Kategorier
Likestilling

Hvis vi kvinner ikke gjør dette, kommer vi ingen vei.

Nei jeg har ikke tenkt til å lage nok en artikkel om likestilling. Jeg har tenkt til å ta for meg det jeg mener er den største hindringen til at vi ikke er likestilte i dag. Den grunnen som gjør at vi ikke klarer å øke vår egen verdi til det nivået av modighet som er nødvendig for at vi skal kunne bli likestilte.

Når spurte du deg selv sist hva du egentlig vil ha?

Hvis du ikke måtte ta hensyn til noen andre i hele verden. Du måtte ikke ta hensyn til sjefen din, vennene dine, familien din, barna dine. Den eneste du måte ta hensyn til var deg. Hele deg. Både den usikre lille jenta du prøver å beskytte innimellom men også den sterke stemmen som du vet egentlig ønsker å bestemme alt. Du setter deg selv og dine følelser i fokus. Tar vare på dine grenser. Gjør ingenting som ikke føles rett for deg. Roper ut når de blir urettferdig behandlet. Alle de tingene som de fleste av oss ikke gjør, for oss selv i dag.

Hvordan kommer vi oss dit vi vil, når vi bare snakker og ikke handler?

I går hadde jeg en dialog om sex på første date, med medlemmene i OMEGA gruppa mi. En gruppe for kvinner som ønsker å bli mer i balanse med seg selv. Bli emosjonelt styrket til å stå for den de er og gå etter det de ønsker seg. Jeg er ikke sexolog. Jeg har ikke lest en eneste bok om hva forskere eller andre mennesker som vi har bestemt vet best, har skrevet eller mener om seksualitet. Min kunnskap den kommer fra meg. Mine tanker. Mine følelser. Mine erfaringer. Min kropp. Og jeg deler for å lære vekk det jeg har lært. Ved å være modig nok til å gjøre det som føles rett for meg.

Mitt første spørsmål satt egentlig standaren for resten av praten:

Hvor mange har satt seg ned og tenkt etter på hva de liker eller ønsker å utforske mer?

Hvor mange går inn i seksuelle relasjoner med sin egen nytelse og tilfredsstillelse i fokus?

Det viser seg at svært få har stilt seg selv dette spørsmålet, men veldig mange har stilt seg selv spørsmålet om hva som er rett og galt å gjøre med tanke på hva andre måtte tenke om dem. Fordi det som er viktig er hva andre vil tenke og føle, ikke hva vi vil tenke og føle selv.

Er vi virkelig der, ENDA?

Hvorfor er det slik at vi kvinner har godtatt troen på at biologien gjør det slik at vi knytter oss til den vi har hatt sex med og forelsker oss?

Hvorfor er det slik at vi kvinner har godtatt troen på at hvis vi har sex på første date så er det grunnen til at menn ikke vil møte oss igjen?

Fordi vi er blitt fortalt at sånn det. Mange ganger. Fra mange mennesker.

Vi har fått disse reglene som vi bør forholde oss til for å ikke ødelegge for oss selv, men ved å følge disse reglene så ikke bare ødelegger vi for oss selv, men vi går også ofte i mot det vi egentlig ønsker å gjøre.

Vi har mistet friheten til å ta hensyn til våre egne følelser og egne lyster, for å tilfredsstille det vi tror er best for oss med utgangspunkt i andres meninger.

Når satt du deg ned med deg selv og hadde en ærlig samtale med deg selv?

Spurte deg selv hva du liker og ikke liker. Hva du ønsker å bruke dagene dine på. Hva du kunne tenke deg å gjort hvis ingen andre hadde noe de skulle sagt?

Naken kvinne lærer ikke å spinne, hun lærer at HVORDAN hun er naken har betydning for om hun vil hylles eller dømmes.

La oss være ærlige her. La oss kalle en spade for en spade. Hvis jeg deler et bilde av meg selv naken og følelsen som kommer fra det er at det er sårbarhet, eller at jeg viser frem valker eller en uperfekt kropp, så hylles jeg for å være modig.

Hvis jeg der i mot deler et bilde av meg selv hvor jeg oser seksualitet og hvor jeg ser litt «perfekt» ut, så rynkes det på nesa. Da ødelegger jeg for meg selv. Spiller på sex. Har behov for oppmerksomhet. Har det ikke bra med meg selv og trenger bekreftelse.

Men hva er egentlig så forbanna galt med det? Trenger vi ikke alle bekreftelse innimellom? Trenger vi ikke alle oppmerksomhet? Det som er galt er at vi skjuler disse behovene våre i politiske korrekte innlegg istedenfor.

Og det er faktisk slik at ikke all som legger ut lettkledde bilder av seg selv gjør det fordi de ikke har det bra med seg selv. Det kan være det motsatte. De kan være jævlig fornøyd med seg selv og utnytte det faktum at sex selger og skaper følgere f.eks.

Din skamfølelse og dine hemninger bør ikke være et hinder for andre til å gjøre det de ønsker å gjøre. Det som føles galt for deg bør ikke hindre andre i å gjøre det som de har lyst til å gjøre.

I 20 år har jeg lagt lokk på meg selv. Jeg har tilpasset meg. Prøvd å virke profesjonell. Funnet meg kjærester for å få kunder. Passet på skrivefeil og orddelinger. Brukt masse energi på å prøve å ikke gjøre feil eller fremstille meg på en måte som er akseptert som bra for det samfunnet jeg har slitt helt sinnsykt med å trives i og føle meg vel i. Mye fordi jeg mener at mange av de tingene vi kvinner aksepterer i dette landet er helt bak mål!

Selv har jeg aldri akseptert å få dårligere lønn enn en mannlig kollega, men jeg har vært dårlig til å se min egen verdi når det kommer til det å jobbe for andre. Både når jeg har jobbet med arbeidsgivere og når jeg har fått betalt direkte fra kunder.

Men 1 Januar 2020 sa jeg stop.

1 Januar 2020 droppet jeg å være i et forhold bare for å bli sett på som dyktigere i jobben min.

1 Januar 2020 la jeg vekk all den skamfølelsen jeg har blitt påført i alle år om hva jeg kan gjøre og ikke kan gjøre.

1 Januar 2020 satt jeg meg ned og hadde en personalsamtale med meg selv og spurte meg selv:

HVA ER DET SOM GJØR DEG LYKKELIG? HVA ER DET DU TRENGER FOR Å HA DET BRA MED DEG SELV OG I LIVET DITT?

Svaret var veldig enkelt. Alt annet enn det jeg driver med i dag.

Skal kvinner få den posisjonen i samfunnet de fortjener må vi slutte med to ting:

Vi må slutte å dømme hverandre, og vi må slutte å akseptere det som ikke er rett.

Vi må se verdien av hvor forskjellige vi er og heie på hverandre på ekte. Ikke bare fordi det setter oss selv i et godt lys, men fordi det er viktig for å fjerne stigmatiseringen og skamfølelsen vi sliter med til daglig.

Vi må være stolte av hver eneste kvinne som gjør det modigste som finnes i det livet vi lever, nemlig å gjøre det som føles rett for henne. Det hun har lyst til å gjøre.

Det skal ikke handle om å ta menn, men å gi hver og en av oss frihet til å leve ut de drømmene og fantasiene vi har og gjøre oss selv lykkelige.

Vi må tørre å feile og vite at når du feiler er du ett skritt nærmere å lykkes. Fordi du vet hva som ikke føltes bra eller som ikke gav deg det resultatet du er ute etter.

