Kategorier
Arbeidsliv Samfunnet Selvstendig næringsdrivende

Er det greit å kjøpe seg fri fra personlig ansvar for 30.000 kroner?

I disse krisetider sliter selvstendignæringsdrivende enormt. De ser hvor store forskjeller det er for de som både er arbeidsgivere og arbeidstakere, kontra de som leier seg inn hos andre for å få inntekten sin. Hylekoret forteller oss at vi er dumme som ikke er AS og kan takke oss selv. Men hvorfor har vi egentlig selskapsformen ENK når ingen egentlig bør bruke den? Og burde man egentlig ha lov til å drive AS når man bare er seg selv?

Argumentet om å slippe å være personlig ansvarlig skurrer i mine ører.

Nå skal ikke jeg påberope meg å være den som kan mest om lover og regler og regnskap, og jeg vil si at det kan være det er mye i denne bloggposten her som er feil. Arrester meg da på det. Det er viktig at ting blir lagt frem som det er, og ikke som man tenker og tror at det er.

Samtidig er det noe som skurrer i mine ører og det har det vært i mange år nå. Helt siden jeg gikk fra ENK og startet mitt første «skikkelige» selskap som var et DA i 2003. Det gikk dundrende konkurs i 2005. Det samme gjorde AS’et som jeg startet i 2015 2 år senere. Gjelden fra DA måtte jeg betale. Gjelden fra AS’et slapp jeg unna.

Jeg kjenner jeg får vondt i magen når jeg leser artikler som dette:

https://e24.no/naeringsliv/i/50gmPe/ventet-seks-maaneder-paa-varene-saa-gikk-selskapet-konkurs

Fordi jeg vet hvor sykt tøft det er å være ansvarlig for at mange mennesker taper sparepengene sine og det ikke er noe man kan gjøre. Samtidig stod jeg i samme situasjon i 2017 og gjorde det jeg kunne for å hjelpe både kunder og ansatte. Mitt valg var å føre over selskapet til ny eier. Vi ble med på lasset hele gjengen. Ny eier slo selskapet konkurs en måned senere og startet opp sammen med en ny person og tok med seg den ansatte i Oslo og kontoret i Oslo inn i det nye selskapet. Pluss kundedatabaser og alt jeg hadde bygd opp i 5 år.

Men sånn er livet. Sånn er der å drive business. Man går på noen smeller og man lærer.

Burde jeg også vært ansvarlig for mine kunders sparepenger når jeg gikk konkurs i 2017, nei jeg synes ikke det. Fordi jeg drev et selskapet med flere ansatte kontorer i to byer og det å tørre å satse det bør man faktisk få litt igjen for.

Samtidig så er det stor forskjell på det å drive et stort selskap som jeg gjorde da, og å drive for meg selv slik som jeg gjør i dag. Derfor valgte jeg også ENK når jeg bestemte meg for å bare drive for meg selv.

Forskjell på salg av tjeneste og salg av varer, og forskjell på salg av tjenester via flere ansatte og salg av tjenester alene.

Det er annerledes med tjenester og varer. Det er lettere å kunne levere noe som jeg produserer selv, uten materiale, kontra å skulle skaffe møbler til kunder når det ikke er penger til å lage møblene som er bestilt.

Det er også forskjell fra å levere seg selv som tjeneste kontra å være et mellomledd mellom en leverandør og kunde. Mellomledd mellom leverandør og kunde er du også hvis du driver et selskap med ansatte som leverer tjenesten til kunden. Slik jeg gjorde.

Derfor er spørsmålet mitt:

Er det greit at vi som driver med tjenester kan få oss et AS for å slippe å være personlig ansvarlig hvis selskapet går dårlig?

Mange små bedrifter blir slått konkurs fordi skatte etaten ikke har fått pengene sine. Forskjellen er at via ENK så blir du ansvarlig for å betale disse pengene uansett. Via AS slipper du. Selv om det er du alene som driver selskapet.

Skal man slippe unna gjeld fordi man har et AS når man egentlig er selvstendig næringsdrivende og kunne hatt et ENK?

I stedenfor å gjøre rettighetene i et ENK mer rettferdig valgte staten å gjøre det lettere å etablere et AS for en del år siden. Fra 100.000 i egenkapital til 30.000. Mitt spørsmål er hvorfor? Hvorfor vil staten ha mange inn på AS kontra ENK og hvorfor skal vi i det hele tatt ha ENK når forholdene er så dårlige for de som driver det?

