Kategorier
Mestringsfølelse Samfunn Selvfølelse

Hvorfor vi bør slutte å hylle mennesker som har mestret noe.

Når du jobber med mennesker rundt et tema som kan være veldig sårbart, får du innblikk i hvordan mennesker virkelig har det. Med seg selv og med livet de lever. I tillegg får du innblikk i hvordan vi mennesker dømmer andre mennesker som beundringsverdige og ikke, ut i fra hva vi har blitt opplært i at er bra og ikke bra. Og der er min personlige mening at vi har et kjempe problem!

Halve livet har jeg bodd i et land hvor det hele tiden blir sagt at «Det er typisk norsk å være god». Mestring av noe har alltid gjort helter av Nordmenn i sitt eget land.

Vi måler mennesker som bra menneske ut i fra prestasjon, noe som får veldig mange bra mennesker til å føle at de ikke mestrer livet. At de ikke er bra nok. Fordi det å være et bra mennesker ikke blir sett på som en prestasjon i seg selv. Du må liksom har gjort større enn «bare det» for å utmerke deg.

Om du har vunnet OL gull, kommet deg gjennom spiseforstyrrelse, skapt et millioninntekts-selskap, hjulpet 1000 barn i Afrika, eller gjort noe annet som har fått deg i media, så får du ikke en automatisk hyllest av meg.

Det gjør deg definitivt ikke til et bedre menneske enn alle andre mennesker på denne jorden. Det er ikke der det å være god og et bra menneske ligger, og det tror jeg det er på tide at vi begynner å blitt opptatt av.

Ja, det kan være inspirerende og motiverende å se at mennesker kommer seg gjennom og lykkes med noe de har satt seg som mål å lykkes med. Det kan gi motivasjon til å fortsette å gjøre en ekstra innsats i noe, fordi man ser det er mulig. Samtidig er det veldig feil at et menneske skal bli sett på som sterk og bra fordi det har oppnådd noe.

Vi mennesker oppnår noe hver eneste dag bare ved å leve. Bare ved å si hei til noen på bussen. Bare ved å sende en melding til noen vi er glad i. Bare ved å gå på jobb for å bidra til at vi kan ha tak over hodet og mat på bordet.

Helten som bør hylles er i mine øyne den som er ærlig.

Uansett hvor i livet personen er, eller hva personen har av kvaliteter, egenskaper, holdninger og verdier så er det å tørre å være ærlig virkelig noe å hylle. Det å være ærlig om hvordan man har det og hva man føler, tenker og tror er en vanvittig bragd i dag.

Fordi er du ærlig vil du måtte utlevere tanker og følelser som ikke har den suksesshistorien vi alle ønsker å høre. Du må utlevere råmateriale som ikke er et ferdig produkt, eller et i manges øyne pent produkt. Det vekker følelser som er både positive og skaper beundring, men som også til tider kan vekke avsky og skape dømmende tankesett.

Å være ærlig er tøft, rått og beundringsverdig uansett i mine øyne. Og hvis vi begynner å sette pris på de som tør være ærlige vil det å være modig bli viktigere enn det å mestre. Vi trenger ikke mestrenes mestre, vi trenger ikke å sette mennesker på pidestal for personlige prestasjoner. Vi trenger å fremheve mennesker som bidrar til at andre skal ha det bra og har fokus på mestring hos andre og ikke seg selv.

Det er kanskje typisk norsk å være god, men la oss begynne å vektlegge det å være god som det å være ærlig, raus, forståelsesfull, inkluderende og åpenhjertelig.

God Jul 💕

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.