Når vi dømmes med en gang vi gjør noe som anses som feil, tør vi ikke bare å ikke feile, vi tør ikke gjøre noe i det hele tatt.

Har du lyst til å ha sex på første date eller ha en date bare for å få sex? Flott! Gjør det.

Har du lyst til å ha på deg en blomstrete kjole selv om du skal holde et foredrag om penger til finanseliten? Ta på den den blomstrete kjolen.

Mener du at du får dårligere betalt enn en mannlige kolega som har den samme erfaringen/utdannelsen/possisjonen som deg? Si opp jobben for faen.

Slutt å klag hvis du ikke gjør noe med det!

Jeg syne det er like fantastisk som alle andre å se på kvinner som sier det som det er. Som tør å snakke om de forskjellene som fortsatt er mellom kjønn og hvordan menn fortsatt får lov til å holde på med hersketeknikker for å holde kvinner nede der de mener kvinner bør holdes.

Men hvis vi bare snakker om det og ikke gjør noe med det så kommer vi ingen vei.

Og i Norge har vi faktisk muligheten til å ta tak, si opp jobbene våre og be bedrifter som forskjellsbehandler ryke og reise. Vi har et system som gjør at du aldri vil sulte. Og hvis DU starter så vil andre følge etter. Da vil mange si opp jobbene sine fordi de får for lite betalt for den jobben de gjør. Da vil flere begynne å ha sex når de har lyst, fordi de har lyst. Da vil flere slutte å ta til takke med ting i livet fordi de ikke tør gå etter det de virkelig vil ha.

Noen må starte.

Hadde hun sagt opp hadde historien vært bra. Men hun godtok at hun ikke ville få det hun ønsker seg. Hva er verdien i det da?

Bli gjerne med i min GRATIS Facebook gruppe for SINGLE – KVINNER som ønsker endring.

https://www.facebook.com/groups/277079906787630

Kategorier
Mestringsfølelse Samfunn Selvfølelse

Selfier og egotrip: Vi skaper ikke bedre selvtillit, men flere psykiske lidelser.

De siste 20 årene har vi oppfordrer mennesker til å være mer stolte av seg selv. Fuck janteloven. Vær stolt av den du er. Vis deg selv frem. Ikke bry deg om hva andre mener. Tanken er god, men hva har egentlig skjedd med oss? Hvordan føler vi oss i dag, kontra for 20 år siden? Hva skjer egentlig med oss som menneske med all denne selveksponeringen vi holder på med? Hva må vi gjøre for å få oppmerksomhet og bekreftelse som mennesker i dag, kontra for 20 år siden? Ser vi virkelig hverandre mer nå enn vi gjorde da?

Se meg, se meg, SE MEG!

Legg ut et svart hvit bilde av deg selv for å vekke oppmerksomhet på kvinner. Vise deg selv frem. Være stolt av deg selv. Vise at du har blitt nominert av noen. Jeg kjente den dårlige smaken i munnen komme sigende.

For meg blir dette som når vi står i gymtimen og venter på å se når i prosessen man blir valgt på lag. Eller om man i det hele tatt blir valgt hvis det er en mulighet for å ikke bli valgt. Er man heldig å bli valgt blir det full sammenligning med alle de andre som også er valgt. Eventuelt at man føler seg som en del av noe, helt til gymtimen er ferdig og man igjen er der hvor man var.

For det første så handlet jo denne kampanjen egentlig om noe annet, men la oss forholde oss til det den ble til. Det som førte til at over 5 millioner kvinner la ut svart/hvit bilde av seg selv hvor de fremhevet viktigheten av å fremheve hverandre.

Det er lett for aktive instagram’ere å si at dette er en fantastisk kampanje for å fremheve kvinner som kanskje ikke er så synlige. At de skal bli pushet til å vise frem et bilde av seg selv. Men hvorfor skal alle de som har 13426 bilder av seg selv liggende ute fra før av være med?

Og trenger vi egentlig at de som ikke er like selveksponerende som oss, skal bli det? Er det bra for dem om de blir som oss?

Hva har dette behovet for å bli sett gjort med oss?

I 2019 var synlighet det spørsmålet jeg fikk oftest i jobben min som datingrådgiver. Hvordan blir jeg mer synlig?

Samtidig som spørsmålet kom, kunne jeg se desperasjonen i øynene hvis det var via en video konsultasjon med meg. Synlighet har blitt så viktig for muligheten til å finne seg en kjæreste at det gjør folk både nedstemte og engstelige. Dette er virkelig et reelt problem.

Gjennom 20 år har jeg fulgt utviklingen. Fra chattekanalene irc og mirc, til nettsamfunn og forumverden og datingsider og apper. Så kom sosiale medier for fullt og synligheten ble enda mer i fokus.

https://trd.by/livsstil/2018/04/27/Fra-meldinger-p%C3%A5-tekst-TV-til-datingapper-Slik-har-utviklingen-v%C3%A6rt-16557740.ece

Fra det å ha den perfekte datingprofilen for å fremheve hvem du er der, har det blitt sånn overalt. Du trenger ikke være singel for å søke synlighet. Det handler om å bli sett uansett hvilken sivilstatus man har og hva man er ute etter.

Vi må ha perfekte profiler, vi må ha perfekte bilder. Vi må være pene, lykkelige og vellykkede for å bli ansett som en god catch. Det overfladiske er blitt viktigere enn det emosjonelle.

Dette gjør noe med oss. Noe som jeg tror det er veldig viktig å være klar over og reflektere over.

De viktige brikkene selvfølelse og selvtillit og hva ubalanse i disse gjør med oss.

I tillegg til dating og det å introdusere potensielle kjæreste til hverandre, har jeg blitt lidenskapelig opptatt av balanse mellom omega 3 og omega 6. Forståelse av hvordan kroppen responderer når det indre er i balanse, har fått meg til å reflektere over hvordan kroppen vår responderer når våre følelser er i balanse.

Selvfølelse og selvtillit er like viktig å ha balansert for vår psykiske helse som omega 3 og omega 6 er for vår fysiske.

Men hva er egentlig selvfølelse og selvtillit? Hva er det disse elementene gjør med oss ut i fra hvor balanserte de er?

Jeg personlig føler at vi snakker om selvfølelse og selvtillit hele tiden, uten å egentlig har forståelse for hva det er og hvordan det påvirker oss. Hvordan dårlig selvfølelse og dårlig selvtillit gjør oss deprimerte, mens for god selvfølelse og for god selvtillit gjør oss til narsissister.

Målet har liksom alltid vært å få god selvfølelse og god selvtillit, men det har aldri vært snakk om i hvilken grad som er bra for oss å havne på.

Hvis vi ser rundt oss nå, hvor trenden har vært å ha så mye som mulig av begge deler, så ser man ganske raskt at det kanskje ikke har vært det beste for samfunnet vi lever i. 🙈

Jeg kan i alle fall si det sånn at det er mange mennesker jeg likte bedre når de hadde dårlig selvtillit kontra nå som narsissisten i dem har tatt roret og de tror de er perfekte individer andre må se opp til.

https://forskning.no/barn-og-ungdom-psykologi/foreldre-kan-skape-narsissistiske-barn/507803

Mindre meg, mer deg!

