplasser vi er helt avhengige av å skape fremover. For om litt er olja slutt. Om litt har teknologien overtatt 50% av arbeidsplassene vi har i dag utenom olja.

Så la oss kalle en spade for en spade. Det å jobbe i en direktessalgsbedrift er som å jobben i en hver annen salgsbedrift. Den eneste forskjellen er at du får betalt for resultatene du skaper, og ikke for tiden du bruker.

Å skape sin egen arbeidsplass og sin egen lønn er ikke så dumt.

Ja, det er skremmende å få betalt ut i fra resultatene vi skaper, når vi er vant med å få betalt for tiden vi bruker. Jeg skjønner det. Det er noe nytt og annerledes, og for mange skremmende å bytte ut den trygge lønnen de har i dag, mot en lønn de kun vil få hvis de leverer gode tall til bedriften de jobber i.

Samtidig så er det noe enormt givende med å klatre oppover i bonus utbetalingsstigen etterhvert som salgstallene øker.

Du trenger heller ikke å bytte ut den trygge lønnen din med en gang. Du kan beholde den trygge lønnen din og arbeidsplassen din frem til du ser at du tjener det samme eller mer fast fra din nye arbeidsplass. De fleste starter deltid og jobber seg oppover. Og det er også det som anbefales.

Still dette spørsmålet til de som kontakter deg med jobbtilbud:

1.Hvordan lykkes dine selgere med salg av produktene?

Hvis jeg skal begynne i en hvilken som helst jobb så vil jeg vite hvordan utsiktene mine for å lykkes i den jobben er. Hvordan har de andre som jobber i den bedriften det? Hvor lenge blir de som begynner å jobbe der værende. Hva slags lønn får de når de har jobbet så og så lenge, og er det noen gode bonusordninger.

Disse spørsmålene er spørsmål du må stille før du i det hele tatt ser hva det er du skal selge. Lykkes andre, kan du også lykkes.

Når jeg ble ansatt som salgssjef i Amberly Cosmetics var det viktig for meg å se på strukturen i selskapet når det kom til selgerne. Hvordan kunne jeg hjelpe de lykkes? Hva var det som måtte til av motivasjon og inspirasjon for at de ikke bare skulle selge godt, men også trives i jobben. Hvordan kunne jeg skape gode ledere som hjalp sine selgere med å lykkes?

Det å få lov til å forme den strukturen og se hvordan resultatene kom når endringene ble satt i gang, var utrolig gøy. Det viser hvor viktig denne strukturen er og at opplæringsbiten og salgsbiten fungerer når strukturen fungerer.

Valg av feil leder er årsaken til at mange ikke lykkes.

Det er uhyre viktig at du som vurderer en slik jobb setter deg inn i hvordan det vil være å jobbe, ikke bare med det selskapet, men også med den som tilbyr deg jobb. Hva har denne personen å tilby deg? Vil du lykkes bedre med å jobbe med den personen som din leder, eller en annen person i selskapet som din leder?

Valg av feil leder er årsaken til at mange ikke lykkes. Velger du deg en dyktig leder, som har fokus på at du skal lykkes har du alle forutsetninger til stede. Da er det deg og innsatsen din det står på.

Velger du en leder som har som mål at hun/han skal lykkes, så står du i fare av å være en selger på et samlebånd av selgere som aldri blir fulgt opp. På samme måte som du som kunde ikke blir fulgt opp hvis du velger å kjøpe via en selger som er mer opptatt av å selge mest mulig til flest mulig enn å ha gode kunderelasjoner slik at hver kunde handler igjen.

Det er et hav av selskaper å velge mellom, og det er et hav av ledere å velge mellom.

Når Covid 19 skjedde og jeg mistet hovedinntekten min på en dag, forstod jeg at jeg måtte begynne å jobbe med direktesalg igjen. Jeg ville ikke komme i en slik situasjon igjen, og for meg var denne perioden uten kunder en ypperlig periode for å sette i gang med å bygge meg opp en kundekrets og team av selgere jeg ville hjelpe lykkes.