At risikoen endrer seg ved endring av selskapsform når man jobber for seg selv synes jeg skurrer, men det skurrer enda mer at man kan drive både ENK og AS når man egentlig jobber for seg selv.

Kom gjerne med gode svar til meg, for dette synes jeg er veldig rart.

Grunnlønn for å starte ENK men personlig ansvar hvis det ikke går bra.

Jeg er for bedre rettigheter til ENK. Jeg er også for at det å skulle starte ENK ikke skulle være så skremmende som det er i dag.

Hva hvis alle som startet ENK kunne fått en automatisk økonomisk støtte i form av grunnlønn fra staten de to første årene man driver?

I dag har vi mulighet til å søke om etablerer støtte via NAV, men det er mange men, med den støtten. Fordi mange ikke får denne støtten går mange glipp av den grunnlønnen som jeg ser kan være nødvendig for å kunne lykkes.

Det er jo ganske rart at vi forventer at noen skal starte for seg selv, og så skal kundene komme fra dag en? Eller at man skal måtte låne masse penger for å sikre penger til mat, hus og strøm de første to årene man driver (som er tiden man mener det tar å bygge seg opp).

Hadde man hatt en grunnlønn i disse to årene kunne man brukt det som kommer inn i bedriften til å statbilisere og bygge opp inntektene.

Jeg føler også at man glemmer hva det er en selvstendignæringsdrivende frigjør staten når man satser for seg selv.

I dag er det over 400.000 arbeidsledige i landet vårt. Tenk hvis alle de hadde fått mulighet til å få en grunnlønn på 20.000 i måneden fra de startet ENK og prøvd å selge sine tjenester til privatpersoner kontra å få arbeidsledighetstrygd eller sosial stønad?

Vi tar en risiko, burde vi ikke få en god start for den risikoen vi får? Kontra å investere 30.000 for å slippe å betale gjelden vi eventuelt opparbeider oss?

Igjen, jeg bare spør, og jeg håper på svar. 🙏

6 svar til “Er det greit å kjøpe seg fri fra personlig ansvar for 30.000 kroner?”

Kjempebra skrevet. Tror det offentlige er redd for at noen skal utnytte systemet. Etter 2 år er det bare å avvikle og starte noe nytt. Men 20’ er kanskje ikke nok til å friste noen til å lure….og det er ikke helt riktig at du fritas helt for ansvar i et AS. Jeg drev et AS sammen med 1 til som ble avviklet. Regnskapsfører avviklet for oss. Så glemte regnskapsfører å sende inn nulloppgave for mva for 4. kvartal og vi fikk bot på 6000kr fra skatteetaten. Det var ingen penger å hente til å betale boten så jeg kontaktet skattektr og sa som det var. Men det godtok de ikke og sa at bota skulle betales, og hvis ikke ville de gå på styreleder(meg) for å få inn pengene. Så som styreleder har du fortsatt et ansvar. Vi betalte bota, skrev klage og fikk igjen pengene.

Tusen takk for oppklaring og detaljer Det synes jo jeg egentlig er bra, men det var i mine øyne revisor som burde betalt og ikke du.

Men argumenter for å ikke ha grunnlønn i 2 år faller vel litt vekk når man via AS kan starte opp dagen etter i nytt AS og bli fratatt mye av ansvaret på nytt.

I tråden inne i Facebook gruppen for selvstendig næringsdrivende ser jeg tydelig hvor stor forskjell 20.000 skattefrie kroner hadde utgjort for mange som driver ENK i dag. Jeg krysser fingrene.

Svar

Tror hovedgrunnen til at staten gikk ned fra 100 000 til 30 000 i aksjekapital var å få ned antallet nordmenn som bare opprettet et NUF* selskaper for noen tusenlapper.

*Norskregistrert utenlandsk foretak

Staten ønsker antagelig å ha bedre kontroll på selskapene, spesielt skattemessig. De har mindre innsynsrett i et morselskap som er utenlands, samt at det er mindre krav til til årsregnskap / revisjonsplikt i NUF enn et nors AS.

NUF selskaper har/hadde også et ‘rykte’ på seg at det ble unndratt skatt. Antagelig har staten et ønsker å få inn disse pengene.

Men, det har kommet mer regler (iallfall forslag) om flere krav til NUF selskaper.

Kilde: https://www.infotjenester.no/artikler/nuf-selskaper-unndrar-skatt/ 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.