Jeg tenker at det er på tide å begynne å dele litt av all denne plassen vi har med andre og gjøre oss selv litt mindre. At vi ikke skal heie frem spisse albuer lenger, men heller dytte frem andre som vi synes fortjener spot light, uten å samtidig sette oss selv i fokus. Selv om det er rom nok til alle og kunder nok til alle, er det noe med det å ønske at alle skal få en bit av kaka.

Det er som med kjærligheten. Vi kan være så egoistiske vi bare vil for å oppnå våre mål eller det vi ønsker oss, men når vi har alt, så er det ganske ensomt å sitte der med alt man har, og ingen å dele det med.

Kanskje en sosiale media ferie kunne vært obligatorisk et par uker i året? Selv om du kanskje ikke er den som løper etter oppmerksomhet selv, så kan det hende du har godt av å se at verden består av mer enn selvfie’s gode drinker, fantastiske leligheter, gode middager, og fulle klesskap og sminkevesker.

Jeg tror vi alle har godt av å kjenne på verdien av det å være i balanse – fysisk og psykisk. Det som føles rett for en selv, uten påvirkning av andre enn de nærmeste som virkelig ser en og kan være tilstede for en.

Jeg skal i alle fall bli enda mer bevisst på hvor mye plass jeg tar og hvor mye tid jeg bruker av mitt liv på å ta den plassen. Hva er viktig og hva er ikke viktig? Og ikke minst, hva får meg til å føle meg som et bra menneske….

God sommer. Stay safe.

Kategorier
Arbeidsliv Selvstendig næringsdrivende

Kjære selvstendig næringsdrivende på Facebook. Ikke gjør dette!

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sett selvstendig næringsdrivende kommentere om sine bøker, sine helsedrikker, sine kurs eller sine reiser i andres poster. Jeg får helt noia. Fordi jeg var slik selv også, og det gav ingen verdi. Hverken til de som leste kommentaren eller til bedriften min. Det handler om å forstå at facebook og andre sosiale medier ikke er en frisone hvor alle kan løpe rundt å rope høyt for å overdøve hverandre. Det er som en skoleplass eller et event hvor folk har taletid. Du bør tenke gjennom hvor du blander deg inn og hvordan du gjør det, også når du er på nettet.

Ta hensyn til andre menneskers private sfære også online.

De fleste som bruker facebook bruker det for å være sosial. Det er derfor det heter sosiale media. Det er definitivt også en arena for bedrifter å markedsføre (det er det facebook lever av) men pass på at du ikke mikser de to områdene på en dårlig måte.

Du har en fantastisk mulighet til å nå ut til nye mennesker. Enten ved å markedsføre via annonser, eller ved å bygge opp nettverket ditt og la flere se deg og bedriften din slik. Du trenger dermed ikke å invadere eksisterende eller potensielle nye venner siden facebook statuser med markedsføring for deg selv.

Når du legger ut en kommentar i en av vennene dine sin post med noe som faktisk er markedsføring for din bedrift så tenker jeg 🙈🙈🙈 Det hjelper ikke at du i kommentaren også kommer med smisking til den du poster kommentar til, det gjør det hele bare verre.

Jeg har vært der. Tro meg jeg har vært der. Det eneste jeg fikk ut av det var mindre synlighet og mindre kunder. Folk er ikke dumme. Folk er rimelig smarte. Og smisking er det verste de vet.

Du ville aldri stormet opp på en scene og avbrutt noen som var midt i en tale for å markedsføre dine produkter, i virkeligheten. Så hvorfor gjør du det på nettet?

La andre sole seg i glansen!

Når noen legger ut et innlegg så holder de en tale. Innleggene til folk er deres taletid. Om det er bilder fra ferien, et bilde av teamet som har det hyggelig på jobb, eller om det er en mening de ønsker å dele.

Vi elsker sosiale medier fordi der får vi plassen vi som mennesker har behov for å ha. Vi trenger alle anerkjennelse. Vi trenger alle å bli sett.

Den beste følelsen i verden er å få den anerkjennelsen og synlighete uten å måtte spisse albuene og bli mye av oss selv for å bli hørt. Janteloven står sterkt og på sosiale medier har det blitt akseptert at man kan skryte og dele fra sin egen side.

Når du da invaderer deres post med snakk om deg selv, henvisning til noe du har gjort med bedriften din eller andre ting som fjerner oppmerksomhet fra personen og det som blir vist frem,så blir det helt feil.

Vi liker å lese om dagene til andre. Vi liker å se hva de jobber med og hvordan de jobber. Vi liker kundehistorier og vi liker resultater. Del det på din profil heller. Bruk så noe av den ekstra tiden du plutselig får (og du kommer til å bli overrasket over hvor mye ekstra tid det er) til å se om det er noen som ikke har fått den anerkjennelsen de fortjner som du kan anerkjenne.

Bruk tiden din til å gi verdi. Få vist deg frem som et hyggelig støttende og motiverende menneske som man har lyst til å se mer av, ikke mindre av.

God sommer!

Kategorier
Direktesalg

Vurderer du å jobbe med direktesalg? Her er mine beste tips.

Du har garantert fått en forespørsel eller 100 om å begynne å jobbe med direktesalg. Du har kanskje ikke fått like mange forespørsler om å kjøpe noe gjennom direktesalg? Det er nemlig her problemet ligger. Mener jeg. Det er nettopp der svaret til deg som vurderer å jobbe med direktesalg ligger. Skal du lykkes gå for et selskap hvor produktene elskes av andre enn de som selger de, og hvor de som vil at du skal jobbe for deg, faktisk vil at du skal lykkes, ikke at de skal lykkes selv.

Det kan fort gå veldig bra! Hvis du tar rett valg.

La oss kalle en spade for en spade.

Først og fremst så er det på tide at vi gir selskapene som jobber med direktesalg som salgsmetode den kred’en de fortjener. Det er på tide å slutte å svartmale en salgsmetode som er blitt hverdagskost via netthandelen, og det er på tide å slutte å disse en driftsmetode som skaper vekst og lønnsomhet. Når den driftes på rett måte. Som det er med alle bedrifter.

Mye skjedde med oss når Covid 19 gikk til angrep på rasen vår. Vi ble låst fast i våre hjem og netthandel og direktesalg ble den eneste måten mange av oss kunne handle.

Flere og flere av oss velger å handle på nett for å få varene våre hjem. Kolonial.no har gjort det mulig å også gjøre dette med dagligvarer. Vi har henteordninger for matleveranser som Wolt og Foodora.

Mellomledene som selskapene er avhengig av å ha for å levere varene, eller ta seg av kundebehandlingen skaper arbeidsplasser. Arbeidsplasser vi er helt avhengige av å skape fremover. For om litt er olja slutt. Om litt har teknologien overtatt 50% av arbeidsplassene vi har i dag utenom olja.

Så la oss kalle en spade for en spade. Det å jobbe i en direktessalgsbedrift er som å jobben i en hver annen salgsbedrift. Den eneste forskjellen er at du får betalt for resultatene du skaper, og ikke for tiden du bruker.

Å skape sin egen arbeidsplass og sin egen lønn er ikke så dumt.

Ja, det er skremmende å få betalt ut i fra resultatene vi skaper, når vi er vant med å få betalt for tiden vi bruker. Jeg skjønner det. Det er noe nytt og annerledes, og for mange skremmende å bytte ut den trygge lønnen de har i dag, mot en lønn de kun vil få hvis de leverer gode tall til bedriften de jobber i.

Samtidig så er det noe enormt givende med å klatre oppover i bonus utbetalingsstigen etterhvert som salgstallene øker.