Jeg gikk gjennom hele lista.

Alle selskaper ble vurdert skikklig. Jeg satt igjen med 3 valg og jeg valgte det selskapet jeg valgte av 3 grunner. Produktene falt i smak hos meg og jeg kan stå inne for salg av disse. Selskapet har fornøyde kunder og selgere. Strukturen til selskapet er slik som jeg bygde opp strukturen i Amberly Cosmetics. Den har jeg dokumentert at fungerer via salgstallene vi oppnådde der.

Salg er ikke noe hokus pokus. Alle kan lykkes med salg. Men det er viktig at du setter deg selv i fokus og finner et selskap hvor du ikke bare lykkes men også får betalt godt for resultatene du skaper.

Lykke til meg letingen. Ta gjerne kontakt hvis du trenger noen råd.

Kategorier
Samfunn Samfunnet Selvfølelse Singelliv Søken etter kjæreste

Er du singel, uten barn, og har noen kilo for mye? Stakkars deg!

Jeg er singel og jeg har noen kilo for mye, men jeg har heldigvis et barn. Tenkt hvis jeg ikke hadde hatt barn. Da hadde jeg vært barnløs, singel og feit. Helt forferdelig. 😂Det er i alle fall det media legger opp til at du skal tenke om deg selv. 🙈Hvis ikke så hadde de vel ikke laget alle artiklene om hvordan du kan bli slank, få kjæreste og bli gravid. Nå er det i tillegg blitt lov å få barn via inseminasjon. Yey! Livet blir endelig bedre for noen. Men kanskje ikke for alle? 🤔

Jeg kjenner haugevis av kvinner som er lykkelige både som barnløse og single. Hvordan er det mulig? Later de bare som? For å følge samfunnet og mennesker generelt må man både være gift og mamma for å være lykkelig på ekte.

Vi har kommet litt lengre – heldigvis!

Heldigvis bugner ikke lenger media av artikler med tittel: «Slik blir du frisk fra homosykdommen» eller «Slik blir du mer lik den ariske rasen.» Men det er fortsatt artikler om hvordan du blir slankere, mer trent, kan få barn eller slippe å være singel.

Og jeg kjenner at det har toppet seg for meg. Det har blitt nok. Jeg er dritt lei. 😏

Det er kanskje rart at ei som jobber som datingrådgiver og matchmaker er lei av guider om hvordan single kan finne seg en flott kjæreste.

Jeg elsker jo at single finner en flott kjæreste hvis det er det de ønsker seg. Det er ingenting som gir meg mer tilfredstillelse enn å sette to flotte kjærlighetssøkende opp på en date med hverandre, godt viten om at de to vil kunne få en langvarig og fin relasjon.

For meg handler dette innlegget om stigmatiseringen av enkelte grupper av mennesker og livssituasjoner man velger. Det virker som om det fortsatt er et ønske om at vi alle skal puttes inn i små båser som samfunnet mener det er best for oss å være.

Jeg synes selvfølgelig det er flott at de som ønsker å finne en kjæreste kan finne informasjon om hvordan finne den kjæreste, men jeg synes også det bør være artikler som skal fortelle mennesker hvordan de kan finne lykken og roen som single.

I går skrev jeg en artikkel på bedriftsiden min angående den stigmatiseringen jeg mener single opplever fordi de er single. Det er viktig for meg å få frem at for meg handler det ikke om at alle bør ha en kjæreste, men at alle bør gjøre det de kan for å finne lykken i seg selv.

Jeg bestemte meg selv for å være singel i 2020. Det var et bevisst valgt jeg tok, fordi jeg innså hvor mye energi og tid det innebærer for meg å være i en relasjon. Det handler ikke om at det var en vanskelig relasjon jeg var i, det handler om at det å være i en relasjon krever noe av en uansett. Man binder seg til å ta hensyn til et annet menneske. Det var en prioritering jeg ikke ønsket å gjøre nå.

