Kategorier
Samfunnet Selvfølelse Singelliv

Når terapauter jobber for å gi klienten gode følelser fremfor gode løsninger.

I Dagbladet denne uken kunne vi lese om stakkars Karsten som er ufrivillig singel og har søkt råd hos en ganske typisk norsk terapaut (hvis du spør meg) Problemet er i mine øyne ikke at Karsten har søkt råd. Det er heller ikke kvinnene som tilsynelatende ikke vil gi Karsten en sjanse fordi han er under 180 høy. Problemet er i mine øyne Susanne, en typisk norsk terapaut som har fokus på å bedre klientens følelser kontra å finne en løsning på problemet.

La meg klappe deg litt på hodet så blir alt så mye bedre. Eller blir det det?

Klapping på hodet er et velkjent fenomen. Det er litt som å gi pasienter med fysisk smerte smertestillende og så sende de hjem igjen.

Og ja, det provoserer meg. Det provoserer meg stort. På samme måte som det provoserer meg at media bruker parterapauter og sexologer til å gi datingråd. Men det er annen bloggpost, og ikke det jeg skal ha fokus på i denne.

Klappingen på hodet er provoserende for meg, fordi jeg ser den negative effekten av den daglig. Single som benytter meg som også benytter psykologer opplever jeg at oftere opprettholder offerollen enn de som snakker med meg og bare meg.

Selvfølgelig er det en tid for alt. For å stabilisere sine følelsespektre, føle seg verdsatt og lyttet til og bli motivert til endring, kan man ha behov for flere forskjellige mennesker for hjelp. Men en ting er sikkert og det er at alle disse 3 elementene bør løses ved å ikke la klienten bli værende i offerollen.

Har du sett på Gift ved første blikk, har du garantert lagt merke til hvor stor avstand det ofte blir mellom parene. Hovedforankringen handler ofte om ubalanse hos en eller begge når det kommer til maskulin og feminin energi.

Det kommer helt tydelig frem som hovedårsaken til at mange single sliter i dag, og det er min erfaring også. Det har ingenting med manglende høyde eller kravstore kvinner å gjøre, men det har med manglende forståelse for generelle og individuelle behov.

Vi må lære mennesker hvordan gripe fatt i utfordringene sine.

Ingen lærer av å bli klappet på hodet. Det er en grunn til at vi ikke ønsker at ungene våre skal fortsette med smukk eller andre trøstende stimulanser fordi vi vet at det skaper en skadelig avhengighet. Å få bekreftelse fra en terapaut om at alle andre er problemet skaper den samme effekten.

Susanne snakker i artikkelen direkte til kvinnene som om deres krav og ønsker er årsaken til at stakkars Karsten ikke får seg dame.

https://www.dagbladet.no/tema/mann-under-180-slik-lykkes-du-med-dating/72378274#_=_

» Kvinner som krever høye menn søker trygghet, styrke og status. Noe er biologisk, noe er innlært. På tross av feminisme og likestillingsdebatt er kvinner fortsatt glade i å føle seg små og feminine noen ganger. Så, hvordan kan du som mann, fortsatt skape trygghet og vise styrke, hvis du ikke er over 1.8 meter?»

Denne påstanden viser at Susanne er ny i gamet. Hun har ikke sett på utviklingen over år, og har også kanskje truffet på single som har et spesifikk tankesett.

Kvinner søker etter høye menn fordi det skaper en trygghetsfølelse med automatikk i enkelte tilfeller. I andre tilfeller handler det om personlige preferanser på hva man liker utseendemessig.

Det er utrolig farlig å fortsette å putte kvinner i en bås som ditt og datt på bakgrunn av en såret manns følelser.

Susanne sier også at hun jobber sammen med Karsten om å hjelpe han skape sunne kriterier når han skal søke etter en kvinne. Dette for å passe på at han ikke blir brukt som sutteklut av kvinner, samtidig som Susanne selv er i ferd med å bli hans sutteklut.

Det Karsten bør lære om, er hva høyden KAN representere for kvinner, og hvordan han kan fremstille seg selv på en annen måte for å veie opp til det at han ikke har høyde som en av sine attraktive attributter.

Karsten bør også få klare og tydelige beskjeder om hva han må jobbe med for å kunne forstå kvinners behov bedre og dermed kunne møte de med en annen sinnstemning enn han gjør i dag.

Hverken kvinner eller menn er problemet i dagens datingsituasjon.

Individet og kunnskapen indivitet har er et problem. Våre automatiske reaksjonsmønstre skapes på bakgrunn av hva vi kan og hva vi har erfart, og det er vår jobb som terapauter eller rådgivere og gi innblikk i dette.

Å rette pekefingeren mot andre enn klienten er definitivt ikke måten å løse et problem. Problemet ligger i hver og en av oss, og det er hver og en av oss som må løse dette problemet.

For at vi skal få en god dialog med potensielle matcher, og selge oss inn på en god måte, må vi har en kunnskap i bunn vi ikke har i dag. Får man ikke den kunnskapen, men bare en bekreftelse på at det ikke er noe galt med en, så får man aldri gjennombrudd.

Mitt råd til Susanne eller Catrin Sagen eller andre typiske klappe klienten på hode terapauter er å slutte med det. Begynn å gi klienten verktøy til å skape løsninger ved å endre seg selv, kontra å bare lete videre etter noen som vil akseptere klienten som klienten er.

Det er i alle fall min tanke etter å ha hjulpet hundrevis av single få den kjæresten de ønsker seg.

Jeg tar gjerne i mot andre tanker om dette. Jeg er nok motpolen og ikke den rette for alle jeg heller, men hvis jeg velger å ha fokus på resultater er det de som velger å lytte til mine råd og ta tak i sine egne hindringer som får den langvarige relasjoner.

Karsten blir dumpet jevnlig. Ikke fordi han er noens sutteklut, men fordi han har emosjonelle hindringer i seg selv som gjør han upassende som en partner på lang sikt.

Det er ikke kvinnene som må endre seg for at Karsten skal bli likt, det er Susanne som må fikse Karsten. Jeg ønsker henne lykke til med det, eller kanskje hun skal holde seg til det hun faktisk har utdannet seg til?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.