Du trenger heller ikke å bytte ut den trygge lønnen din med en gang. Du kan beholde den trygge lønnen din og arbeidsplassen din frem til du ser at du tjener det samme eller mer fast fra din nye arbeidsplass. De fleste starter deltid og jobber seg oppover. Og det er også det som anbefales.

Still dette spørsmålet til de som kontakter deg med jobbtilbud:

1.Hvordan lykkes dine selgere med salg av produktene?

Hvis jeg skal begynne i en hvilken som helst jobb så vil jeg vite hvordan utsiktene mine for å lykkes i den jobben er. Hvordan har de andre som jobber i den bedriften det? Hvor lenge blir de som begynner å jobbe der værende. Hva slags lønn får de når de har jobbet så og så lenge, og er det noen gode bonusordninger.

Disse spørsmålene er spørsmål du må stille før du i det hele tatt ser hva det er du skal selge. Lykkes andre, kan du også lykkes.

Når jeg ble ansatt som salgssjef i Amberly Cosmetics var det viktig for meg å se på strukturen i selskapet når det kom til selgerne. Hvordan kunne jeg hjelpe de lykkes? Hva var det som måtte til av motivasjon og inspirasjon for at de ikke bare skulle selge godt, men også trives i jobben. Hvordan kunne jeg skape gode ledere som hjalp sine selgere med å lykkes?

Det å få lov til å forme den strukturen og se hvordan resultatene kom når endringene ble satt i gang, var utrolig gøy. Det viser hvor viktig denne strukturen er og at opplæringsbiten og salgsbiten fungerer når strukturen fungerer.

Valg av feil leder er årsaken til at mange ikke lykkes.

Det er uhyre viktig at du som vurderer en slik jobb setter deg inn i hvordan det vil være å jobbe, ikke bare med det selskapet, men også med den som tilbyr deg jobb. Hva har denne personen å tilby deg? Vil du lykkes bedre med å jobbe med den personen som din leder, eller en annen person i selskapet som din leder?

Valg av feil leder er årsaken til at mange ikke lykkes. Velger du deg en dyktig leder, som har fokus på at du skal lykkes har du alle forutsetninger til stede. Da er det deg og innsatsen din det står på.

Velger du en leder som har som mål at hun/han skal lykkes, så står du i fare av å være en selger på et samlebånd av selgere som aldri blir fulgt opp. På samme måte som du som kunde ikke blir fulgt opp hvis du velger å kjøpe via en selger som er mer opptatt av å selge mest mulig til flest mulig enn å ha gode kunderelasjoner slik at hver kunde handler igjen.

Det er et hav av selskaper å velge mellom, og det er et hav av ledere å velge mellom.

Når Covid 19 skjedde og jeg mistet hovedinntekten min på en dag, forstod jeg at jeg måtte begynne å jobbe med direktesalg igjen. Jeg ville ikke komme i en slik situasjon igjen, og for meg var denne perioden uten kunder en ypperlig periode for å sette i gang med å bygge meg opp en kundekrets og team av selgere jeg ville hjelpe lykkes.

Jeg gikk gjennom hele lista.

Alle selskaper ble vurdert skikklig. Jeg satt igjen med 3 valg og jeg valgte det selskapet jeg valgte av 3 grunner. Produktene falt i smak hos meg og jeg kan stå inne for salg av disse. Selskapet har fornøyde kunder og selgere. Strukturen til selskapet er slik som jeg bygde opp strukturen i Amberly Cosmetics. Den har jeg dokumentert at fungerer via salgstallene vi oppnådde der.

Salg er ikke noe hokus pokus. Alle kan lykkes med salg. Men det er viktig at du setter deg selv i fokus og finner et selskap hvor du ikke bare lykkes men også får betalt godt for resultatene du skaper.

Lykke til meg letingen. Ta gjerne kontakt hvis du trenger noen råd.

Kategorier
Samfunn Samfunnet Selvfølelse Singelliv Søken etter kjæreste

Er du singel, uten barn, og har noen kilo for mye? Stakkars deg!

Jeg er singel og jeg har noen kilo for mye, men jeg har heldigvis et barn. Tenkt hvis jeg ikke hadde hatt barn. Da hadde jeg vært barnløs, singel og feit. Helt forferdelig. 😂Det er i alle fall det media legger opp til at du skal tenke om deg selv. 🙈Hvis ikke så hadde de vel ikke laget alle artiklene om hvordan du kan bli slank, få kjæreste og bli gravid. Nå er det i tillegg blitt lov å få barn via inseminasjon. Yey! Livet blir endelig bedre for noen. Men kanskje ikke for alle? 🤔

Jeg kjenner haugevis av kvinner som er lykkelige både som barnløse og single. Hvordan er det mulig? Later de bare som? For å følge samfunnet og mennesker generelt må man både være gift og mamma for å være lykkelig på ekte.

Vi har kommet litt lengre – heldigvis!

Heldigvis bugner ikke lenger media av artikler med tittel: «Slik blir du frisk fra homosykdommen» eller «Slik blir du mer lik den ariske rasen.» Men det er fortsatt artikler om hvordan du blir slankere, mer trent, kan få barn eller slippe å være singel.

Og jeg kjenner at det har toppet seg for meg. Det har blitt nok. Jeg er dritt lei. 😏

Det er kanskje rart at ei som jobber som datingrådgiver og matchmaker er lei av guider om hvordan single kan finne seg en flott kjæreste.

Jeg elsker jo at single finner en flott kjæreste hvis det er det de ønsker seg. Det er ingenting som gir meg mer tilfredstillelse enn å sette to flotte kjærlighetssøkende opp på en date med hverandre, godt viten om at de to vil kunne få en langvarig og fin relasjon.

For meg handler dette innlegget om stigmatiseringen av enkelte grupper av mennesker og livssituasjoner man velger. Det virker som om det fortsatt er et ønske om at vi alle skal puttes inn i små båser som samfunnet mener det er best for oss å være.

Jeg synes selvfølgelig det er flott at de som ønsker å finne en kjæreste kan finne informasjon om hvordan finne den kjæreste, men jeg synes også det bør være artikler som skal fortelle mennesker hvordan de kan finne lykken og roen som single.

I går skrev jeg en artikkel på bedriftsiden min angående den stigmatiseringen jeg mener single opplever fordi de er single. Det er viktig for meg å få frem at for meg handler det ikke om at alle bør ha en kjæreste, men at alle bør gjøre det de kan for å finne lykken i seg selv.

Jeg bestemte meg selv for å være singel i 2020. Det var et bevisst valgt jeg tok, fordi jeg innså hvor mye energi og tid det innebærer for meg å være i en relasjon. Det handler ikke om at det var en vanskelig relasjon jeg var i, det handler om at det å være i en relasjon krever noe av en uansett. Man binder seg til å ta hensyn til et annet menneske. Det var en prioritering jeg ikke ønsket å gjøre nå.

Jeg trives med å date og kose meg. Jeg trives med det å være singel men samtidig flørte og kanskje tilbringe litt tid med en person jeg liker å henge med og tilbringe tid med. Men jeg ønsker ikke å binde meg til noen nå. Jeg har satt karrieren min og kundene mine som min første prioritert dette året og det er viktig for meg akkurat nå.

Det handler ikke bare om de single, men om veldig mange andre.