Jeg trives med å date og kose meg. Jeg trives med det å være singel men samtidig flørte og kanskje tilbringe litt tid med en person jeg liker å henge med og tilbringe tid med. Men jeg ønsker ikke å binde meg til noen nå. Jeg har satt karrieren min og kundene mine som min første prioritert dette året og det er viktig for meg akkurat nå.

Det handler ikke bare om de single, men om veldig mange andre.

Det er mange måter å leve livet på, og dermed på tide å slutte å fortelle folk hvordan de skal leve. Det må bli flere artikler om livet som barnløs med positivitet i fokus, det må bli flere artikler om hvordan skaffe de gode avtalene når man skal leie leilighet, og ikke bare hvordan vinne budrunden når man skal kjøpe bolig.

Det er veldig mange mennesker som ikke finner positive ting å lese i mediene, og som hele tiden blir påminnet om hvor annerledes de er. Det er fint å si at annerledes er bra, men hvorfor er det da kun artikler som henvender seg til det vi anser som det normale?

Vi lever i et samfunn hvor vi heldigvis kan få bestemme over hva vi vil med vårt eget liv.

Hvor vi kan velge å være i en relasjon med noen, eller ikke. Hvor vi kan velge å spise kjøtt eller plantebassert. Hvor vi kan velge å gjøre det vi selv synes fungerer best for oss, og få hjelp til å lykkes med det vi ikke lykkes til på egenhånd.

Media må begynne å lage bedre artikler som er nyttige uten å samtidig være stigmatiserende og mennesker som ønsker å hjelpe bør sitte fint på plassen sin å vente på at noen ber dem om hjelp.

Vi andre må slutte å prakke på andre våre meninger og våre sannheter som de eneste rette. Om du har funnet lykken ved å spise plantebassert mat så er det helt supert for deg. Men du kan ikke mene at jeg vil bli lykkeligere ved å gjøre det samme som deg. Jeg blir fortsatt lykkelig av en god biff med en dyp krydret rødvin til.

Jeg har fortsatt troa. Jeg har det.

Jeg tror vi vil få en bedre verden, ett steg av gangen. Hvor vi forstår at hver og en av oss er verdt like mye, UANSETT og ikke på tross av.

Hva tenker du? Er det mulig? 💕

Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Selvstendig næringsdrivende

Snudde du deg rundt og fant nye løsninger når Covid19 kom? Det var dumt av deg.

Nå har endelig ordningen for selvstendignæringsdrivende kommet, og den var som jeg tenkte. Det handler ikke om tapte oppdrag det handler om tapte inntekter. Det betyr at Norge AS nok en gang belønner de som sitter på ræva og ikke gjør noe.

Fra vanlige dater til digitale dater

Til vanlig kommer min hovedinntekt av å introdusere single til hverandre. (I tillegg har jeg kursvirksomhet og rådgivningstjeneste som jeg også tjener en god del på, men litt mindre enn Introduksjoner)

Introduksjonene gjøres ved at jeg introduserer mine kunder og kandiater med hverandre digitalt (jeg sender en presentasjon av kandidat/kunde) og så møtes de til en date i virkeligheten.

Det sier seg selv at jeg ikke kan gjøre det nå, så hva gjør jeg da?

Med en gang restriksjonene kom snudde jeg meg rundt og endret konseptet mitt. Man kan fortsatt bestille vanlige introduksjoner som da er vanlige dater, men man kan også inngå et medlemskap slik at man kan få digitale dater etter den digitale presentasjonen.

Jeg brukte sånn ca 100 timer på å finne programvare, teste, feile,teste igjen osv. I tillegg til endring av nettsider, mailer til kunder osv.

Jeg er selvfølgelig stolt av meg selv fordi jeg er så løsningsorientert som jeg er. Samtidig er det utrolig bittert å være vitne til hvor latskapsorientert landet man bor i er.

Du blir ikke belønnet for å jobbe. Du blir straffet.

OK, så kan du si at, jammen, du driver jo for deg selv skal staten betale for deg? Nei, jeg vil ikke at staten skal betale for meg, men jeg vil at det skal lønne seg å skape nye inntekter.