Det er mange måter å leve livet på, og dermed på tide å slutte å fortelle folk hvordan de skal leve. Det må bli flere artikler om livet som barnløs med positivitet i fokus, det må bli flere artikler om hvordan skaffe de gode avtalene når man skal leie leilighet, og ikke bare hvordan vinne budrunden når man skal kjøpe bolig.

Det er veldig mange mennesker som ikke finner positive ting å lese i mediene, og som hele tiden blir påminnet om hvor annerledes de er. Det er fint å si at annerledes er bra, men hvorfor er det da kun artikler som henvender seg til det vi anser som det normale?

Vi lever i et samfunn hvor vi heldigvis kan få bestemme over hva vi vil med vårt eget liv.

Hvor vi kan velge å være i en relasjon med noen, eller ikke. Hvor vi kan velge å spise kjøtt eller plantebassert. Hvor vi kan velge å gjøre det vi selv synes fungerer best for oss, og få hjelp til å lykkes med det vi ikke lykkes til på egenhånd.

Media må begynne å lage bedre artikler som er nyttige uten å samtidig være stigmatiserende og mennesker som ønsker å hjelpe bør sitte fint på plassen sin å vente på at noen ber dem om hjelp.

Vi andre må slutte å prakke på andre våre meninger og våre sannheter som de eneste rette. Om du har funnet lykken ved å spise plantebassert mat så er det helt supert for deg. Men du kan ikke mene at jeg vil bli lykkeligere ved å gjøre det samme som deg. Jeg blir fortsatt lykkelig av en god biff med en dyp krydret rødvin til.

Jeg har fortsatt troa. Jeg har det.

Jeg tror vi vil få en bedre verden, ett steg av gangen. Hvor vi forstår at hver og en av oss er verdt like mye, UANSETT og ikke på tross av.

Hva tenker du? Er det mulig? 💕

Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Selvstendig næringsdrivende

Snudde du deg rundt og fant nye løsninger når Covid19 kom? Det var dumt av deg.

Nå har endelig ordningen for selvstendignæringsdrivende kommet, og den var som jeg tenkte. Det handler ikke om tapte oppdrag det handler om tapte inntekter. Det betyr at Norge AS nok en gang belønner de som sitter på ræva og ikke gjør noe.

Fra vanlige dater til digitale dater

Til vanlig kommer min hovedinntekt av å introdusere single til hverandre. (I tillegg har jeg kursvirksomhet og rådgivningstjeneste som jeg også tjener en god del på, men litt mindre enn Introduksjoner)

Introduksjonene gjøres ved at jeg introduserer mine kunder og kandiater med hverandre digitalt (jeg sender en presentasjon av kandidat/kunde) og så møtes de til en date i virkeligheten.

Det sier seg selv at jeg ikke kan gjøre det nå, så hva gjør jeg da?

Med en gang restriksjonene kom snudde jeg meg rundt og endret konseptet mitt. Man kan fortsatt bestille vanlige introduksjoner som da er vanlige dater, men man kan også inngå et medlemskap slik at man kan få digitale dater etter den digitale presentasjonen.

Jeg brukte sånn ca 100 timer på å finne programvare, teste, feile,teste igjen osv. I tillegg til endring av nettsider, mailer til kunder osv.

Jeg er selvfølgelig stolt av meg selv fordi jeg er så løsningsorientert som jeg er. Samtidig er det utrolig bittert å være vitne til hvor latskapsorientert landet man bor i er.

Du blir ikke belønnet for å jobbe. Du blir straffet.

OK, så kan du si at, jammen, du driver jo for deg selv skal staten betale for deg? Nei, jeg vil ikke at staten skal betale for meg, men jeg vil at det skal lønne seg å skape nye inntekter.

Jeg har selvfølgelig, i disse ukene, sett hvordan mange av mine koleger og andre selvstendignæringsdrivende, som ikke har gjort noen endringer med sine konsepter for å digitalisere det hele. De har vært mest opptatt av hva de får fra staten og hvilt på tanken om at Staten vil bidra. Og det har tydeligvis vært lurt.

Samtidig er det noe med det å holde hjulene til Norge AS i gang, på tross av.

Selvfølgelig er det mange som ikke kan gjøre jobben sin digitalt, men det er mange muligheter til å skape nye digitale produkter man kunne tjent noe på i disse tider selv om man ikke kan gjøre den samme jobben digitalt.

Men hvorfor skal du motivere deg selv til å jobbe når du ikke tjener noe særlig på det?

Hadde jeg fått betalt fra staten for de pengene jeg tapte i vanlige introduksjoner så hadde jeg fått 37.500 inn til mitt selskap pga tapte inntekter. (inntekt på disse produktene i Februar og Mars) I tillegg til dette så ville jeg hatt 60.000 pga to solgte medlemskap som ble tilgjengelig pga digitale dater. (inntekt jeg skaffet pga endringene jeg gjorde)

Hva hadde de nesten 60.000 utgjort for lille meg? Det hadde ført til at jeg for første gang siden 2015 kunne lønnet meg selv uten at det gikk ut over overskuddet i selskapet.

Men, jeg skal vise dere noe som er enda morsommere.

Noe som hadde vært enda bedre for meg, og tja ikke fult så morsomt for de som har sittet på rompa.

Hva grunnlønn/borgerlønn betyr i praksis:

Det er mange som snakker om at grunnlønn/borgerlønn er negativt og vil få folk til å slutte å jobbe, men i mine øyne er det totalt motsatt og det bevises veldig tydelig nå.

Hadde Norge AS droppet å gi penger til de som har tapt inntekt ut i fra hvor mye de har tapt, men heller gitt alle med aktivt ENK, 20.000 i grunnlønn i disse månedene, så ville regnskapet sett helt annerledes ut.

Har du ENK så driver du ikke stort. Du driver for å dekke dine faste utgifter og kanskje ha litt ekstra. Derfor er det helt unødvendig at staten skal kompensere for tapt arbeidsinntekt ut over det man trenger for å betale utgiftene man har personlig. (Hus, strøm, mat)

Vil du få dekket utgiftene til selskapet ditt ville du nok funnet en løsning for å få inn noen penger også nå, hvis du måtte.

Eksempel 1:

Jeg velger å ikke gjøre en dritt og får 37.500 i støtte fra staten.

Eksempel 2:

Jeg jobber og endrer og får 60.000 inn, men ingen støtte fra staten. Halvparten av disse går til skatt og avgifter. 10.000 går til faste utgifter og 20.000 går til min lønn. Jeg går i null.

Eksempel 3:

Jeg jobber og endrer og får 60.000 inn. I tillegg får jeg 20.000 fra staten i grunnlønn, som betyr at jeg ikke trenger å lønne meg selv.

Det betyr at jeg ville hatt 45.000 tilgjengelig i selskapet etter at jeg hadde tatt ut momsen. Etter at de faste utgiftene på 10.000 hadde blitt trukket fra hadde jeg hatt 35.000 i overskudd i selskapet. Disse hadde jeg investert i et sosialt media byrå som hadde tatt for seg markedsføringen min og dermed kunne øke inntektene mine. Pengene hadde altså gått tilbake til næringslivet.

De som hadde sittet på ræva hadde fått 20.000. Thats it.

Hadde du blitt mer motivert til å finne gode løsninger og nye inntekskilder hvis du så at det gav deg mer inntekt?

Og som vanlig. Har jeg tolket noe feil, så gi meg en tilbakemelding på det. Er det ellers noe jeg har gått glipp av så gi meg også en tilbakemelding på det. Dette innlegget er skrevet i affekt og irritasjon som så mye annet på denne bloggen. Skrivefeiler og setningsammensetninger er derfor ikke tatt hensyn til.