Jeg har selvfølgelig, i disse ukene, sett hvordan mange av mine koleger og andre selvstendignæringsdrivende, som ikke har gjort noen endringer med sine konsepter for å digitalisere det hele. De har vært mest opptatt av hva de får fra staten og hvilt på tanken om at Staten vil bidra. Og det har tydeligvis vært lurt.

Samtidig er det noe med det å holde hjulene til Norge AS i gang, på tross av.

Selvfølgelig er det mange som ikke kan gjøre jobben sin digitalt, men det er mange muligheter til å skape nye digitale produkter man kunne tjent noe på i disse tider selv om man ikke kan gjøre den samme jobben digitalt.

Men hvorfor skal du motivere deg selv til å jobbe når du ikke tjener noe særlig på det?

Hadde jeg fått betalt fra staten for de pengene jeg tapte i vanlige introduksjoner så hadde jeg fått 37.500 inn til mitt selskap pga tapte inntekter. (inntekt på disse produktene i Februar og Mars) I tillegg til dette så ville jeg hatt 60.000 pga to solgte medlemskap som ble tilgjengelig pga digitale dater. (inntekt jeg skaffet pga endringene jeg gjorde)

Hva hadde de nesten 60.000 utgjort for lille meg? Det hadde ført til at jeg for første gang siden 2015 kunne lønnet meg selv uten at det gikk ut over overskuddet i selskapet.

Men, jeg skal vise dere noe som er enda morsommere.

Noe som hadde vært enda bedre for meg, og tja ikke fult så morsomt for de som har sittet på rompa.

Hva grunnlønn/borgerlønn betyr i praksis:

Det er mange som snakker om at grunnlønn/borgerlønn er negativt og vil få folk til å slutte å jobbe, men i mine øyne er det totalt motsatt og det bevises veldig tydelig nå.

Hadde Norge AS droppet å gi penger til de som har tapt inntekt ut i fra hvor mye de har tapt, men heller gitt alle med aktivt ENK, 20.000 i grunnlønn i disse månedene, så ville regnskapet sett helt annerledes ut.

Har du ENK så driver du ikke stort. Du driver for å dekke dine faste utgifter og kanskje ha litt ekstra. Derfor er det helt unødvendig at staten skal kompensere for tapt arbeidsinntekt ut over det man trenger for å betale utgiftene man har personlig. (Hus, strøm, mat)

Vil du få dekket utgiftene til selskapet ditt ville du nok funnet en løsning for å få inn noen penger også nå, hvis du måtte.

Eksempel 1:

Jeg velger å ikke gjøre en dritt og får 37.500 i støtte fra staten.

Eksempel 2:

Jeg jobber og endrer og får 60.000 inn, men ingen støtte fra staten. Halvparten av disse går til skatt og avgifter. 10.000 går til faste utgifter og 20.000 går til min lønn. Jeg går i null.

Eksempel 3:

Jeg jobber og endrer og får 60.000 inn. I tillegg får jeg 20.000 fra staten i grunnlønn, som betyr at jeg ikke trenger å lønne meg selv.

Det betyr at jeg ville hatt 45.000 tilgjengelig i selskapet etter at jeg hadde tatt ut momsen. Etter at de faste utgiftene på 10.000 hadde blitt trukket fra hadde jeg hatt 35.000 i overskudd i selskapet. Disse hadde jeg investert i et sosialt media byrå som hadde tatt for seg markedsføringen min og dermed kunne øke inntektene mine. Pengene hadde altså gått tilbake til næringslivet.

De som hadde sittet på ræva hadde fått 20.000. Thats it.

Hadde du blitt mer motivert til å finne gode løsninger og nye inntekskilder hvis du så at det gav deg mer inntekt?

Og som vanlig. Har jeg tolket noe feil, så gi meg en tilbakemelding på det. Er det ellers noe jeg har gått glipp av så gi meg også en tilbakemelding på det. Dette innlegget er skrevet i affekt og irritasjon som så mye annet på denne bloggen. Skrivefeiler og setningsammensetninger er derfor ikke tatt hensyn til.