Kategorier
Singelliv Søken etter kjæreste

Hvorfor skal han ikke få ønske seg en yngre dame, når han faktisk kan få det?

Pål er en kjekk mann på 62 år. Han jobber som overlege, tar godt vare på seg selv, har et bra liv og han søker etter en kjæreste. Han kontaktet meg for å se om noen av mine kvinner kunne passe til han. Men han hadde et krav. Et krav han nesten ikke turte å si høyt fordi han hadde fått så mye pes for det tidligere. Men det var et krav han ikke vil vike fra. Han vil ha en dame som er 15 år yngre. Han kunne strekke seg til 50, men 47 var egentlig limiten hans. Og jeg synes det er helt greit. Her skal jeg fortelle hvorfor.

Hvis du kan få det, selvfølgelig skal du gå for det!

For 10 år siden når jeg startet å studere hvem som passet sammen, synes jeg single hadde for høye krav. Jeg tenkte også at menn som ville ha yngre kvinner søkte bekreftelse og forlengelse av følelsen av å være viril og attraktiv.

I dag har jeg en helt annen oppfatning. Fordi jeg velger å bruke tid på å lytte og forstå de jeg snakket med. Jeg tror også at det er grunnen til at resultatene mine som matchmaker skyter til vers.

Jeg ser menneske slik menneske er og de behovene hvert individ har for å være lykkelig. Det er ikke min oppgave som matchmaker å endre mine kunder for å finne noen som passer til dem, men å lete og finne de som innehar det kundene mine ser etter.

Nå har jeg ingen kvinnelige kunder som passer til «Pål» for øyeblikket, men det betyr ikke at han ikke vil finne det han ser etter. Enten ved at han leter selv eller ved at jeg får inn en kvinne på 45-47 som ser verdien av alt det Pål har å tilby. På tross av at han er mye eldre enn henne.

Jeg tror mange single i dag kunne hatt godt av å legge vekk det de tenker og tror om andre, og ikke dømme så mye med automatikk. Heller akseptere at vi alle er forskjellige og ha fokus på det man selv trenger for å være lykkelig i en relasjon.

Irriterer du deg over hva andre ønsker? Du er ikke alene.

Du er definitivt ikke alene hvis du irriterer deg over hva andre søker. Du er heller ikke alene om å synes at mange har for høye tanker om seg selv. Men fakta er at de som har konkretisert sine ønsker og går etter det de vil ha også blir lykkeligere.

De tar ikke til takke med. De plukker ikke ut noen av mengden i desperasjon etter å finne noen som er bra nok slik at de kan få seg en kjæreste eller livspartner. De bruker heller kanskje litt tid på å bli en bedre versjon av seg selv og dermed mer attraktiv til de som de ikke enda har klart å komme i kontakt med.

Alt her i livet handler om innsats. Gjør man en innsats så vil man få resultater. Velger man å håpe på at verden skal bli mer retferdig og ting skal løse seg av seg selv, så kan man vente veldig lenge.

Hva velger du? Irritere deg over hva andre ønsker, eller være din egen lykkesmed?

Kategorier
Arbeidsliv Samfunnet Selvstendig næringsdrivende

Er det greit å kjøpe seg fri fra personlig ansvar for 30.000 kroner?

I disse krisetider sliter selvstendignæringsdrivende enormt. De ser hvor store forskjeller det er for de som både er arbeidsgivere og arbeidstakere, kontra de som leier seg inn hos andre for å få inntekten sin. Hylekoret forteller oss at vi er dumme som ikke er AS og kan takke oss selv. Men hvorfor har vi egentlig selskapsformen ENK når ingen egentlig bør bruke den? Og burde man egentlig ha lov til å drive AS når man bare er seg selv?

Argumentet om å slippe å være personlig ansvarlig skurrer i mine ører.

Nå skal ikke jeg påberope meg å være den som kan mest om lover og regler og regnskap, og jeg vil si at det kan være det er mye i denne bloggposten her som er feil. Arrester meg da på det. Det er viktig at ting blir lagt frem som det er, og ikke som man tenker og tror at det er.

Samtidig er det noe som skurrer i mine ører og det har det vært i mange år nå. Helt siden jeg gikk fra ENK og startet mitt første «skikkelige» selskap som var et DA i 2003. Det gikk dundrende konkurs i 2005. Det samme gjorde AS’et som jeg startet i 2015 2 år senere. Gjelden fra DA måtte jeg betale. Gjelden fra AS’et slapp jeg unna.

Jeg kjenner jeg får vondt i magen når jeg leser artikler som dette:

https://e24.no/naeringsliv/i/50gmPe/ventet-seks-maaneder-paa-varene-saa-gikk-selskapet-konkurs

Fordi jeg vet hvor sykt tøft det er å være ansvarlig for at mange mennesker taper sparepengene sine og det ikke er noe man kan gjøre. Samtidig stod jeg i samme situasjon i 2017 og gjorde det jeg kunne for å hjelpe både kunder og ansatte. Mitt valg var å føre over selskapet til ny eier. Vi ble med på lasset hele gjengen. Ny eier slo selskapet konkurs en måned senere og startet opp sammen med en ny person og tok med seg den ansatte i Oslo og kontoret i Oslo inn i det nye selskapet. Pluss kundedatabaser og alt jeg hadde bygd opp i 5 år.

Men sånn er livet. Sånn er der å drive business. Man går på noen smeller og man lærer.

Burde jeg også vært ansvarlig for mine kunders sparepenger når jeg gikk konkurs i 2017, nei jeg synes ikke det. Fordi jeg drev et selskapet med flere ansatte kontorer i to byer og det å tørre å satse det bør man faktisk få litt igjen for.

Samtidig så er det stor forskjell på det å drive et stort selskap som jeg gjorde da, og å drive for meg selv slik som jeg gjør i dag. Derfor valgte jeg også ENK når jeg bestemte meg for å bare drive for meg selv.

Forskjell på salg av tjeneste og salg av varer, og forskjell på salg av tjenester via flere ansatte og salg av tjenester alene.

Det er annerledes med tjenester og varer. Det er lettere å kunne levere noe som jeg produserer selv, uten materiale, kontra å skulle skaffe møbler til kunder når det ikke er penger til å lage møblene som er bestilt.

Det er også forskjell fra å levere seg selv som tjeneste kontra å være et mellomledd mellom en leverandør og kunde. Mellomledd mellom leverandør og kunde er du også hvis du driver et selskap med ansatte som leverer tjenesten til kunden. Slik jeg gjorde.

Derfor er spørsmålet mitt:

Er det greit at vi som driver med tjenester kan få oss et AS for å slippe å være personlig ansvarlig hvis selskapet går dårlig?

Mange små bedrifter blir slått konkurs fordi skatte etaten ikke har fått pengene sine. Forskjellen er at via ENK så blir du ansvarlig for å betale disse pengene uansett. Via AS slipper du. Selv om det er du alene som driver selskapet.

Skal man slippe unna gjeld fordi man har et AS når man egentlig er selvstendig næringsdrivende og kunne hatt et ENK?

I stedenfor å gjøre rettighetene i et ENK mer rettferdig valgte staten å gjøre det lettere å etablere et AS for en del år siden. Fra 100.000 i egenkapital til 30.000. Mitt spørsmål er hvorfor? Hvorfor vil staten ha mange inn på AS kontra ENK og hvorfor skal vi i det hele tatt ha ENK når forholdene er så dårlige for de som driver det?

At risikoen endrer seg ved endring av selskapsform når man jobber for seg selv synes jeg skurrer, men det skurrer enda mer at man kan drive både ENK og AS når man egentlig jobber for seg selv.

Kom gjerne med gode svar til meg, for dette synes jeg er veldig rart.

Grunnlønn for å starte ENK men personlig ansvar hvis det ikke går bra.

Jeg er for bedre rettigheter til ENK. Jeg er også for at det å skulle starte ENK ikke skulle være så skremmende som det er i dag.

Hva hvis alle som startet ENK kunne fått en automatisk økonomisk støtte i form av grunnlønn fra staten de to første årene man driver?

I dag har vi mulighet til å søke om etablerer støtte via NAV, men det er mange men, med den støtten. Fordi mange ikke får denne støtten går mange glipp av den grunnlønnen som jeg ser kan være nødvendig for å kunne lykkes.

Det er jo ganske rart at vi forventer at noen skal starte for seg selv, og så skal kundene komme fra dag en? Eller at man skal måtte låne masse penger for å sikre penger til mat, hus og strøm de første to årene man driver (som er tiden man mener det tar å bygge seg opp).

Hadde man hatt en grunnlønn i disse to årene kunne man brukt det som kommer inn i bedriften til å statbilisere og bygge opp inntektene.

Jeg føler også at man glemmer hva det er en selvstendignæringsdrivende frigjør staten når man satser for seg selv.

I dag er det over 400.000 arbeidsledige i landet vårt. Tenk hvis alle de hadde fått mulighet til å få en grunnlønn på 20.000 i måneden fra de startet ENK og prøvd å selge sine tjenester til privatpersoner kontra å få arbeidsledighetstrygd eller sosial stønad?

Vi tar en risiko, burde vi ikke få en god start for den risikoen vi får? Kontra å investere 30.000 for å slippe å betale gjelden vi eventuelt opparbeider oss?

Igjen, jeg bare spør, og jeg håper på svar. 🙏

Kategorier
Samfunnet Selvfølelse Singelliv

Når terapauter jobber for å gi klienten gode følelser fremfor gode løsninger.

I Dagbladet denne uken kunne vi lese om stakkars Karsten som er ufrivillig singel og har søkt råd hos en ganske typisk norsk terapaut (hvis du spør meg) Problemet er i mine øyne ikke at Karsten har søkt råd. Det er heller ikke kvinnene som tilsynelatende ikke vil gi Karsten en sjanse fordi han er under 180 høy. Problemet er i mine øyne Susanne, en typisk norsk terapaut som har fokus på å bedre klientens følelser kontra å finne en løsning på problemet.

La meg klappe deg litt på hodet så blir alt så mye bedre. Eller blir det det?

Klapping på hodet er et velkjent fenomen. Det er litt som å gi pasienter med fysisk smerte smertestillende og så sende de hjem igjen.

Og ja, det provoserer meg. Det provoserer meg stort. På samme måte som det provoserer meg at media bruker parterapauter og sexologer til å gi datingråd. Men det er annen bloggpost, og ikke det jeg skal ha fokus på i denne.

Klappingen på hodet er provoserende for meg, fordi jeg ser den negative effekten av den daglig. Single som benytter meg som også benytter psykologer opplever jeg at oftere opprettholder offerollen enn de som snakker med meg og bare meg.

Selvfølgelig er det en tid for alt. For å stabilisere sine følelsespektre, føle seg verdsatt og lyttet til og bli motivert til endring, kan man ha behov for flere forskjellige mennesker for hjelp. Men en ting er sikkert og det er at alle disse 3 elementene bør løses ved å ikke la klienten bli værende i offerollen.

Har du sett på Gift ved første blikk, har du garantert lagt merke til hvor stor avstand det ofte blir mellom parene. Hovedforankringen handler ofte om ubalanse hos en eller begge når det kommer til maskulin og feminin energi.

Det kommer helt tydelig frem som hovedårsaken til at mange single sliter i dag, og det er min erfaring også. Det har ingenting med manglende høyde eller kravstore kvinner å gjøre, men det har med manglende forståelse for generelle og individuelle behov.

Vi må lære mennesker hvordan gripe fatt i utfordringene sine.

Ingen lærer av å bli klappet på hodet. Det er en grunn til at vi ikke ønsker at ungene våre skal fortsette med smukk eller andre trøstende stimulanser fordi vi vet at det skaper en skadelig avhengighet. Å få bekreftelse fra en terapaut om at alle andre er problemet skaper den samme effekten.

Susanne snakker i artikkelen direkte til kvinnene som om deres krav og ønsker er årsaken til at stakkars Karsten ikke får seg dame.

https://www.dagbladet.no/tema/mann-under-180-slik-lykkes-du-med-dating/72378274#_=_

» Kvinner som krever høye menn søker trygghet, styrke og status. Noe er biologisk, noe er innlært. På tross av feminisme og likestillingsdebatt er kvinner fortsatt glade i å føle seg små og feminine noen ganger. Så, hvordan kan du som mann, fortsatt skape trygghet og vise styrke, hvis du ikke er over 1.8 meter?»

Denne påstanden viser at Susanne er ny i gamet. Hun har ikke sett på utviklingen over år, og har også kanskje truffet på single som har et spesifikk tankesett.

Kvinner søker etter høye menn fordi det skaper en trygghetsfølelse med automatikk i enkelte tilfeller. I andre tilfeller handler det om personlige preferanser på hva man liker utseendemessig.

Det er utrolig farlig å fortsette å putte kvinner i en bås som ditt og datt på bakgrunn av en såret manns følelser.

Susanne sier også at hun jobber sammen med Karsten om å hjelpe han skape sunne kriterier når han skal søke etter en kvinne. Dette for å passe på at han ikke blir brukt som sutteklut av kvinner, samtidig som Susanne selv er i ferd med å bli hans sutteklut.

Det Karsten bør lære om, er hva høyden KAN representere for kvinner, og hvordan han kan fremstille seg selv på en annen måte for å veie opp til det at han ikke har høyde som en av sine attraktive attributter.

Karsten bør også få klare og tydelige beskjeder om hva han må jobbe med for å kunne forstå kvinners behov bedre og dermed kunne møte de med en annen sinnstemning enn han gjør i dag.

Hverken kvinner eller menn er problemet i dagens datingsituasjon.

Individet og kunnskapen indivitet har er et problem. Våre automatiske reaksjonsmønstre skapes på bakgrunn av hva vi kan og hva vi har erfart, og det er vår jobb som terapauter eller rådgivere og gi innblikk i dette.

Å rette pekefingeren mot andre enn klienten er definitivt ikke måten å løse et problem. Problemet ligger i hver og en av oss, og det er hver og en av oss som må løse dette problemet.

For at vi skal få en god dialog med potensielle matcher, og selge oss inn på en god måte, må vi har en kunnskap i bunn vi ikke har i dag. Får man ikke den kunnskapen, men bare en bekreftelse på at det ikke er noe galt med en, så får man aldri gjennombrudd.

Mitt råd til Susanne eller Catrin Sagen eller andre typiske klappe klienten på hode terapauter er å slutte med det. Begynn å gi klienten verktøy til å skape løsninger ved å endre seg selv, kontra å bare lete videre etter noen som vil akseptere klienten som klienten er.

Det er i alle fall min tanke etter å ha hjulpet hundrevis av single få den kjæresten de ønsker seg.

Jeg tar gjerne i mot andre tanker om dette. Jeg er nok motpolen og ikke den rette for alle jeg heller, men hvis jeg velger å ha fokus på resultater er det de som velger å lytte til mine råd og ta tak i sine egne hindringer som får den langvarige relasjoner.

Karsten blir dumpet jevnlig. Ikke fordi han er noens sutteklut, men fordi han har emosjonelle hindringer i seg selv som gjør han upassende som en partner på lang sikt.

Det er ikke kvinnene som må endre seg for at Karsten skal bli likt, det er Susanne som må fikse Karsten. Jeg ønsker henne lykke til med det, eller kanskje hun skal holde seg til det hun faktisk har utdannet seg til?

Kategorier
Arbeidsledighet Arbeidsliv Samfunn Samfunnet

De vi har savnet mest, tjener minst!

Når vi fikk vite at frisørene igjen kunne åpne, så gikk det et lettelsesukk over hele landet. Jeg tror ingen av oss hadde forestilt oss at frisørene var de vi skulle savne mest i denne krisen. Men hvor mye blir frisørene satt pris sånn egentlig? I kroner og øre. Hva er det vi savner mest med frisørene og hva er verdien deres for oss, sånn utenom å klippe og farget håret vårt? Og sist men ikke minst, hvordan har staten EGENTLIG stilt opp for frisørene i denne krisen?

VI har savnet å farge og klippe håret. Men hvor stor verdi har de som gjør dette for oss i kroner og øre?
Vi har savnet å farge håret og klippe oss, men hvor stor verdi har de som jobber med dette for landet vårt i kroner og øre?

Frisører er tydeligvis viktigere enn vi har tenkt.

Vi har nok ikke verdsatt frisørene like mye som vi burde ha gjort tidligere. Det er kanskje litt sånn med ting vi bare gjør, men ikke tenker over hvor verdifullt det egentlig er for oss.

For det er jo ikke bare det å bli fine på håret vi har savnet.

👉Vi har savnet følelsen av å bli sett hos frisøren.

👉Vi har savnet de gode samtalene vi har der.

👉Vi har savnet det å føle oss mer vel i en verden hvor utseende har stor betydning for vår verdi.

Samtidig er det slik at frisører ikke blir verdsatt av landet de jobber for, eller jobben de gjør. Det virker ikke som at Norge AS ser verdien av frisørene annet enn at de er en tjeneste for at vi skal få klippet håret istedenfor å gjøre det selv.

De vi har savnet mest og snakket mest om, er nemlig også de som tjener minst som lærlinger, i følge denne oversikten fra Januar 2020:

https://frifagbevegelse.no/nyheter/nye-tall-sjekk-larlinglonna-i-44-yrker-6.158.670832.26e219eaeb

Er ikke det et tydelig signal fra Norge AS om at du ikke er viktig for landet ditt?

https://frifagbevegelse.no/nyheter/katrine-27-er-en-av-norges-darligst-betalte-larlinger-6.158.671091.23b1f9e865

Eller er det nok en gang slik at den verdien som frisører har, utenom den faktiske oppgaven ( å klippe hår) blir tatt under dugnadsånden som Norge AS sparer penger på? Les gjerne mer om det her: https://www.kritiskeane.no/2020/04/22/lille-speil-pa-veggen-der-hvem-er-viktigst-i-landet-her/

Men la oss først se på kompensasjonsordningen staten har gitt.

I denne artikkelen fra Nettavisen blir Norge AS fremstilt som en reddende engel for frisørene mens de ikke stiller opp for pilotene. Men er det egentlig sannheten?

https://www.nettavisen.no/okonomi/staten-verner-om-arbeidsplassen-til-18000-frisorer—uten-a-gi-ansatte-i-flyselskap-den-samme-tryggheten/3423957530.html?fbclid=IwAR35CgmF_86Xel_aYmpP4Ju-juMFn_F0FLLXBp8clL-yesHvdOFpG-2YIQw

Er kompensasjonsordningen som Norge AS fremlagt egentlig egnet for frisørene? Har Norge AS satt seg inn i utgifter og inntekter hos de små selvstendig næringsdrivende slik som f.eks frisører, hudpleiere eller meg som jobber som veileder og matchmaker digitalt? Vi som holder kostnadsnivået nede for å kunne leve av den lille lønna vi har?

Nei, definitivt ikke.

De fleste frisører får ikke kompensasjon.

Det kommer tydelig frem i gruppa «Ta vare på selvstendig næringdrivende gjennom corona-krisen» at de fleste ikke får kompensasjon.

Men det ser vi ingenting om i media. Hvorfor ikke? Hvorfor er det ingen som snakker om hvor tydelig det er at de som styrer landet vårt ikke har peiling på hvordan menneskene i landet de leder egentlig lever og jobber? Hvordan bedriftene deres styres og hva som fungerer og ikke fungerer?

Jeg håper noen tar tak i dette og virkelig snur landet vårt opp ned så all dritten nederst i kroker og kriker faller ned, og blir synlig. Alle de viktige detaljene som gjør at menneskene som bor i dette landet her ikke har det så bra som de burde.

Det er mentalt utfordrende nok å skulle leve opp til de forventningene samfunnet har blitt indoktrinert av, om vi nå ikke skal sette pris på de menneskene som bidra til å balansere det hele litt.

Nok en gang, jeg må flette inn grunnlønn.

For tenk hvis firsørene fikk 20.000 utbetalt hver måned som takk for den jobben de gjør for å skape gode følelser hos menneskene i landet vårt. I tillegg til lønnen de får for å faktisk klippe, farge, barbere osv.

Hvor mye hadde firsørene fått i lønn hvis den samfunnsnytten de har også hadde blitt betalt for?

Men hva skjer?

Norge AS anbefaler frisørene å helle øke prisene slik at du og jeg betaler for den ekstra kostnaden frisørene nå får.

Nok en gang utnytter Norge AS en situasjon til sin egen fordel. De har null utgifter men får større inntekter i form av skatter og avgifter ved økte omsetninger.

Spør du meg så er det noe som er ikke er som det skal eller burde være her. Noe vi har akseptert i alt for mange år. Verdien av oss selv. Verdien av det å stille opp for at Norge AS skal ha friske og fine mennesker og et godt land å bo i.

Frisørene sliter. Mange av de er selvstendig næringsdrivende som har få utgifter og faller dermed ut av de «gode» tiltakene Staten skryter av.

Hvis vi ser på utbetalingstallene til NAV ville staten spare 7,5 milliarder i måneden i direkte utbetalinger ved å gå over til en grunnlønn hvor alle voksne fikk 20.000 utbetalt hver måned, istedenfor penger fra nav.

Alle hadde fått sikret seg tak over hodet, mat på bordet og strøm, telefon klær. Fordi de bidrar til et bra samfunn via jobbene sine, aktivitetene de gjør, interessene de har, delinger av positivitet og omsorg.

Og i slike kriser som korona er, så ville alle hatt de pengene de får hver måned selv om de ikke hadde hatt lønn ut over grunnlønnen sin. Vi hadde klart oss likevel, og vi hadde sluppet styr med kompensasjonsordninger (som tydeligvis ikke fungerer uansett=

Gi meg gjerne tilbakemeldinger på hva du tenker.

Er det på tide at vi gjør noe? Jeg bare lurer…..

#heiagrunnlønn #nokernok